Sykelønnsreformen som aldri kom

Den norske sykelønnsordningen har vært fredet siden den ble innført for 40 år siden. Hvis IA-avtalen hadde fungert som den skulle, kunne den årlige sykelønnsregningen vært kuttet med rundt fire milliarder i året. 

  • Mari Hansen Ingleson
Publisert:

Der våre naboland har lagt seg på en strammere linje for sykepenger, har Norge heller innført avtalen om et inkluderende arbeidsliv. IA-avtalen legger vekt på ikke-økonomiske virkemidler, som tilpasning på arbeidsplassen og tettere oppfølging.

Modellen koster Norge dyrt.

Sykelønnsutgiftene var på 39,3 milliarder i 2018. Etter alderspensjon og uføretrygd er det den tredje største utgiften til NAV.

De to siste tiårene har flere ekspertutvalg sett på løsninger for å få ned sykefraværet, og de har alle pekt på å bruke økonomiske virkemidler.

Fagbevegelsen satte derimot en stopper for alle forslagene som kom fra Stoltenberg-regjeringene på 2000-tallet.

I dag er det ingen partier på Stortinget som ønsker å røre ordningen.

Hva skjedde med reformen som aldri ble noe av?

Manglende resultater

– Vi har et høyt sykefravær i Norge sammenlignet med andre land. Mens Sverige og Nederland fikk redusert sykefraværet tidlig på 2000-tallet, har det forblitt høyt i Norge, sier Steinar Holden, professor ved UiO.

Han påpeker at den norske sykepengeordning er svært sjenerøs, noe som trolig bidratt til det høye fraværet.

Den første IA-avtalen ble vedtatt for perioden 2001 til 2005 med tre hovedmål. Sykefraværet skulle ned med 20 prosent, flere med funksjonsnedsettelse skulle få mulighet til å arbeide, og man skulle øke den gjennomsnittlige pensjonsalderen.

Dersom man ikke klarte å oppnå målene med de avtalte virkemidlene, skulle avtalen opphøre. Med mindre arbeidslivets parter og regjeringen blir enige om noe annet. Avtalen har siden blitt reforhandlet hvert fjerde år.

– Sykefraværet har vært relativt stabilt gjennom de siste to tiårene. Det gikk noe ned i IA-avtalens første periode, men siden 2012 har fraværsnivået vært veldig stabilt, sier Holden.

Steinar Holden ledet sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe. De leverte sin rapport til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, i mars i år.

I den første IA-perioden ble sykefraværet redusert med om lag 10 prosent. Å redusere de resterende 10 prosentene, som i dag koster staten rundt 4 milliarder kroner i året, har vært et mål siden 2005.

– IA-avtalene ble innført med en tydelig intensjon om reduksjon i sykefraværet. Det har vært gode resultater i enkelte bransjer, men samlet kan vi ikke se noen stor effekt, sier Holden.

Den tredje i rekken

Holden leder sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe, som blant annet skal se på nye løsninger for sykelønnsordningen. Utvalget foreslår å redusere kompensasjonsgraden med 20 prosent etter seks måneder fravær, og gi arbeidsgiver deler av ansvaret for å dekke utbetalingene ved langtidsfravær.

Holden sitt ekspertutvalg er det tredje i rekken de siste 20 årene.

I 2010 leverte et utvalg ledet av seniorforsker Arnstein Mykletun en rapport med forslag om å redusere kompensasjonsgraden til 80 prosent, og gi arbeidsgiver opp til 20 prosent av ansvaret for utbetalingene, etter åttende uke.

I 2000 leverte daværende fylkesrådsmann i Lier, Matz Sandman, en rapport som mente en løsning var å redusere sykelønnen med 20 prosent de første 16 dagene, og at arbeidsgiver skulle dekke halvparten av sykelønnskostnaden fra dag én og ut sykdomsperioden.

Hverken Sandman eller Mykletun fikk gjennom de økonomiske virkemidlene for å få ned sykefraværet.

Les på E24+

Politikernes sykmeldinger: Full lønn, ingen oversikt og ingen krav om oppfølging

Civita: Finnes nok forskning

Lars Kolbeinstveit, rådgiver i Civita, mener vi ikke kommer til å få en ordentlig debatt om økonomiske prioriteringer så lenge vi har mulighet til å bruke så mye oljepenger.

– På et knapt statsbudsjett burde man ikke prioritere en så raus ordning. Det finnes viktigere offentlige oppgaver, sier han.

Kolbeinstveit mener det begynner å være på tide å vurdere hvor mye mer penger vi skal bruke på forskning som kommer frem til at økonomiske incentiver er det beste middelet for å få ned sykefraværet.

– Når skal vil begynne å bruke all denne solide og omfattende forskningen til noe? skriver Kolbeinstveit i Minerva.

LO bremset endringer

Kolbeinstveit i Civita forteller at Stoltenberg sin første regjering prøvde å utvide arbeidsgiver sitt ansvar i 2006. Daværende LO leder, Gerd-Liv Valla, satte en stopper for forslaget.

– Kritikken var fullstendig overdrevet. Det skremte nok politikere både til høyre og venstre for å prøve å få endret noe i lang tid, sier Kolbeinstveit.

Stein Reegård var sjeføkonom i LO ifra 1993 til 2017. Han vil ikke kalle det som skjedde i 2006 for en stor konflikt.

– Det var egentlig bare ett møte hvor LO-lederen satte ned foten. Regjeringen hadde et forslag som brøt med IA-avtalen. Men det ble slått stort opp i mediene, sier Reegård.

Han forklarer at IA-avtalen var en gjeldende avtale mellom de tre partene i arbeidslivet, og at ingen syntes det var et klokt trekk at regjeringen vurderte endringer uten å snakke med de andre partene.

Gerd-Liv Valla satte også en stopper for endringer av sykelønnsordningen i 2001. VG skrev at hun som LO-nestleder truet med generalstreik, og at LO ikke ville bidra i valgkampen.

Statsminister Jens Stoltenberg, arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og LO-leder Gerd-Liv Valla kunne senere i 2006 fortelle at regjeringen og partene i arbeidslivet hadde blitt enige om andre tiltak enn innsparinger i sykelønnsutbetalingene.

– Et forslag det er mulig å vedta

Holden, professor ved UiO, tror grunnen til at ordningen har stått urørt så lenge er at de mest aktuelle endringene ville ha ført til økte kostnader for virksomheter og ansatte med høyt sykefravær.

– Vi foreslår en omlegging av sykepengene, slik at arbeidsgiver betaler mer for langtidsfravær, og til gjengjeld mindre for korttidsfravær, sier Holden.

Han forklarer at det vil gi økte kostnader for virksomheter med mye langtidsfravær. Men det vil samtidig gi dem klare incentiver til tiltak for å redusere langtidsfraværet.

– Jeg tror forslaget vi har kommet med er mulig å vedta, og at det vil redusere fraværet. Vi foreslår noen lettelser og noen innstramminger, både for arbeidstager og arbeidsgiver, sier Holden.

Les på E24+

Så mye – eller lite – har Aleris profittert på norsk velferd

Uaktuelt å bryte IA-avtalen

Andre nestleder i LO, Roger Haga Heimli, er ikke enig med Holden.

– Utvalgets egne beregninger viser at de foreslåtte tiltakene innebærer et kraftig kutt i sykelønnen. Det er usosialt, urettferdig og lite målrettet, og ikke noe LO kan akseptere, sier Heimli.

2. nestleder i LO forteller at vi kan sykelønnsordningen er en av grunnene til den høye sysselsettingen i Norge.

Heimli legger til at arbeidslivspartene og myndighetene nylig har inngått en ny IA-avtale som inkluderer sykelønnsordningen. For LO er det ikke aktuelt å endre den.

– De fleste har fått øynene opp for at kutt i sykepengene til arbeidstagerne vil ramme sosialt urettferdig, sier han.

Han legger til at han tror det er en økende forståelse for hvor viktig sykelønnen er for sysselsettingen.

– Vi har høy sysselsetting i Norge, og inkluderer mange med høyt fravær i arbeidslivet. Å inkludere flere i arbeidslivet er et viktig politisk mål, sier Heimli.

Heimli er også uenige i beskrivelsen av IA-avtalens resultater så langt.

– Vi har kommet godt over halvveis til målet på 20 prosent nedgang, sier Heimli.

Les på E24+

Halve Norge «naver». Er det så ille?

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Sykefravær

Flere artikler

  1. Økonomer etterlyser større tiltak: – Ikke veldig aggressive

  2. Jobbekspertene: Kan sjefen kreve at jeg må ringe hvis jeg er syk?

  3. NHO frykter mer sykefravær – vil ha regjeringen på banen

  4. Ser ikke arbeiderne for vanlige folk

  5. Forhandlingene om statsbudsjettet løftes til partiledernivå

  6. – I praksis er dette en nedstenging av bransjene som lever av å samle folk