Norske vann- og avløpssystem i kraftig forfall – varsler gebyrsjokk for hele landet

Flere aktører slår alarm om et «enormt etterslep» i vann- og avløpssystemet i kommunene. Det må innbyggerne betale for å rette opp i. I dag betaler en vanlig norsk husstand i snitt 10.000 kroner i året for disse tjenestene. Om 20 år kan prislappen være på 30.000.

SKJULT: Over bakken kjører Flytoget. Under bakken sørger operatører, ingeniører og et komplekst system for rent vann i springen og muligheten til å skylle ned etter et toalettbesøk.

Odin Jæger, E24
  • Amalie Frøystad Nærø
  • Odin Jæger (foto)
Publisert:

Flere kokevarsler, stadig flere hendelser, flere brudd på vannledninger, byggestopp og mer forurensing i elver og innsjøer kan bli fremtiden dersom man ikke tar grep, mener vann- og avløpsbransjen.

– Vi kan ikke underslå alvoret, sier direktør Thomas Breen i bransjeorganisasjonen Norsk Vann til E24.

Det er norske kommuner som har ansvar for at innbyggerne har rent vann i springen, og at avløpsvannet blir renset godt nok. Men i altfor mange år har dette området blitt underinvestert i, mener bransjeorganisasjonen Norsk Vann.

Konsekvensen er det som blir beskrevet som et «enormt etterslep» ved norske renseanlegg.

– Vi har vært underfinansiert, så vi har ikke vedlikeholdt anlegget så godt som vi burde, sier daglig leder i det interkommunale selskapet Nedre Romerike Avløpsselskap (NRA) og Nedre Romerike Vannverk (NRV), Thomes Trømborg.

Les på E24+

I framtida kan han få oppdrag på vindturbinar på størrelse med oljeplattformer

70-TALLET: Til tross for noen oppgraderinger, er store deler av anlegget til NRA som det var for rundt 40 år siden, forteller utviklingssjef Gunnar Bjørnson.

Odin Jæger, E24

Milliardbehov

Langt inne i fjellet, mange meter under bakken under Strømmen sentrum, ligger anleggene til NRA/NRV.

Her sørger selskapene for rent vann og et fungerende avløpssystem til 170.000 mennesker i flere store kommuner på Østlandet.

– Vi står ganske godt nede i gjørma – som de aller fleste. Vi har en plan, men det koster voldsomt mye penger å rette opp i etterslepet. Det er penger som vi ikke har i dag, sier Thomes Trømborg i NRA/NRV.

Les også

Regjeringen tvinger 101 kommuner til kutt: Her skrelles eiendomsskatten mest

NYTT OG GAMMELT: Til det første og nyeste anlegget kommer urenset avløpsvann. Her fjernes de største partiklene, før vannet sendes videre til biologisk rensing. Dette skjer i det gamle bassenget, som ikke er oppgradert siden renseanlegget åpnet i 1972. Prisen på det nye anlegget, som var ferdig i fjor, var rundt 50 millioner kroner.

Odin Jæger

I mange år har det blitt investert for lite penger i oppgraderinger og drift av renseanlegget, mener selskapet. Nå varsler de at vannbehandlingsanlegget ikke har tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtiden. Samtidig viser de til stadig flere og strengere krav fra myndighetene.

– Avløpsdelen er mer nedslitt. Det er et 70-tallsanlegg som bærer preg av å være et 70-tallsanlegg, sier avdelingsleder og utviklingssjef Gunnar Bjørnson.

De neste 16 årene har NRA/NRV et samlet investeringsbehov på 5,5 milliarder kroner, ifølge selskapets hovedplanen.

– Vi har et gammelt anlegg som må fornyes. Vi må øke produktiviteten på grunn av befolkningsvekst og klimaendringer, sier daglig leder Trømborg.

Les på E24+

Slik preges nordmenns lommebok etter to runder med Erna Solberg

SLAM: I en enorm tank samler såkalte biomedier av plast opp slampartikler. Prosessen fører til at slammet samler seg sammen til tørre klumper, som til slutt faller ned til bunnen av tanken.

Odin Jæger

Trømborg mener finansieringsmetoden til norske vannverk og renseanlegg gjør det umulig å planlegge frem i tid.

Han viser til at mye av det som foregår skjer inne i lukkede anlegg som det er vanskelig å få tilgang til, og at det igjen fører til at man først og fremst prioriterer opprustning av det man kan se med «det blotte øyet».

– Istedenfor å åpne opp en tank for å se hvordan det står til inne i den, så går det til det stopper. Da blir det en dyr vedlikeholdskostnad etterpå, der det er armer og bein for å få ting til å henge sammen – istedenfor at man har et planlagt vedlikehold.

FORFALL: Norsk Vann betegner etterslepet i norske vann- og avløpssystem som «enormt».

Odin Jæger, E24
Les også

Dette er statens inntekter og utgifter i 2021

Dramatisk økning

Ifølge nye tall vil investeringsbehovet i kommune-Norge de neste 20 årene ligge på minst 323 milliarder kroner. Det viser en ny rapport Norconsult og Sintef har laget på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann, som eies av kommunene.

– Hvis vi skal klare det, vil normalgebyret for en norsk husholdning ligge på rundt 33.000 kroner. Noen steder kan det komme opp i 45.000, sier Thomas Breen i Norsk Vann.

Til sammenligning ligger dette gebyret i dag i gjennomsnitt på 10.000 kroner per husholdning.

– Da har vi skapt en utfordring der lavinntektsfamilier åpenbart vil merke tøffe prioriteringer som en konsekvens, sier Breen.

I Norge er vann- og avløpstjenester finansiert gjennom såkalt «selvkost». Det vil si at innbyggerne selv betaler for det det koster å drifte anleggene – gjennom kommunale avgifter.

BEKYMRET: Daglig leder Thomes Trømborg i NRA/NRV (t.v.), direktør Thomas Breen i Norsk vann, kommunikasjonsrådgiver Frode Skår og utviklingssjef i NRA/NRV, Gunnar Bjørnson i renseanlegget under Strømmen sentrum.

Odin Jæger, E24

Mener gebyrene har vært for lave

Lørenskog er en av kommunene som har vann- og avløpstjenester fra NRA/NRV. Neste år varsler kommunen et gebyrhopp på 49 prosent på vann og 10 prosent på avløp, opplyser kommunen til E24.

Dermed vil det årlige normalgebyret for vann og avløp ligge på rundt 9.677 kroner per husstand, mot dagens gebyr på 7.671 kroner.

Og høyere kan det bli:

Ifølge Helland har 20 prosent av ledningsnettet til Lørenskog kommune et «akutt behov for rehabilitering».

Kommunens prognoser sier at gebyret om tre år ligger på 12.000 til 13.000 kroner.

– At tallet blir høyere fremover, det blir det. Innbyggerne må forberede seg på høyere gebyr fremover. Fordelen er tryggere vann og avløpsnett, som også er bedre for miljøet, sier kommunaldirektør Knut Edvard Helland.

ØKER GEBYR: Kommunaldirektør Teknisk, Knut Edvard Helland, i Lørenskog vedgår at kommunen har rehabilitert for lite på vann- og avløpssiden.

Lørenskog kommune

Han mener at gebyrene generelt har vært for lave, og at kommunen har rehabilitert for lite.

– Man har ønsket å unngå høyere kostnader for innbyggerne. Vann og avløp ligger under bakken, og folk merker ikke leveransen før den stopper opp.

Les også

Ferske tall fra Gjeldsregisteret: Her er forbruksgjelden størst

Bekymret

Norsk Vann mener kommuner står overfor en «enorm utfordring» de neste årene, og at dette området må få mer politisk oppmerksomhet nasjonalt.

– Vann og avløp er samfunnskritisk. Storsamfunnet har feilet. Vi har en generasjon bak oss som har betalt for lite, som neste generasjon nå må betale etterslepet på, sier Thomas Breen.

Både han og Thomes Trømborg i NRA/NRV frykter konsekvensene for bransjen fremover.

– Vi er bekymret. Det er ikke sånn at vi ikke sover om natten, men hvis vi ikke får større fokus på dette fra myndighetshold, vil vi begynne å sove dårlig om natten, sier Trømborg.

Her kan du lese mer om

  1. Vann og avløp
  2. Lørenskog
  3. Befolkningsvekst
  4. Forurensing
  5. Rehabilitering
  6. Kommuner
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Kappløpet mot klimaendringene

  2. Kraftig salgsvekst for sport og fritid på nett i coronatiden

  3. I kampen mot den særegne norske formuesskatten bør by og land stå hand i hand

  4. Annonsørinnhold

  5. Nytt dagligvaretilsyn får 6,5 millioner for å håndheve god handelsskikk

  6. Uvanlig boligprisvekst i september