Entreprenørånden i Norge har våknet til nytt liv

Ferske tall fra Global Entrepreneurship Monitor (GEM) viser klare tegn på at gründerånden i norsk næringsliv har opplevd et oppsving i løpet av de siste par årene.

  • Lars Peder Nordbakken
    Lars Peder Nordbakken
    Økonom i den liberale tenketanken Civita
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

GEM er den mest omfattende internasjonale forskningsbaserte undersøkelsen av entreprenøriell aktivitet, med hovedvekt på etablering og oppstart av nye virksomheter. De årlige rapportene bygger på landsrepresentative undersøkelser som kartlegger omfanget og viktige kjennetegn ved entreprenørskapet i ulike land. Med unntak for årene 2015-2018 har Norge deltatt i GEM-undersøkelsene helt siden starten i 2000.

Det viktigste og mest overgripende målet på samlet entreprenøriell aktivitet i tidlig fase (TEA) gjenspeiler andelen av befolkningen mellom 18 og 64 år som enten deltar i oppstarten av et nytt foretak eller leder/eier et foretak som er yngre enn 3 ½ år. I perioden 2000-2008 lå Norges TEA-score relativt stabilt på rundt 8 prosent, omtrent dobbelt så høyt som Sverige. Deretter falt Norges TEA-score jevnt til et foreløpig lavmål på 5,6 prosent i 2014. Samtidig økte Sveriges TEA-score jevnt og trutt til over 8 prosent, og har siden holdt seg på omtrent dette nivået til og med den siste målingen i 2020. Tallene for 2020 viser gledelig nok at Norge på nytt er på høyde med Sverige, med 7,6 prosent mot Sveriges 7,3 prosent.

Noe positivt har derfor skjedd med entreprenørånden i Norge i løpet av de seneste par årene, og mye tyder på at den positive utviklingen fortsetter i 2021 til tross for pandemien, noe som blant annet statistikken over nyetablerte foretak i første kvartal i år gir klare indikasjoner på.

Det er vanskelig å si hvor mye det har hatt å si at de statlige rammebetingelsene på flere områder er blitt bedre i løpet av de senere årene. Dette gjelder blant annet økt støtte til forskning og utvikling, først og fremst gjennom SkatteFunn-ordningen, men også styrking av kapitaltilgangen for gründere, som fikk et ytterligere løft gjennom regjeringens krisepakke i 2020. At tiltakene alt i alt har hatt en positiv innvirkning på den senere tids entreprenørielle aktivitet i Norge synes imidlertid klart, selv om vi langt ifra er i mål. Derfor er det også svært viktig at regjeringen nå lykkes med å gjennomføre den bebudede reformen av opsjonsbeskatningen for ansatte i oppstartselskaper i forbindelse med statsbudsjettet. Den fyller et viktig hull i dagens rammebetingelser.

Skal Norge lykkes med å høste de store potensielle gevinstene over tid av det nylig registrerte gründeroppsvinget, gjennom produktivitetsøkende innovasjoner og lønnsom jobbvekst, er vi helt avhengig av å sikre en kritisk masse av unge selskaper som vokser raskt og som lykkes i internasjonal konkurranse. Dette handler i stor grad om hvordan vi legger til rette rammebetingelsene for de 2-3 prosentene av alle nystartede selskaper som erfaringsmessig viser seg å overleve de første fem årene og vokse raskt i omsetning og sysselsetting.

Men på dette området ser det ut til at Sverige fortsatt ligger et godt hestehode foran Norge. Ifølge GEM har de svenske oppstartselskapene både høyere internasjonale ambisjoner og mer kompetent kapital bak seg fra første stund, sammenlignet med sine norske gründerkollegaer. I så måte har også Sverige i flere år nytt godt av både fraværet av formuesskatt og viktige reformer som har bidratt til å forsterke kapitaltilbudet i de tidlige oppstarts- og oppskaleringsfasene.

Ellers er det verd å merke seg at Norge ligger helt i toppskiktet internasjonalt når vi ser på andelen oppstartselskaper som hører inn under den kompetanseintensive kategorien forretningsmessig tjenesteyting. I 2020 lå andelen på hele 42 prosent, kun slått av Luxemburg med 44 prosent. Her ligger nok også en god del av svaret på hva vi faktisk kommer til «å leve av etter oljen».

Norge troner dessuten alene på toppen, og langt over USA, når vi ser på andelen gründere som hevder å være motivert av forretningsmuligheter, snarere enn av nødvendigheten av å skaffe seg et levebrød.

Alt i alt har Norge et godt utgangspunkt for å bygge videre på sin nylig revitaliserte gründerånd. Det kan jo også passe godt i et valgår å minne alle politikere om hvor viktig det nå er å ikke hvile på laurbærene, men fortsette arbeidet med å forbedre rammebetingelsene for særlig ambisiøse gründere. Kanskje kan det hjelpe litt på akkurat den typen hukommelse at vi nå befinner oss midt i det året som markerer minnet om Norgeshistoriens mest markante personifiserte entreprenørånd: Hans Nielsen Hauge?

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Entreprenørskap
  2. Gründer
  3. Næringsliv

Flere artikler

  1. Norge ned fra gründertronen: Dette mener gründerne må gjøres

  2. Dramatiske EØS-tall: Stor skepsis

  3. Bowling-gründer lar seg ikke skremme av blodrøde tall: – Vi skal bli størst i Europa

  4. Finanstilsynet ser stor usikkerhet om pandemi-effekten på norsk økonomi: – Mange husholdninger er sårbare

  5. Håndverkeren – den neste store klimahelten