Boliglånene kan velte renteplanene

Norges Bank legger opp til ti renteøkninger på drøye to år. Hvordan vil alle med store boliglån takle det? Selv ikke Norges Bank er sikker.

Selv på dagen der vår ferske sentralbanksjef Ida Wolden Bache gikk i ilden med sin første renteannonsering, stjal Jens Stoltenberg oppmerksomheten.

Uforskyldt, selvsagt. Det er Putins krig som nå tvinger frem dramatiske endringer i forsvarsalliansen Nato. Og som bidrar til at Stoltenberg trekker seg fra toppjobben i Norges Bank.

Og nå venter minst seks år med Bache som ubestridt sjef på Bankplassen 2 i Oslo. Det ser ut til å gå utmerket. Torsdagens pressekonferanse var nok en bekreftelse på at hun behersker pengepolitikk til fingerspissene.

Men for folk flest i dette landet, er det tross alt hva sentralbanken faktisk gjør som er det viktigste. Og forhåpentlig drukner ikke renteannonseringen helt i oppmerksomheten stolrokkeringen får.

For også i pengepolitikken var det store endringer. Ikke bare fikk vi den tredje økningen i styringsrenten på et halvår. Også renteplanene fremover er desto mer hårete.

Tre nye hevinger er i vente resten av året. Og enda fire økninger venter neste år.

Totalt blir det ti normale renteøkninger, det.

Altså en økning i renten på 2,5 prosentpoeng på drøye to år.

Boliglånsrenten, som nå typisk er litt over 2 prosent, kan altså være doblet før julen 2023.

En kan bli svett av mindre.

Og selv om det slett ikke er en automatisk sammenheng mellom Norges Banks styringsrente og boliglånene våre, så speiler begge AS Norge og de internasjonale kapitalmarkedene.

Påslagene i pengemarkedsrentene er i disse krigstider dessuten merkbare. Bankene må altså betale mer for sine lån. Over tid ender da gjerne kundene med noe av ekstraregningen.

For boligeiere flest kan altså renteøkningene potensielt bli enda kraftigere enn det Norges Bank legger opp til.

Så er 2,5 prosent fra Norges Bank og drøye 4 prosent for boliglånskundene historisk sett stadig en lav rente.

Bankene kan og må også ta hensyn til at rentene skal øke enda mye mer, når de gir kundene lån. Dette vil de aller fleste være rustet til å takle.

Men etter å ha prioritert boliglånet, hvor mye blir til overs? Svaret er faktisk beheftet med usikkerhet. Selv sentralbanken er spent på svaret.

For vi nordmenn har gjennom år stadig økt lånerammene. For å sikre oss drømmeboligen, for å matche naboens fancy nye garasje, for å bytte bad, for å leve mer luksuriøst. Landets villastrøk er på dagtid proppet full av biler med grønne nummerskilt. De som gjør jobben for oss.

Nordmenn har i det hele tatt over lang tid lånt mer enn vi har fått i lønnsøkning. Gjelden har løpt fra inntektene i år etter år. Særlig er belåningsgraden nå høy blant mange unge.

Og gjeldsbyrden tynger. Faktisk brukte vi alt i 2018 samme andel av inntekten til å betjene renter og avdrag som under finanskrisen i 2008 og bankkrisen på 1990-tallet.

Eller sagt på en annen måte:

Nordmenn betaler lite i rente i dag, og vi vil betale lite i rente i 2023. Men det høye gjeldsnivået gjør at vi likevel betaler mye for å betjene lånet. Hver eneste «kvarting» mer i rente, biter mye mer enn før.

Og når vi får mindre å rutte med, og eventuell lønnsøkning går rett inn i betjeningen av gjeldssluket, da blir det mindre til moro. Det kan bli mindre til restauranten i byen eller heiskortet i alpinbakken. Da bremses samfunnsøkonomien i neste runde.

Det hele kommer naturligvis på toppen av alt det andre som presser lommeboken i år. Selv med kompensasjon, har strømvinteren vært fryktelig dyr. Neste vinter ser heller ikke billig ut. Og ved pumpene orker ikke lenger alle å fylle full tank. Sluttsummen blir for deprimerende.

Så er ikke alt svart, selvsagt. Bare syke økonomier skal ha nullrente. Styringsrenten går opp fordi krisen i AS Norge er over. Det offentlige skuffer inn penger. Prisveksten er for høy. Mange bedrifter tjener penger så det synger. Ledigheten er mye lavere enn nesten alle ventet.

Og det store flertallet har tvangsspart betydelige pandemiske beløp. De kan tæres på fremover.

Men legg merke til at Norges Bank selv nå ikke helt vet hvor tungt folket vil ta renteøkningene vi står i. Her er deres egne ord, i den ferske pengepolitiske rapporten:

«Vi er også usikre på husholdningenes tilpasning når rentene øker. Etter en periode med svært lave renter og høy gjeldsbelastning i husholdningene, er det risiko for at effekten på konsumet av økte renter er sterkere enn lagt til grunn.»

Vår nye sentralbanksjef Bache kom da også flere ganger tilbake til temaet på dagens pressekonferanse fra Bankplassen 2 i Oslo sentrum.

Både Ukraina-krigen og usikkerheten rundt hvordan husholdningene vil takle renteøkningene, gjør renteøkningene delikate. Det blir viktig å ikke gå for fort frem og for bratt opp.

Med andre ord: Selv i en tid med ganske så heftig prisstigning, er det foreløpig lite fristende å fleske til med en heftig renteøkning i ett jafs. En annonsering av en økning på 0,5 prosentpoeng i juni for eksempel, kan bli for mye.

Så hører det også med til historien at rentebanene til sentralbanker sjelden overlever møtet med virkeligheten.

Rundt neste sving ligger gjerne en ny krise eller en ramsalt smell. Og utfallsrommet internasjonalt nå er enormt. Blant annet kan høye energipriser alene potensielt sende våre handelspartnere i resesjon.

Også et folk som har bygget opp store lån og fine hus kan bidra til å velte rentetuen. For Norges Bank vet kanskje hvordan boliglånskundene har det, men sentralbanken vet ikke helt hvordan vi alle tar det.

Ikke de heller.