Kronikk: Markedet i miljøets tjeneste

Veien til lavutslippssamfunnet går gjennom å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste.

  • Mathilde Tybring-Gjedde
    Mathilde Tybring-Gjedde
    Stortingsrepresentant for Høyre
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Nylig gikk konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB ut i E24 og sa at banken har som mål å bidra med 1500 milliarder i finansering av bærekraftig omstilling innen 2030. Smak litt på tallet. 1500 milliarder. Ikke én milliard, eller ti milliarder, men 1500 milliarder. Selv politikere som er vant til å gi valgløfter i milliardklassen blir slått i bakken. For å forstå størrelsen av en slik satsing, utgjør det omtrent like mye som DNBs samlede utlån til kundene ved utgangen av 2020 eller omtrent et helt statsbudsjett.

DNBs satsing er gledelig på flere plan. Både for selskapene som får tilgang på mer kapital og for klimaet når denne kapitalen går med til investeringer som kutter utslipp og skaper jobber. Dette er summer som staten, uansett hvor aktiv næringspolitikk noen skulle ønske å drive, aldri ville kunne «vedta» seg til. Det viser hvor viktig det er å ta i bruk markedet i miljøets tjeneste.

DNBs satsing skjer ikke i et vakuum. Det har nemlig noe å si når markedet nå ser at Co2-avgiftene skal trappes opp til 2000 kroner per tonn innen 2030, og at man innenfor kvotepliktig sektor i Europa skal kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Selskaper som driver lite bærekraftig vil rett og slett ikke overleve. Det er store penger å tjene på å vinne konkurransen om å være grønnest.

En uslåelig kombinasjon

Bill Gates argumenterer svært overbevisende i sin nyeste bok «Hvordan unngå en miljøkatastrofe» for at marked, politikk og teknologi er som tre brytere vi må betjene for å slutte med fossil energi. Han skriver: «Vi må betjene alle tre samtidig og sørge for at de virker i samme retning». Dette er en tilnærming som det som Høyre-politiker er svært lett å være enig i. Gjennom politikken vår legger vi til rette for at det blir enklere og mer lønnsomt å velge grønt for både bedrifter og enkeltpersoner, samtidig som vi satser stort på teknologiutvikling. 

Norge har fått enorme muligheter gjennom de energiressursene vi har her til lands og vi har forvaltet dem vel. Vi har ingeniørkunst i verdensklasse som har sørget for å hente opp olje og gass fra havets bunn under noen av verdens mest krevende forhold. Under slike forhold har vi produsert i mange år, og nå gjør vi det vi kan for at også det skal bli en kommersiell mulighet med for eksempel havvind og hydrogen. Den kompetansen vi har bygget i olje- og gassnæringen, skal vi nå bruke i det grønne skiftet. 

Storsatsingen Langskip

Det er ikke tvil om at vi trenger å utvikle teknologi for å kutte utslipp. Vi fører en politikk der stat, teknologi og marked trekker i samme retning for effektivt å kutte utslipp i stor skala. Et av våre største bidrag så langt er de 16,8 milliardene regjeringen har satset på prosjektet Langskip. Vi mener at mulighetene for å skape arbeidsplasser og kutte utslipp er enorme når vi kan vise at karbonfangst- og lagring fungerer i en hel verdikjede, for deretter å eksportere kunnskapen ut i verden. Et vellykket Langskip vil bidra vesentlig til CO2-håndtering som et effektivt klimatiltak. Langskip er den største investeringen i klimateknologi i norsk industri noensinne og vil bidra til å skape fremtidens grønne arbeidsplasser og store eksportmuligheter ut i verden for norsk industri. 

Teknologisatsing i stor skala

Med Høyre i regjering har vi satset stort på teknologiutvikling. Det er viktig både for å få til kutt i utslipp og for å skape kunnskap og nye arbeidsplasser. Regjeringen gir støtte tilEnova som har bidratt til 10 000 store og små klima- og energiprosjekter over hele land og batterirevolusjonen vi ser i maritim sektor. Siden 2017 har regjeringen nesten doblet bevilgningen til Enova og gir nå om lag 3,3 milliarder kroner årlig. 

Det satses stort og visjonært på havvind, hydrogen og ladeinfrastruktur. I 2019 tildelte Enova opptil 2,3 milliarder kroner til byggingen av verdens største havvindpark, HywindTampen. Det bygger kunnskap, arbeidsplasser og gode eksportmuligheter. Vi ser nå en stor interesse fra næringslivet for å søke om havvindkonsesjoner og mange både små og store selskaper har gått sammen om søknader. Her står vi overfor en potensiell kraftig vekst fremover som skaper arbeidsplasser her hjemme og med potensielt store eksportmuligheter ut i verden. 

Regjeringen økte nylig bevilgningen til hydrogen der Norges forskingsråd får 110 millioner og Enova 80 millioner kroner i økte bevilgninger. Innen 2030 vil regjeringen bidra til utviklingen av hydrogenknutepunkter i Norge og eksport av varer og tjenester til et gryende europeisk hydrogenmarked. For å få det til vil vi innen 2025 ha lagt til rette for utviklingen av fem hydrogenknutepunkter for maritim sektor, et til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for å demonstrere verdikjeder med globalt spredningspotensial og fem til ti pilotprosjekter for utviklingen av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger. Grunnen til at vi satser på tungt på hydrogen er at det har stort potensiale, både for å kutte utslipp og for å skape arbeidsplasser.

Energi til arbeid

Gjennom stortingsmeldingen «Energi til arbeid» som kom i juni viser vi hvordan vi vil bruke energiressursene våre til å skape arbeidsplasser, skape verdier og kutte utslipp. For det trenger vi. Vi trenger arbeidsplasser, vi trenger et aktivt næringsliv og vi trenger å kutte utslipp. Derfor vil vi stimulere næringslivet til å tørre å satse stort på havvind og hydrogen. Det kan legge grunnlaget for store, norske industrieventyr både her til lands og internasjonalt.

Gjennom en gylden kombinasjon av marked, politikk og teknologi legger Høyre til rette for å kutte utslipp og å skape arbeidsplasser. Da er det ikke å kimse av med 1500 milliarder kroner til omstilling på veien. Markedet har talt og 2020-tallet ligger an til å bli preget av grønn omstilling i stor skala.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Politikk
  2. Bærekraft

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    De slipper ut millioner av tonn klimagasser. Slik skal de bli grønne.

  2. Equinor-sjefens gigantplan: Satser 350 milliarder på grønn industri

  3. Statsbudsjettet viser at klimamål er utenfor rekkevidde: – Gjenstår et stort gap

  4. Betalt innhold

    I dag legges statsbudsjettet fram: Dette rederiet bruker mer enn 3 milliarder på omstilling

  5. Betalt innhold

    Slik tror DNB-sjefen vi kan fylle gapet etter oljenæringen