Ser ikke arbeiderne for vanlige folk

Regjeringen og SV glemmer sysselsetting og kompetanse i det de ser seg blind på vanlig folks skatteregning. Statsbudsjettet bør styrkes med tiltak for å få flere i jobb og løfte kompetansen.

Statsbudsjettet bærer for lite preg av de gode intensjoner i arbeidslivspolitikken som fremmes i Hurdalsplattformen. Det kan bli en kostbar feilprioritering. Bærekraften i statsfinansene fremover vil avhenge av vår evne til å få flere i arbeid, og at flere får det fortløpende kompetansepåfyllet de har behov for gjennom arbeidslivet.

Hver sjette på trygd

Ved første øyekast er ikke arbeidsmarkedet området der skoen trykker mest for tiden. Sysselsettingen har steget kraftig etter koronanedturen, og sysselsettingsandelen er høyere enn før pandemien. Ledigheten nærmer seg nivået før pandemien brøt ut. Allikevel, langtidsledigheten har ikke vært høyere siden 2003 og det er fortsatt 25.000 permitterte som ikke har kommet tilbake i jobb. Det kommer på toppen av at altfor mange står utenfor arbeidsmarkedet. I Norge mottar 600.000 personer helserelaterte ytelser – av disse er hver sjette person i yrkesaktiv alder og økningen er størst blant de unge. Dette er ikke bærekraftig over tid. I møte med eldrebølgen er vi avhengig av at sysselsettingsandelen må øke.

Lønnstilskudd - ord uten handling

Støre-regjeringens økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak og NAV i statsbudsjettet er et velkomment signal at koronaeffekten i arbeidsmarkedet tas på alvor. Budsjettet lever imidlertid ikke opp til forventningene skapt i regjeringsplattformen om å gjøre det lettere å kombinere trygd med arbeid. I Hurdalsplattformen følger regjeringen Sysselsettingsutvalgets anbefaling om en økning i bruken av lønnstilskudd som tiltak for å få flere utsatte grupper i arbeid. Tiltaket reduserer midlertidig arbeidsgivers lønnskostnader som kompensasjon for lav, variabel eller usikker produktivitet. Forslaget har støtte fra partene i arbeidslivet, som også var representert i utvalget. På denne bakgrunn burde regjeringen allerede nå satt av midler til dette i neste års budsjett. Dette har de likevel ikke prioritert i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Ettersom heller ikke SV tok dette opp i sitt alternative budsjett, er det lite som tyder på at forslaget blir gjennomført med det første.

Arbeidsorientert uføretrygd - LO på bremsen

Enda mindre håp er det når det gjelder et beslektet forslag fra Sysselsettingsutvalget om arbeidsorientert uføretrygd. Flertallet i utvalget anbefalte et avgrenset forsøk for å bedre jobbmulighetene til unge personer som i økende grad blir uføretrygdet. Arbeidsorientert uføretrygd gir mottageren en gradert uføretrygd og en trygdejustert lønn. Det gir høyere inntekt for den uføretrygdede, samtidig som arbeidsgiver betaler en lønn tilpasset den trygdedes produktivitet. Utvalget peker på gode erfaringer fra Danmark med en slik ordning. LO stilte seg imidlertid ikke bak forslaget, selv om det har klare likhetstrekk med lønnstilskuddsordningen som LO støttet. Med LO på bremsen er det ikke særlig overraskende at forslaget heller ikke fant veien inn i Hurdalsplattformen. Spørsmål er om vi har råd til å la grundig utredete og målrettede forslag med bred forankring blant partene stå uforsøkt.

Enormt udekket kompetansebehov

Et annet politikkfelt der ambisjonene bør være større er kompetanse. I det vi omstiller oss fra oljen til det grønne og blir stadig mer digitalisert, øker kompetansebehovene. Ifølge YS-arbeidslivsbarometeret uttrykker hele 70 prosent av arbeidstakerne i undersøkelsen et behov for mer fag- og yrkesspesifikk samt økte digitale ferdigheter. Funnene gjenspeiles på arbeidsgiversiden i NHOs kompetansebarometer, der 6 av 10 bedrifter svarer at de har et udekket kompetansebehov. 

Kompetansefond bør komme

Statsbudsjettet svarer ikke opp dette behovet. Det er for så vidt positivt at Støre-regjeringen viderefører satsingen fra Solberg-regjeringen på Fullføringsreformen for videregående skole og Utdanningsløftet med bransjeprogrammer, studieplasser og modulbasert opplæring. Støre plusser også på med ytterlige midler for å gi flere læreplass, noe også SV er opptatt av. Dette er vel og bra, men det store løftet bør komme i form av et kollektivt kompetansefond for å finansiere livslang læring. Intensjonen er tydelig formulert i Hurdalsplattformen, der det foreslås at staten skal bidra til finansiering som del av et trepartssamarbeid. Forslaget har bred støtte på arbeidstakersiden og bør følges opp med snarlig utredning og oppfølging allerede i revidert nasjonalbudsjett. Da kan et fond komme på plass allerede fra høsten 2022. Dette er ikke for tidlig. 

Verdien av vår arbeidsinnsats utgjør den klart største delen av nasjonalformuen. Det er lov å håpe at et samlet Storting vil finne denne lønnsom å investere i.