Nordea: Dette er den store risikoen for norsk økonomi

Dette er den store risikoen for norsk økonomi, mener makrostrateg.

NYE PROGNOSER: Makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Marketsog resten av Nordeas makroteam presenterte onsdag oppdaterte prognoser.

John Thomas Aarø
Publisert:

– Det er noen mørke skyer i horisonten, sier makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets til E24.

Bankens makroteam har nettopp sluppet oppdaterte økonomiske prognoser. Makrostrategen snakker om de økonomiske truslene som kommer fra utlandet.

– Det som peker seg ut, er først og fremst Kina. Kina er en stor råvareimportør og råvareforbruker, mens vi er en stor eksportør av olje. Om Kina går i veggen, er Norge ett av landene som kan rammes hardt, sier Bernhardsen.

Han understreker at dette ikke er Nordeas hovedscenario, som er en myk landing der den kinesiske veksten avtar i et rolig tempo.

Les også

Nordea mener DU kan dempe norsk nedtur

Om boblen sprekker

Bernhardsen peker på at Kina har store eiendoms- og kredittbobler som har vokst ekstremt den siste tiden.

- Om disse sprekker kan det ha stor effekt på etterspørselen, sier han.

I fjor sto verdens nest største økonomi for 12 prosent av det totale oljeforbruket. 60 prosent av oljen som ble brukt i Kina i fjor var importert.

Det kan bidra til at den viktige oljeprisen går lavere.

– Det at oljeprisen forblir lav over en lengre periode, er en stor usikkerhet for norsk økonomi fremover, sier makrostrategen.

Les også

Nettmøte med Asia-økonom: – Mye som indikerer Kina-krise

Lysner og lyst

I viktige økonomier som eurosonen og USA mener Bernhardsen at det ser henholdsvis lyst og lysere ut:

USA: – Vi har sett at amerikansk økonomi er i ferd med å normaliseres i etterkant av finanskrisen. Ledigheten er tilbake på normale nivåer, og det er snakk om renteheving i nær fremtid.

Nordea hadde en prognose om renteheving i USA i september, men har utsatt sin forventning til desember som følge av at oljeprisen har falt og stormfulle finansmarkeder.

Eurosonen: Ledigheten i eurosonen har falt litt i det siste, men den er fortsatt langt høyere enn den var før finanskrisen, og det er fortsatt stort behov for ekspansiv pengepolitikk. Kredittkanalen fungerer bedre; bankene låner ut penger, og det er viktig i en økonomi der privat forbruk er en veldig viktig driver for veksten. Men veksten er fortsatt skjør, og kan lett vippes av pinnen.

Spennende sentralbankmøte torsdag

I vår startet Den europeiske sentralbanken (ESB) sin storstilte vekstpakke som skal få de økonomiske hjulene i gang igjen, etter at økonomien stort sett har ligget brakk siden finanskrisen.

ESB kjøper obligasjoner for 60 milliarder euro i måneden og sentralbanken har varslet at dette vil vedvare minst frem til september neste år.

Pengetrykking, som egentlig heter kvantitative lettelser, innebærer at sentralbanken utsteder nye penger for å kjøpe obligasjoner i markedet.

Det store spøkelset i eurosonen har vært en prisvekst, også kalt inflasjon, milevis unna sentralbankens mål på «under, men nær» to prosent.

Les også

Norsk meglerhus: Tror Draghi vil trykke penger i mange år

Med vekstprogrammet ønsker ESB fremfor alt én ting, og det er å få opp aktørenes forventninger til prisveksten, de såkalte inflasjonsforventningene.

De viktige forventningene har nå igjen falt, og det har begynt å danne seg forventninger om ytterligere sentralbankgrep.

– Inflasjonsforventningene har falt til et nivå vi vet ESB bryr seg om. Dette skyldes trolig fallende oljepris, men vi skal ikke se bort ifra at det også kan skyldes den moderate devalueringen i Kina. Dersom en serie med mindre devalueringer følger, vil dette ha en deflatorisk impuls på resten av verden. Vi tror imidlertid at markedet kan ha tatt litt for hardt i, og tror ESB fortsetter å kjøpe obligasjoner for 60 milliarder euro i måneden, sier Bernhardsen.

E24 dekker rentebeslutningen i Den europeiske sentralbanken torsdag. Rentebeslutningen kommer 13.45, mens pressekonferansen starter 14.30.

Les også

Nordea-skepsis til ledighetstall

Les også

Nordea mener DU kan dempe norsk nedtur

Les også

Norsk Industri frykter at opptil 70.000 jobber går tapt