Det blir verre

En Blindern-student kom hjem for å fortelle at ting er i ferd med å endre seg.

Det var kaffe i pappkrus og en stor bolle med twist, som nesten ingen forsynte seg av. En slags akademisk kaffeprat.

Opposisjonspolitiker Trygve Slagsvold Vedum tok partiet sitt til nye høyder ved å ta kaffepraten med vanlige folk rundt i landet. Nå var han i Oslos akademiske hjerte – universitetet på Blindern – som finansminister.

Det var noe betryggende og gjenkjennelig med pappen og småsjokoladen. Godt var det, for finansministerens budskap var av det forstyrrende slaget: Verden er i endring. Raskt.

Vedum skulle lansere at Finansdepartementet starter arbeidet med en ny perspektivmelding. Mer om det litt senere. Først litt om mannen.

Dette var ikke opposisjonens Vedum, han som ikke lot en eneste sjanse gå ifra seg til å pirke i Oslo-eliten. Dette var dagen Blindern-studenten Trygve kom hjem igjen. Han hadde grafer, han hadde en betraktning om grev Wedel Jarlsberg (primus motor da universitetet ble opprettet i 1813 og senere blant annet finansminister) og han hadde brede, historiske sveip fra Berlinmurens fall til i dag.

I de delene av Oslo hvor Senterparti-lederen blir betraktet som en kombinasjon av et gudsord fra landet og en populistisk djevel – altså en enkel mann med enkle løsninger – vil det kanskje overraske. Men Trygve Slagsvold Vedum kan være vår mest intellektuelle finansminister på lenge.

Med det mener jeg ikke at han nødvendigvis er smartere eller klokere sammenlignet med forgjengerne. Det vet jeg ikke. Dessuten vet alle at det å være intellektuelt anlagt på ingen måte må forveksles med å være klok.

Like fullt har Vedum ved flere anledninger avslørt en akademisk innfallsvinkel som vitner om både oppvekst i en akademisk familie – og om et mellomfag i statsvitenskap og et grunnfag i sosiologi.

Perspektivmeldingen legges frem av Finansdepartementet hvert fjerde år. Den forrige ble forsinket på grunn av pandemien og ikke lagt frem før februar 2021. Den gang var Jan Tore Sanner finansminister i en regjering hvor undertegnede også satt.

Det kan være litt ulik kulør på meldingene avhengig av hvem som sitter i regjering, men kjernen er stort sett den samme. Perspektivmeldingen skal presentere fremtidens utfordringer og skissere hvordan man kan møte disse.

Det er noen tema som har gått igjen gjennom flere år:

• Utfordringene ved en aldrende befolkning. Vedum sa på dagens pressekonferanse at han aldri ville kalle det et problem, men dyrt blir det lell. Pensjonsutgiftene vil øke, likeså helseutgiftene.
• Behovet for å få flere mennesker i jobb, ikke minst de mange som går på en eller annen ytelse.
• Viktigheten av å forvalte den enorme oljeformuen vår på en fornuftig måte – og være forberedt på at inntektene ikke vil øke på samme måte i årene som kommer.

Men finansministeren brukte liten tid på klassikerne i sitt foredrag.

Det handlet i stedet om hvordan sikkerhetspolitikken vil påvirke også norsk økonomi.

Jeg skrev for noen uker siden om hvordan vi alle er blitt senterpartister (nesten). Det var en spissformulering av et sentralt poeng: I hele Vesten går diskusjonen om hvordan statene kan ruste seg i en tid med sterk turbulens og stor usikkerhet.

Et av de sentrale poengene pekte finansministeren selv på. Den lange fredsperioden etter Sovjetunionens fall ga oss det fagfolkene kaller fredsutbytte (peace dividend): Vi kunne gå fra å bruke store midler på forsvar og beredskap under den kalde krigen, til å høste gevinsten av at hovedmotstanderen var borte. Vi fikk rett og slett mer penger å bruke på andre ting.

Nå skal vi håndtere både eldrebølge, økonomisk turbulens og den mest anspente sikkerhetspolitiske situasjonen siden Cuba-krisen i 1962 samtidig.

Vi kommer til å trenge ikke bare intellektuell kraft, men noe gamle grev Wedel Jarlsberg ville kjent igjen: statsmannskunst.