Inndragningskrav på nesten én milliard kroner er foreldet

Siden 2014 har staten måttet vinke farvel til pengekrav mot kriminelle på til sammen 966 millioner kroner. Grunnen er at kravene er foreldet.

– Det er et stort tall, sier Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten.

– Vi skulle helst sett at det beløpet var lavere.

Tall E24 har fått fra Statens innkrevingssentral, en avdeling i Skatteetaten, viser at inndragningskrav på til sammen 966 millioner kroner ble foreldet fra 2014 frem til utgangen av oktober i år.

Når noen blir dømt til inndragning har kravet en absolutt foreldelsesfrist på ti år. Det betyr at kravene ikke lenger gjelder, når det har gått ti år siden dommen ble rettskraftig.

– Fristen resulterer i at mye blir foreldet, og at mange slipper unna, sier Solheim.

– Selv om vi skulle ha klart å avdekke verdier det 11. året, så er vi avskåret fra å ta dem.

– Politiet må bli bedre

– Foreldelse medfører for det første at de kriminelle får beholde utbytte av straffbare handlinger, samt at mye godt politiarbeid blir utført til ingen nytte, sier statsadvokat Peter André Johansen.

Han har jobbet mye med inndragningssaker, og var blant annet aktor i Lime-saken.

– Politiet må bli bedre på å skaffe sikkerhet for kravet. Politiet burde gjort det oftere, sier Johansen.

E24 skrev tirsdag om hvordan Statens innkrevingssentral bare klarer å dra inn små summer av pengekravene mot kriminelle som kommer fra domstolene.

Tall fra Politidirektoratet viser også at antallet rettskraftige utbytteinndragninger har gått kraftig ned de siste årene, og var halvert i 2021 sammenlignet med 2018.

Strengt regime

Inndragning har over lang tid vært noe Riksadvokaten har ment at både politi og påtalemyndigheter må bli bedre på. Siden 1996 har ulike utvalg flere ganger utredet hvordan man kan sørge for nettopp dette.

Senest i 2020, da Straffelovrådet lagde en rapport om inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet.

I et innspill til rapporten tok Økokrim da til orde for å utvide foreldelsesfristen til 20 år. Straffelovrådet mente imidlertid at det var tvilsomt om dette kunne gi reelle resultater.

I rapporten legges det vekt på at en lengre frist vil gjøre det vanskeligere for domfelte å etablere seg med et lovlydig liv etter soning.

– Man kan mene at det ikke er rettferdig og at kriminelle slipper for lett unna, men samtidig så har vi hatt dem under overvåkning i de ti årene, sier Stian Solheim i Skatteetaten.

Han viser til at bakgrunnen for foreldelsesfristen på ti år, er at man på et eller annet tidspunkt skal bli ferdig med straffen sin.

– De har ikke hatt mulighet til å bygge seg opp formuer på den tiden, i alle fall ikke legitime formuer. De har vært under et veldig strengt økonomisk regime de ti årene, gitt at de ikke har en skyggeøkonomi som vi ikke klarer å avdekke.

Ber politiet lete mer i utlandet

Tidligere i år avslørte E24 at personer som er dømt, tiltalt, siktet eller etterlyst for kriminalitet i Norge, er registrert med eiendom for 180 millioner kroner i Dubai, ifølge en datalekkasje fra 2020.

Mange av dem E24 har kartlagt, har oppgitt svært lave, eller ingen, skattbar inntekt eller formue til norske myndigheter i en årrekke.

– Politiet må oftere bruke de mulighetene som finnes for å lete etter penger i utlandet, sier statsadvokat Peter André Johansen. Han uttaler seg om inndragning generelt.

Solheim i Skatteetaten har tidligere erkjent at Statens innkrevingssentral ikke klarer å finne penger som er flyttet til utlandet og skatteparadis.

– Kan man stikke av til utlandet og komme hjem med pengene etter ti år?

– I et strafferettslig perspektiv kan man det, men det kan jo hende Skatteetaten har interesser der. Hvis du har hatt en skjult formue i utlandet, så kan det utløse en del sanksjoner innenfor det skatterettslige området, sier han.

– Helt essensielt

Statssekretær i Justisdepartementet, Hans-Petter Aasen (Sp) skriver i en e-post til E24 at da regjeringen tiltrådte i 2021 var det viktig å umiddelbart styrke politiets ressurser for å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet.

«Hurdalsplattformen beskriver en rekke tiltak for å styrke innsatsen på inndragningsfeltet. Det å inndra utbytte fra straffbare handlinger er helt essensielt i et velfungerende samfunn. Kriminalitet skal aldri lønne seg», skriver Aasen.

Han skriver videre at mulige endringer i foreldelsesfristen for inndragninger, er noe regjeringen ser nærmere på i arbeidet med en kommende stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.

«I denne vurderingen vil vi ta hensyn til både effektiviteten i inndragningen av utbytte fra kriminalitet, samt nødvendige rettssikkerhetsgarantier», skriver Aasen.