Finanstilsynets stresstest viser en sårbar økonomi: – Vi håper dette går bra

Finanstilsynet advarer nok en gang mot nordmenns høye gjeldsbyrde. Folk bruker en historisk liten del av lønnen på renteutgifter, men det kan fort endre seg.

SÅRBAR ØKONOMI: Finanstilsynet advarer i rapporten «Finansielt utsyn» om at husholdninger og banker er sårbare i en krise, etter mange år med massiv vekst i eiendomspriser og gjeldsbyrde. Her legger avdelingsdirektør Ann Viljugrein og Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen frem rapporten onsdag.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

Finanstilsynet peker i en fersk rapport på mørke skyer i verdenshandelen som kan true stabiliteten i norsk økonomi.

Lave renter har bidratt til at nordmenn har tatt opp svært mye gjeld. Samtidig har aksjemarkedene og prisene på boliger og næringseiendom steget til nye høyder.

Etter et tilbakeslag i boligmarkedet er prisene på vei oppover igjen, og optimismen i økonomien er økende etter en oppgang i oljeprisen til rundt 75 dollar fatet.

Men etter hvert skal rentene opp, og det bør både folk flest og bankene tenke på, påpeker tilsynet i rapporten «Finansielt utsyn».

«Det er viktig at låntagere og finansforetakene har tilstrekkelige buffere til å tåle sterkere renteoppgang enn forventet og lavere priser på aksjer, obligasjoner og eiendom», skriver tilsynet i rapporten.

Tilsynet påpeker at fortsatt boligprisvekst kan bidra til å øke fallhøyden i økonomien.

Tilsynets direktør Morten Baltzersen utdyper:

Vi spår jo ikke katastrofe. Vi håper dette går bra og at vi får utflating i boligmarkedet – at prisene ikke fortsetter å øke, men heller ikke at det kommer noe krakk, sier han til E24.

– At gjeldsveksten i husholdningene gradvis kommer ned vil være det beste. Tiltak som bygger buffere og forebygger kan bidra til at det blir resultatet. Men så kan det gå galt, noe som er illustrert i stresstesten vi har lagt frem i dag, legger han til.

Les mer om tilsynets stresstest av bankene i faktaboksen til høyre.

Les mer: Finanstilsynet skjerper tilsynene: Forbrukslån vokste 11,4 prosent

Uvanlig lav rentebelastning

Nordmenn bruker i snitt bare 6,1 prosent av inntekten sin til renteutgifter, på grunn av rekordlave renter. Dette er en historisk lav rentebelastning, men situasjonen kan endre seg på kort tid.

«Rentebelastningen kan øke raskt, som for eksempel i perioden fra tredje kvartal 2006 til tredje kvartal 2008, da den økte med 5,3 prosentpoeng», påpeker Finanstilsynet.

Gjeldsgraden i Danmark og Nederland er høyere enn i Norge, men ellers er det ganske få nasjonaliteter som kan måle seg mot nordmenns gjeldsbyrde.

Husholdningsgjelden i Norge er nå i snitt på 225 prosent av tilgjengelig inntekt, ifølge tilsynet. Det er dobbelt så høyt som i land som USA, Finland og Tyskland.

Rentesjokk kan gi sjokkregning

Finanstilsynet sier at moderat vekst i boligprisene kan øke gjeldsgraden til 247 prosent i 2022, og få rentebelastningen til å øke til 10 prosent av inntekten hvis Norges Bank og Statistisk sentralbyrås anslag for økonomien slår til.

En krise vil kunne øke belastningen enda mer.

– Gjelden er høy, og det meste av den har flytende rente, svært få har rentebinding. Hvis vi skulle få et rentesjokk med rask oppgang i rentene, vil renteutgiftene gå raskt i været, sier Baltzersen.

Les også

Finanstilsynet skjerper tilsynene: Forbrukslån vokste 11,4 prosent

– Det vil føre til at mange, også de som greier å betjene lånene, vil stramme inn på kjøpet av varer og tjenester. Det vil få ringvirkninger i hele økonomien, og enkelte husholdninger vil kunne få store belastninger og ikke greie å betjene lånet sitt, sier han.

Høy boligprisvekst

Boligprisene har seksdoblet seg nominelt mellom 1993 og 2017. Og nå fortsetter de oppover.

«Uavhengig av hvordan boligprisveksten måles, er den norske boligprisveksten høy sammenlignet med andre nordiske land og OECD-land», skriver tilsynet.

«Bedrede vekstutsikter og fortsatt lav rente kan bidra til at boligprisveksten fortsatt varer noe tid. Det vil i så fall øke fallhøyden i boligmarkedet og dermed øke risikoen for finansiell ustabilitet.»

Finanstilsynet anbefaler at dagens boliglånsforskrift videreføres, for å begrense oppgangen i boligmarkedet. Forskriften ble strammet inn i fjor.

– Med den risikoen som har bygget seg opp i bolig- og lånemarkedet mener vi det er et forholdsmessig tiltak, selv om det er inngripende, og da mener vi en slik forskriftsregulering bør videreføres slik vi har foreslått, sier Baltzersen.

ØKT GJELDSBYRDE: Husholdningene bruker historisk lite av inntekten sin på renteutgifter, bare 6,1 prosent i snitt, ifølge Finanstilsynet. Årsaken er lav rente. Men gjelden har økt massivt til 225 prosent av tilgjengelig inntekt i snitt. Det gir risiko for kraftig økning i rentebelastningen hvis rentene stiger.

Foto: Finanstilsynet