Tror mesteparten av olje-oppsigelsene er unnagjort

Sjokkeffekten av den lave oljeprisen er i ferd med å legge seg, mener Danske Bank. De venter fortsatt fallende investeringer og høyere ledighet, men ser lys i enden av tunnelen.

– Ja, vi ser at oljeinvesteringene kommer til å falle ytterligere. Det betyr økning i ledigheten i de oljerelaterte næringene. Men motvinden blir mindre i 2016 enn den var i fjor, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til E24.

Torsdag legger banken frem rapporten Nordic Outlook med oppdaterte prognoser for de neste årene. Hovedbildet her er at det inneværende vil være nok et år med norsk vekst under trend, men omtrent på linje med fjoråret.

Danskes anslag for vekst i brutto nasjonalprodukt på det norske fastlandet ligger på 1,5 prosent for 2016 og 2,0 prosent for 2017.

Prognosene er noe høyere enn det Norges Bank ser for seg, hvilket i stor grad kan tilskrives at Danske ser for seg at oljeprisen vil stige mot i underkant av 60 dollar i fjerde kvartal.

Dersom Jullum og kollegene får rett, vil den negative effekten på oljeinvesteringene bli mindre.

– Vi regner med at oljeprisen er på vei opp og forbi 50 dollar når vi kommer til høstparten. Det betyr at det i høstens budsjettprosess for selskapene ikke kommer nye kostnadskutt og utsettelser. Signalet som sendes fra oljeselskapene til leverandørindustrien vil gjøre usikkerheten mindre, sier han.

– Bunnen ligger bak oss

Bakteppet idet vi er inne i årets første måned er rundt halvannet år med fallende eller lav oljepris, samt en oljenæring som har vært og er i sparemodus. Dette har gitt utslag i lavere norsk vekst og en økning i den norske ledigheten.

Jullum viser imidlertid til at oljeinvesteringene toppet ut allerede i tredje kvartal 2013 på rundt 57 milliarder kroner. Mot slutten av neste år ser Danske Bank for seg tilsvarende på mellom 36 og 37 milliarder.

– Vi har allerede gjort unna 75 prosent av dette fallet, sier Jullum.

Danske Banks prognoser innebærer en nedgang i oljeinvesteringene på 12 prosent i 2016, men halvparten av dette er allerede tatt ut i og med at man ved årsskiftet lå lavere enn snittet for fjoråret.

– Bunnen i oljeinvesteringene ligger bak oss, sier Jullum.

Færre oppsigelser

Dette kan igjen bety at påvirkningen på den norske ledigheten blir mindre fremover. Danske Banks prognoser for den NAV-registrerte ledigheten lyder på 3,3 prosent både i 2016 og 2017.

Toppen anslås til 3,5 prosent rundt sommeren i år.

– Vi ser at mesteparten av oppsigelsene i de oljerelaterte næringene faktisk er over. Ja, rigger kommer til å bli satt på land og supplybåter lagt i opplag. Dette kommer til å føre til at mannskap blir satt på land. Men endringen i ledigheten blir mindre i 2016 enn den var i 2015, sier Jullum.

Han viser til at det i oljenæringen var en større runde med oppsigelser våren i fjor, og en litt mindre runde på høsten, da oljeprisen igjen falt tilbake.

– Gitt vårt syn på oljeprisen er mye av tilpasningen nå gjort hos oljeselskapene, og mye er også gjort i leverandørindustrien.

Jullum nevner ellers at deler av norsk næringsliv får god drahjelp av den svake kronen. Han mener at relativt solid sysselsetting og lave renter vil holde det private forbruket oppe, og venter både sterk vekst i offentlig etterspørsel og en mer ekspansiv finanspolitikk.

– Ledigheten vil øke, men ikke så mye som man kunne frykte. Og ikke nok til å påvirke sentimentet slik at folk slutter å gå på visninger og slutter å handle i butikkene, oppsummerer han.

Oransje lys

Av ubalanser i norsk økonomi ved inngangen til 2016 trekker Jullum frem en velkjent problemstilling.

– Det er de vanlige synderne. Vi ser at boligprisveksten og kredittveksten avtar, men mindre enn inntektsveksten har avtatt. Dette betyr at husholdningenes gjeldsbyrde fortsatt øker, sier han.

Helt prekært virker det imidlertid ikke å være.

– Disse ubalansene blir ikke mindre, men det er ikke sånn at det akselererer heller. Det er ikke rødt lys eller grønt lys i boligmarkedet nå, det er oransje lys. Renten er tross alt nær null, og når den når null skal den bare én vei, sier Jullum.

Danske-toppen mener de store risikomomentene befinner seg utenfor landegrensene.

– Utover husholdningenes gjeldsandel ser vi ikke store ubalanser i den norske økonomien. Ubalansene globalt er viktigere for Norge, sier han.

To risikofaktorer

I tillegg til usikkerheten rundt oljeprisen, trekker Jullum frem to faktorer.

– Innen makro er den fremste risikoen en hard landing i Kina, sier han.

En ukontrollert bråbrems i kinesisk økonomi vil kunne dra med seg råvareprisene, gi global deflasjon og ramme finansmarkedene.

Dette er ikke basisscenarioet til Danske Bank, som mener at de pent sagt blandende dataene og markedsuroen i landet er et uttrykk for en omdreining i veksten og en såkalt myk landing.

– Vekstindikatorene er svakere, men om man ser på serviceindustrien går det relativt bra. Det øker mistanken om at dette er en rotasjon, sier Jullum.

Han mener at den største finansielle risikoen er knyttet til den gradvise overgangen fra en verden med fallende renter og den påbegynte hevingen fra Federal Reserve (Fed) i USA.

– Etter 20 år med fallende renter og stadig stimulans har vi nå kommet til punktet der Fed har begynt å sette opp renten. Dermed skal multippelekspansjonen vi har sett gå den andre veien, og dette forutsetter at nevneren i brøken begynner å stige. Dersom man ikke får den veksten, kan det gi store tap særlig i kredittmarkedet, men også i aksjemarkedet og eiendomsmarkedet i en del land, sier han.

Han viser til at verden har blitt mer integrert. En betydelig korreksjon i finansmarkedene vil kunne få konsekvenser for realøkonomien.

– Det er dette er den andre store risikofaktoren, og jeg er mer bekymret for denne i 2016, sier Jullum.