KrF og Venstre vil hjelpe «de ureturnerbare»

Venstre og KrF sier de vil forhandle med regjeringen for å gi flere rettigheter til ureturnerbare asylsøkere. – Uansvarlig, er svaret fra regjeringen.

LEVER «I LIMBO»: Ureturnerbare asylsøkere med endelig avslag, har ikke rett til jobb eller skolegang mens de lever i Norge. Fazil fra Irka/Iran, Roza fra Eritrea (med mann og barn som har opphold i Norge), og Mahmoud fra Irak/Iran er tre av en gruppe på rundt tre tusen.

Harald Henden og Helge Mikalsen
  • Nilas Johnsen (VG)
Publisert: Publisert:

Venstre og KrF sier de vil forhandle med regjeringen for å gi flere rettigheter til ureturnerbare asylsøkere. – Uansvarlig, er svaret fra regjeringen.

VG kunne tirsdag fortelle historien til tre ureturnerbare asylsøkere. Anslagsvis minst 3.000 personer lever i Norge som lengeværende og ureturnerbare. De er papirløse flyktninger som Norge ikke kan sende ut av landet, men som ikke får opphold.

– Jeg lever ikke. Jeg venter på at livet skal fortsette. Uten papirer kan jeg ikke gå på skole, jeg kan ikke jobbe, jeg har ingen rettigheter. Jeg bare sitter på rommet mitt og venter, forteller en av dem, 27 år gamle Mahmoud Rahmani.

Denne gruppen har såkalt «utsatt iverksettelse» av sine endelige avslag på opphold i Norge, men har hverken rett til arbeid eller skolegang, eller ordinær helsehjelp.

Lever i limbo

– Det er en uholdbar situasjon. Disse menneskene bør hjelpes ut av limbo. På et tidspunkt mener vi at man bør få opphold gjennom en form for amnesti, men siden det ikke er flertall for dette på Stortinget, må vi se etter andre løsninger, sier Venstres innvandringspolitiske talsmann, Andre Skjelstad.

– Jeg mener denne gruppen må få mulighet til å få arbeidstillatelser. Som saken i VG viser er det snakk om ganske mange som er i en sårbar situasjon og kan bli utnyttet til svart arbeid, utdyper han.

Regjeringens andre samarbeidspartner, KrF, vil også ta opp situasjonen for de ureturnerbare.

– Det er forferdelig for dem det gjelder, for det blir en form for forvaring i en låst situasjon, uten utvei i overskuelig fremtid. Arbeidstillatelse er fornuftig slik at de kan bruke sin tid positivt, og få mer verdige liv, sier KrFs Geir Toskedal.

– Jeg er skeptisk til amnestier, for det kan skape presedens, men jeg mener flere i denne gruppen burde få opphold på humanitære grunner. Vi skal utfordre regjeringen på dette og forhandle for å finne løsninger, sier han.

Norge i særstilling

SVs Karin Andersen mener Norge er i en særstilling ved å ikke finne en form for permanent løsning for denne gruppen.

– 23 av 27 EU-land har vedtatt permanente løsninger. Norge kan se til blant annet Sverige og Finland. En god løsning er midlertidige tillatelser som gir rett til arbeid, skolegang og helse mens retur er utelukket. En slik ordning vil også på sikt kunne omgjøres til permanent opphold, dersom retur forblir umulig å gjennomføre, sier Andersen.

VG har bedt om svar på hvilke tiltak regjeringen vil vurdere for å bedre integreringen for denne gruppen mens de likevel er i Norge, men barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) vil ikke svare ettersom dette er «personer uten opphold i Norge», og dermed ikke hennes ansvarsområde.

Sier klart nei

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har heller ikke hatt anledning til å svare VG, men departementets informasjonsavdeling har sendt et skriftlig svar fra statssekretær Jøran Kallmyr (Frp):

– Det er ikke aktuelt å gi midlertidige tillatelser eller et amnesti til personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader. De skal reise frivillig hjem selv om Norge ikke har tilbaketakelsesavtale med det aktuelle landet. Gjør de ikke det er de i en selvvalgt situasjon, uttaler Kallmyr.

Han skriver også følgende

«Departementet kan ikke kommentere enkeltsaker. På generelt grunnlag kan jeg si at i saker der man får avslag etter en asylsøknad, har UDI og UNE avgjort at en ikke har et beskyttelsesbehov. Det skal derfor ikke være noe hinder for at vedkommende kan reise frivillig tilbake til hjemlandet og søke familiegjenforening derfra.

Hovedregelen er ellers at søknader om familiegjenforening skal søkes fra utlendingens hjemland og at tillatelsen skal være gitt før utlendingen reiser inn i Norge. Dette er for å sikre at alle vilkår for gjenforening er oppfylt før innreisen. Det kan gjøres unntak slik at det kan søkes fra Norge, men da kreves det «sterke rimelighetsgrunner». Det er UDI og UNE som avgjør om dette vilkåret er oppfylt.

Å gi midlertidige tillatelser eller amnesti til utlendinger som har fått endelig avslag på asylsøknadene, og som ikke har annet grunnlag for opphold, ville være en helt uansvarlig og motstridende politikk

Les også

Solberg: KrF og Venstre skal få mer ansvar

Les også

Norske leger kritisk til soning i Nederland

Les også

Høyre mest fram på ny måling

Publisert:

Flere artikler

  1. Kraftige innstramninger i asylpolitikken

  2. DNB: – Milliarder i økte asylkostnader neste år

  3. Erna Solberg åpner for kutt i flyktningtilbudet

  4. Vil ha innreiseregler til Norge frem til januar

  5. Budsjett-enighet: Frp fikk kuttet grensehandel-avgifter