EU vedtok omstridt direktiv om opphavsrett
EU-parlamentet har vedtatt nye regler om opphavsrett på internett, som har skapt dyp splittelse både mellom og innad i de ulike partigruppene.
Direktivet om opphavsrett ble vedtatt i plenum i EU-parlamentet onsdag, etter først å ha blitt utsatt i juli.
Direktivet er i utgangspunktet ment å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet.
Det er likevel umulig å si eksakt hvor mye det nye direktivet vil koste, ettersom utgiftene er knyttet til avtaler som foreløpig ikke er inngått.
Teknologibransjen har advart mot at de nye reglene kan føre til massiv sensur.
Etter 18 år skal copyright-loven oppdateres: I dag avgjør EU om nettgigantene må utbetale milliarder
– Døden for internett slik vi kjenner det
Billboard har tidligere omtalt en undersøkelse fra bransjeorganisasjonen UK Music som viser at Google har brukt 31 millioner euro, tilsvarende 298 millioner kroner på lobbyvirksomhet mot direktivet.
– Dette vedtaket innebærer døden for internett som vi kjenner det i dag, tvitrer Fredrick Federley som sitter i EU-parlamentet for det svenske Centerpartiet.
– Gikk til helvete i avstemmingen om copyright. Også det som kalles lenkeskatt og opplastingsfilter gikk gjennom, tvitrer Christofer Fjellner, som representerer de svenske Moderaterna i EU-parlamentet.
– En virkelig dårlig dag for internett. Opphavsrettslobbyen vant dette slaget, tvitrer Max Andersson fra det svenske Miljöpartiet.
Tror Apple vil lansere tre nye iPhoner: – De vil heller tjene mye enn å selge mye
Jubel blant rettighetshavere
Det nye direktivet blir nå gjenstand for kompromissforhandlinger mellom EU-landene og EU-kommisjonen, og det endelige resultatet er ikke klart.
På motsatt side av bordet jubler musikkbransjen, med rettighetsorganisasjonen TONO.
– Musikkskaperne er bønnhørt. Dette innebærer at brukerbaserte nettsteder kan bli et balansert marked artister får inntekter fra. Musikkbrukere vil fortsatt ha tilgang til musikken, men musikerne får tilbake eierskapet til sangene sine på disse plattformene, sier kommunikasjonssjef Willy Martinsen i TONO til NRK.
Han forklarer til kanalen at dette er en gledens dag for verdens musikkskapere.
– Det vil bety store endringer i musikkøkonomien, og musikerne vil ha en stor sum i vente, fortsetter Martinsen.
Børskommentar: Høstens vinneraksje på Oslo Børs er til å bli svimmel av
Må betale milliarder
Ifølge TONO er omkring 52 prosent av Facebooks inntekter knyttet til musikk og andre kulturelle inntrykk.
I dag er Tonos grunnleggende onlinetariff på 12 prosent av omsetningen.
E24 har beregnet at Facebook på bakgrunn av dette alene må betale et titalls milliarder kroner til rettighetshavere som følge av det nye direktivet.
Det er likevel store forskjeller mellom landene, noe som gjør det vanskelig å anslå hvor store summer artister nå kan vente seg.
Investorene i selskapene som rammes virker ikke å være skremt av det nye direktivet. I førhandelen på Wall Street er det bare mindre bevegelser i aksjene til både Facebook, Microsoft og Alphabet.
Innovasjonsprofessor om talestyrte assistenter: – Jeg ser ingen revolusjon i netthandelen
Vil gjelde i Norge
Direktivet skal i utgangspunktet også gjelde i Norge, og norske myndigheter har ikke hatt noen vesentlige innsigelser.
Debatten rundt direktivet har i utgangspunktet dreid seg om de såkalte artikkel 11 og artikkel 13.
Den førstnevnte omhandler hvorvidt aktører som Google og Microsoft må betale medier for å vise innholdet som aviser og andre lager.
Artikkel 13 på sin side handler om hvordan aktører som Facebook, YouTube og Instagram forvalter rettigheter knyttet til musikk, video og andre kunstformer.
Kort fortalt vil dette si at selskapene blir nødt til å endten filtrere ut rettighetsbeskyttet materiale, eller betale for bruken på samme måte som man må til strømmetjenester.
