Siv Jensen øker bruttoskatten på lønn
Slik vil regjeringen dekke asylregningen.
Regjeringen legger fredag frem sitt såkalte tillegg til neste års statsbudsjett. Tillegget handler om hvordan asyltilstrømningen skal håndteres i 2016 og årene etter.
De 9,5 milliardene i anslåtte ekstrautgifter i 2016 blir hovedsakelig finansiert ved å redusere andre utgifter i kombinasjon med høyere skatter enn regjeringen foreslo i sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett.
1,2 milliarder kroner finansieres gjennom økt oljepengebruk.
Skatteendringene
Regjeringen foreslår å øke skatteinntektene med 2,2 milliarder kroner i forhold til sitt opprinnelige forslag.
Det gjør de blant annet ved at Siv Jensens nye trinnskatt på lønn og pensjonsinntekter blir økt på alle nivåer i forhold til det opprinnelige forslaget til statsbudsjett.
Grande åpner for å vente med pensjonistløfte
Øker satsen på Sivs trinnskatt
Skattesatsen på denne bruttoskatten på lønn økes med 0,1 prosentpoeng til 0,9 prosent på det laveste trinnet, 1,7 prosent på trinn to, 10,7 prosent på trinn tre og 13,7 prosent på trinn fire.
Trinn 1 i Siv Jensens trinnskatt betales for inntekter fra 158.800 til 224.900 kroner. Trinn to betales fra 224.900 til 565.400 kroner. Den nest høyeste satsen betales for inntekter mellom 565.400 og 909.500 kroner, mens den aller høyeste satsen betales på inntekter over 909.500 kroner.
Denne trinnskatten erstatter dagens toppskatt som slår inn på inntekter over 550.550 kroner.
For alle de med lønns- og pensjonsinntekter mellom 158.800 kroner og 550.550 kroner innebærer altså den blåblå regjeringens forslag uansett at det innføres en ny bruttoskatt som de ikke var belastet med tidligere.
Ettersom økningen i satsen er lik på alle nivåene blir den prosentuelle skatteskjerpelsen i forhold til regjeringens opprinnelige forslag mindre jo høyere lønn eller pensjon man har.
I prosent øker skatten på det laveste trinnet med 12,5 prosent i forhold til regjeringens opprinnelige forslag, mens økningen på det høyeste trinnet er på vel 0,7 prosent.
Regjeringen opprettholder forslaget om å redusere den alminnelige skattesatsen, som er nettoskatt, fra 27 til 25 prosent. Jo lavere lønn man har jo mindre verdifull er reduksjonen i denne skattesatsen.
Skattekutt på formue gir 40 milliardærer 280 millioner på tre år
Reduksjonen i den alminnelige skattesatsen reduserer også verdien av fradrag.
Trekker formuesskattekutt
Regjeringen reverserer også forslaget om å redusere formuesskattesatsen fra 0,85 prosent til 0,8 prosent, men beholder forslaget om å øke bunnfradraget.
Inkludert andre mindre avgiftsendringer innebærer regjeringens nye forslag at skattelettelsene neste år reduseres fra 9.095 millioner kroner til 6.880 millioner.
Av denne reduksjonen i skattelettelser på vel 2,2 milliarder kroner, tas halvparten gjennom økte satser på den nye trinnskatten.
Som følge av at mange skatter innbetales etterskuddsvis, får ikke staten glede av mer enn 1,8 milliarder av skattekuttene i 2016-budsjettet.
Professor blåser av regjeringens skatteendringer : – Mye støy og lite substans
Kutter i samferdsel og vedlikehold
For å dekke inn til anslåtte kostnadene knyttet til asyltilstrømningen på 9,5 milliarder kroner, foreslår regjeringen å ta 4,2 milliarder fra bistandsbudsjettet, gjennomføre utgiftskutt på 2,3 milliarder og øke oljepengebruken med 1,2 milliarder.
Her er noen av kuttene:
Utgiftskuttene foreslår regjeringen at blir gjennomført ved at vedlikeholdstilskuddet til kommunene reduserer ved at de rettes mot de fylkene med størst økning i arbeidsledigheten. Det sparer staten for 300 millioner neste år.
Regjeringen vil redusere ekstraordinære vedlikehold og rehabilitering av statlig eide bygg med 70 millioner kroner.
Bevilgningsøkningen knyttet til forebyggende tiltak mot flom- og skredskader reduseres med 50 millioner.
Undersøkelse slakter regjeringens skattekutt til superrike
Regjeringen skrinlegger planen om å investere i nytt IKT-system for Brønnøysundregistrene.
Forslaget om bevilgningsøkning til drift, vedlikehold og fornye av veg og jernbane kuttes med 443 millioner kroner i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget.
– Asylsøkere gir arbeidsplasser
Enkelte av de utgiftsøkningene som nå reverseres var i det opprinnelige forslaget til budsjett begrunnet med hensynet til å motvirke økningen i arbeidsledigheten.
Regjeringen påpeker imidlertid at de økte utgiftene til asyltilstrømningen også har en slik effekt.
«Utgiftsøkningene som nå foreslås vil ha betydelig sysselsettingseffekt blant annet i mottak og i forbindelse med omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Sysselsettingseffekten vil komme raskt siden de umiddelbare utfordringene med tilstrømmingen av flere asylsøkere må håndteres,» skriver Finansdepartementet.
