BI-professor: – Skjønner ikke hvordan de har endt med å videreføre den samme dårlige ordningen

Gisle James Natvik mener at både kontantstøtten og lønnsstøtten kan få uheldige følger.

Professor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI.

Torbjørn Brovold/BI
  • Sigrid Moe
Publisert:,

– Jeg prøvde å legge godviljen til da kontantstøtteordningen var ny. Da var det hastverk. Nå har det gått lang tid, og de har til og med hatt en utredning fra et ekspertutvalg, sier professor Gisle James Natvik ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI.

Fredag ble det kjent at regjeringen bruker 27 milliarder kroner på en ny coronakrisepakke.

Blant tiltakene er en videreføring av kontantstøtteordningen, og lønnsstøtte for bedrifter som tar egne permitterte tilbake i jobb.

Se en oversikt over de viktigste tiltakene i faktaboksen lenger ned i saken.

Les på E24+

Bedriftene i denne kommunen har ikke mottatt en eneste krone i kontantstøtte

– Godt dokumentert

Regjeringens ekspertgruppe, ledet av professor Steinar Holden, leverte tidligere denne uken en rapport om statens økonomiske krisepakker.

Der skriver utvalget at det er sterke grunner til å droppe kontantstøtten så raskt som mulig, og foreslo en revidert ordning.

– Jeg skjønner ikke hvordan de ender opp med å bare videreføre den samme dårlige ordningen, når det er ganske godt dokumentert at den kan forbedres, sier Natvik og gjentar kritikken han tidligere har kommet med:

– Kontantstøtteordningen er i stor grad en subsidie til gårdeiere og banker, som er kreditorene til bedriftene. Jeg har ennå ikke fått et godt argument for hvorfor dette er viktig, sier Natvik.

Les også

Scandic åpner 50 hoteller i juni – får 83 millioner i kontantstøtte etter søknadsglipp

Størst fall - størst støtte

Ekspertutvalget til regjeringen påpekte også at ordningen innebærer at støtten er større jo større fall det er i omsetningen.

– Det betyr at bedrifter som lar omsetningen falle, og permitterer arbeidstagere vil motta høy støtte, mens tiltak for å tilpasse driften for å beholde ansatte og opprettholde omsetningen gir mindre støtte, skrev utvalget.

Blant de største mottagerne så langt er Scandic Hotels, Fjord Line, Lindex, KappAhl, taxfreeselskapet Travel Retail og hotelleieren Merkantilbygg.

Holdenutvalget foreslå at kompensasjonsordningen skulle baseres på lønnsutgifter, i tillegg til de faste utgiftene, men med lavere sats. Dette vil ifølge ekspertgruppen innebære at økte lønnsutgifter isolert sett bidrar til økt støtte.

– Klart ikke alt treffer riktig

På spørsmål fra NTB om det er fare for at staten plasserer penger feil sted, som også Holden-utvalget nylig har advart om, sier Erna Solberg at det er viktig at det perfekte ikke blir det godes fiende.

– Jeg hører om folk som ikke liker strippeklubber eller Louis Vuittons-veskebutikker, men vi kan ikke bruke moralsk pekefinger på sånt, uttalte Solberg, ifølge NTB.

– Det er klart at når du lager brede ordninger, så er det ikke alltid alle penger treffer helt riktig. Men skulle du fått alle penger til å treffe helt riktig, så ville de først blitt utbetalt til neste år, påpekte hun.

Natvik er i utgangspunktet positiv til en lønnsstøtte som gjør det mer attraktivt å få folk tilbake i jobb, men påpeker at støtteordningen som regjeringen foreslår virker vridende. Årsaken er at støtten utelukkende går til bedrifter som allerede har permittert ansatte.

– En bedrift som har jobbet hardt med å holde folk i arbeid gjennom disse månedene, og ikke permittert, får da ikke benyttet ordningen. Men de som har gått hardt ut og permittert mange, får mer støtte. Hva tror du da bedrifter vil gjøre ved en eventuell ny smittebølge? spør professoren retorisk.

– De vil naturligvis permittere flest mulig, slik at de også kan få mer støtte, svarer han.

Nye problemer

Statssekretær Kari Olrud Moen (H) sier den foreslåtte ordningen bygger på de ulike forslagene fra ekspertgruppen, LO og NHO, i tillegg til Finansdepartementets erfaringer så langt.

Hun mener ekspertgruppen presenterer en interessant modell, men at den også har sterke insentivutfordringer.

– Det kommer man ikke utenom i en modell der støtten øker med omsetningsfallet, skriver Moen i en e-post.

– Dersom man skulle brukt lønnskostnader inn i ordningen oppstår nye problemer, for eksempel ville det vært nødvendig å hindre at foretaket selv kan drive opp lønnssummen gjennom økte lederlønninger. Håndteringen av feriepenger og selvstendig næringsdrivende, som ikke har lønnsutgifter, ville også skapt store praktiske utfordringer. Å ta inn lønn lønnskostnader ville gi økt kompleksitet, økt risiko og større behov for kontroll i en ordning som allerede krever svært mye ressurser i Skatteetaten.

Moen sier de kom frem til at det konkrete forslaget fra ekspertgruppen ikke er praktisk gjennomførbart i en effektiv og automatisert ordning.

– Lønnsstøtteordningen som nå er foreslått, ivaretar samme hensyn og er vesentlig enklere å gjennomføre, sier Moen.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Samfunnsøkonomi
  3. Solberg-regjeringen
  4. Coronaviruset
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Utelivskonsern om tiltakspakken: – Dette er fantastisk bra

  2. Eksperter: Sterke grunner til å droppe kontantstøtten

  3. 78 selskaper har gått konkurs tross mottatt kontantstøtte

  4. Annonsørinnhold

  5. Regjeringen bruker 27 milliarder kroner - får hard kritikk

  6. Reagerer på utbyttedebatt: – En ren avsporing