Lavtlønte blir taperne

Forsker Knut Røed mener fagforeningene er i ferd med å forspille en historisk sjanse i pensjonsoppgjøret: Lavtlønte blir sittende med en svært dårlig pensjonsordning. Høytlønte blir vinnerne.

Forsker og samfunnsøkonom Knut Røed ved Frischsenteret i Oslo tar kraftig til motmæle mot fagforeningene i offentlig sektor. De kjemper for den såkalte bruttomodellen i pensjonsoppgjøret.

–Det er en myte at bruttogarantien i de offentlige tjenestepensjonsordningene er så gunstig for de ansatte. Riktignok er ordningen god for de aller best betalte og for folk med korte yrkeskarrièrer. Men for lavtlønte med mange år i arbeidslivet er ordningen faktisk svært dårlig, sier han.

Han synes bruttomodellen har dårlige fordelingsegenskaper.

–De såkalte sliterne tjener ikke på denne modellen, men denne gruppen er akkurat nå ikke så synlig i lønnsoppgjøret. Det er likevel nettopp disse som virkelig har behov for en god tjenestepensjonsordning, ettersom mange vil ha problemer med å stå i arbeid til de blir langt oppi 60-årene, sier han.

Historisk.
I morgen møtes partene hos riksmeglingsmannen igjen. Offentlig ansatte har hittil stått samlet i kravet om å videreføre dagens bruttomodell i en modifisert form. Regjeringen er på defensiven med den såkalte påslagsmodellen.
–Fagforeningene står nå i fare for å forspille en historisk mulighet til å "veksle" inn bruttogarantien i en ordning som er langt bedre for morgendagens arbeidstagere. Myndighetenes betalingsvilje har aldri vært større enn nå – og kommer neppe til å bli det i fremtiden heller, sier Røed.

Omfordeler.
Røed ser en rekke trekk ved bruttomodellen som omfordeler fra lavtlønte til høytlønte:
* Bruttoordningen kompenserer høytlønte for manglende opptjening i folketrygden. I den nye folketrygden er det opptjening av pensjonsrettigheter opp til 500000 kroner i lønn. I offentlige tjenestepensjoner er det opptjening til 66 prosent pensjon helt opp til 843000 kroner.
* Folk med høy lønn har typisk også høy lønnsvekst over yrkeskarrièren. Derfor er prinsippet om garantert pensjon som andel av sluttlønn en stor fordel for dem.
* Siden full opptjening i offentlig tjenestepensjon er nådd etter 30 år, får folk med lav utdanning ingen fordel av at de kom tidlig ut i arbeidslivet.
* Uansett modell må den offentlige tjenestepensjonen utformes slik at tidlig uttak gir tilsvarende lavere årlig pensjon. Men det betyr også at det blir muligheter til å jobbe ved siden av uten kutt i pensjonen. I praksis kan høytlønte jobbe vesentlig lengre enn lavtlønte. Helse og jobbmuligheter er forskjellige.

Omvendt fordeling.
Bruttomodellen fører til det Røed kaller en "underlig fordelingseffekt".
–Lange yrkeskarrièrer for lavtlønte som skyldes at de kom tidlig ut i yrkeslivet, gir dårligere uttelling i pensjonen enn lange yrkeskarrièrer for høytlønte som skyldes at de kan jobbe etter fylte 62 år, sier han.
Røed mener lavlønnsgruppene burde kjempe hardere for påslagsmodellen.
–Bruttomodellen gir lavtlønte med lange yrkeskarrièrer en dårligere tjenestepensjon enn minimumskravet i obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor, sier han.
Les flere E24-nyheter