Riksrevisjonen kritiserer regjeringens hemmelighold

Bergen Engines-salget er blant sakene de har gått inn i. Konklusjonen er at behandlingen har vært sterkt kritikkverdig.

Riksrevisor Per-Kristian Foss la fram den nye undersøkelsen tirsdag.
Publisert:

I 2017 leverte Riksrevisjonen en undersøkelse som avdekket mangelfull arkivering og feil journalføring i departementer og statlige etater.

Nå har de sjekket om det er bedring å spore.

– Det hadde vært å håpe, etter fire år, sa riksrevisor Per-Kristian Foss under pressekonferansen tirsdag.

Resultatet beskriver han som nedslående. Den nye rapporten viser at utviklingen går feil vei:

  • Journalføringstiden i staten har økt (men bedret seg i departementene, fra 31 til 25 dager.
  • Intetsigende og like titler gjør dokumenter vanskelige å finne.
  • Andel saker som er forhåndsunntatt øker til 29 prosent, selv om dette som hovedregel ikke skal forekomme.
  • Justis- og beredskapsdepartementet har i liten grad fulgt opp anbefalingene de fikk i 2017.

– Så lite oppfølging etter forrige rapport må jeg si at jeg er særdeles skuffet over, sa riksrevisor Foss under pressekonferansen.

Riksrevisjonens sitt hovedkontor i Storgata i Oslo.

Hemmelighold i Bergen Engines-saken

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan. De undersøker hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.

De har i denne rapporten sett nærmere på arkiv- og journalføringen i enkeltsaker, blant annet det planlagte salget av Bergen Engines. Her fant de at:

  • sentrale dokumenter ikke ble arkivert og journalført, eller at de ble journalført sent eller etter at saken var avgjort.
  • mange dokumenter har intetsigende titler eller er gjemt på saker som ikke vises i postjournalen.
  • i Justis- og beredskapsdepartementet er deler av korrespondansen med andre departementer feilaktig arkivert som gradert. Da er dokumentene svært vanskelige å finne.
  • begjæringer om innsyn i Utenriksdepartementets dokumenter ble behandlet sent. Det samme er krav om begrunnelser for avslag.

Dokumenter mellom Rolls-Royce, som eide fabrikken og ville selge den til russiske oligarker, er også av Utenriksdepartementet registrert slik at mottaker og sender (Rolls-Royce) er anonymisert, og med endrede dokumentdatoer, skriver Riksrevisjonen.

Førte saker i gradert arkiv: – Ikke i tråd med loven

I Justis- og beredskapsdepartementet er det meste av korrespondansen med øvrige departementer i Bergen Engines-saken arkivert og journalført i departementets graderte arkiv.

Dette gjelder også dokumenter som ikke er gradert etter sikkerhetsloven eller skjermet etter beskyttelsesinstruksen, skriver de.

– Det er dermed i praksis svært vanskelig for presse eller andre å søke etter dokumentene i departementets postjournal eller vite at de finnes.

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler at det at et dokument er journalført i gradert arkiv, ikke er til hinder for at presse eller andre fremmer krav om innsyn i dokumentet, står det i rapporten.

– Riksrevisjonen mener dette er en praksis som ikke er i tråd med offentleglovas formål.

«Sterkt kritikkverdig»

I rapportene til Riksrevisjonen benytter de fire begreper for kritikk, rangert etter alvorlighetsgrad: Kritikkverdig, sterkt kritikkverdig, alvorlig og svært alvorlig (sterkest).

I denne rapporten finner de to forhold sterkt kritikkverdige:

I fire «viktige enkeltsaker», deriblant Bergen Engines-saken, finner de at «manglende arkivering og mangelfull journalføring svekker i vesentlig grad mulighetene for offentlig debatt, medbestemmelse og demokratisk innsyn og kontroll i disse sakene. Dette vurderer vi som sterkt kritikkverdig».

Videre gir de sterk kritikk for Justis- og beredskapsdepartementets begrensede oppfølging av anbefalingene i rapporten vår fra 2017 og av evalueringen av offentleglova.

Skjult for offentligheten

Flere av forholdene Riksrevisjonens rapport peker på har vært omtalt av BT/E24 de siste dagene.

BT/E24 beskrev mandag hvordan Utenriksdepartementet holder tusenvis av saker om eksportkontroll skjult for offentligheten, ved å ikke ta dem med i departementets offentlige journal.

Et annet grep ble benyttet da Stortinget aldri fikk se oppsummeringen fra et avgjørende møte vedrørende Bergen Engines-saken på Statsministerens kontor. Nærings- og fiskeridepartementet kalte det et «internt notat», og viste til at det ikke er vanlig å videresende slike til Stortinget.

Et tredje hinder for offentlig innsyn i Bergen Engines-saken har vært at Solberg-regjeringen også vurderte korrespondanse mellom departementene som interne dokumenter.

Ny justisminister forsvarer praksis

Til det siste skriver Riksrevisjonen at det i forarbeidene til offentleglova ble vist til at dette bare skulle kunne gjelde dokumenter som blir utvekslet mellom
departementer i forbindelse med en regjeringskonferanse.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) forsvarer departementets vurdering av hva som er interne dokumenter i departementene, når regjeringskollegiet behandler en sak.

Hun skriver i en kommentar til Riksrevisjonens rapport at det også omfatter andre dokumenter som blir utvekslet i sammenheng med saker som regjeringen behandler.

Samtlige SMS-er var slettet

De tre andre enkeltsakene Riksrevisjonen har sett på, og som danner grunnlag for Riksrevisjonens sterke kritikk, er:

  • Håndteringen av koronapandemien.
  • Forsvarets anskaffelse av nye helikoptre av typen NH-90.
  • Bruk av intetsigende og like titler på dokumenter hos Finansdepartementet vedrørende Det internasjonale pengefondet.

(se detaljer i faktaboksen under).

Kom med kritikk også i 2017

Rapporten Riksrevisjonen la frem tirsdag er en videreføring av en undersøkelse fra 2017, da de også kartla statsforvaltningens praksis med arkivering og journalføring, og hvordan det ble lagt til rette for innsyn. Riksrevisjonens kom da med kritikk og sterk kritikk på en rekke punkter.

Blant annet mente Riksrevisjonen at regjeringen holdt dokumentene om forholdet mellom Norge og Kina etter 2013 skjult fra arkiver og offentligheten.

I Utenriksdepartementets arkiv var det også kun registrert én sak som omhandlet Dalai Lamas besøk i Oslo i 2014.

Riksrevisjonen påpekte også at UD bedrev omfattende saksbehandling utenfor arkivsystemene og at det var mangler i journalføring i korrespondanse mellom UD og andre departementer (se flere detaljer i faktaboksen under).

Rapporten er overlevert til Stortinget for videre behandling.

Publisert:
Gå til e24.no