– Nå må offentlig sektor få over fire prosent

Norsk Industri satt nesten et døgn på overtid før de fikk avverget storstreik i lønnsoppgjøret. Linn Myhrvold tror ikke på noe enklere forhandlinger når det blir lærernes tur til å forhandle.

Lærer Linn Myhrvold (til venstre) mener offentlig sektor må få et bedre lønnsoppgjør enn industrien.
Publisert: Publisert:

Sent fredag kveld kom Fellesforbundet og Parat til enighet med Norsk Industri. Resultatet ga ansatte i industrien en lønnsøkning på 3,7 prosent.

I henhold til frontfagsmodellen, der konkurranseutsatt industri forhandler først, legger dette rammene for andre forbunds forhandlinger.

Mange i offentlig sektor er klar på at årets oppgjør må innebære en høyere lønnsvekst enn denne rammen.

– Nå må offentlig sektor få over fire prosent, sier Linn Myhrvold.

33-åringen fra Raufoss er utdannet lærer, men jobber fulltid som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

– Er det realistisk? Det er jo snakk om flere hundre tusen personer i offentlig sektor som helhet.

– Ja, det er mange mennesker, men muligheten er alltid der. Poenget med frontfaget er at det skal være normgivende over tid, og vi henger etter.

Mens storesøster Linn (bak) mener offentlig sektor må få mer enn frontfagsrammen, frykter maskinoperatør Lene at det kan gå ut over industriens konkurranseevne på lengre sikt.

Myhrvold mener at det er særlige utfordringer knyttet til hennes yrke, og at dette medfører behov for en sterkere lønnsvekst. I seks av de åtte siste årene har undervisningsansatte hatt et svakere oppgjør enn frontfagsrammen, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU).

– Det trengs et betydelig lønnshopp for å ta igjen det vi henger etter i forhold til andre grupper med samme utdanningslengde.

Les også

Søstrene Myhrvold på Raufoss står på hver sin side i årets store lønnskonflikt

Lærere som lønnstapere

Ifølge NTB har lærere og lektorer kommet dårligst ut av de siste fem lønnsoppgjørene.

I både 2020, 2018 og 2016 fikk begge gruppene en reallønnsnedgang, der den prosentvise lønnsøkningen var mindre enn prisveksten, viser tall fra SSB.

I år har det dermed vært et svært tydelig krav om reallønnsvekst. TBU har beregnet inflasjonen til 3,3 prosent i 2022.

Samtidig har særlig Unio, den største hovedorganisasjonen for arbeidstagere med høyere utdanning, gått enda lengre med forventningene.

– Vi står fast på at offentlig sektor skal ha en større ramme enn frontfaget i årets oppgjør, uttalte Unio-leder Ragnhild Lied til Fagbladet i mars.

E24 har sendt spørsmål til Unio om hva de forventer nå, basert på frontfagsenigheten. Henvendelsen ble videresendt til medlemsforbundet Utdanningsforbundet som ikke ønsker å kommentere saken sentralt.

Håper på mindre overtid enn frontfaget

Etter enigheten i industrien starter forhandlinger fortløpende mellom arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner i øvrige sektorer.

For lærere i kommunal sektor starter forhandlingene med KS 6. april. Unio forhandler på vegne av Linn Myhrvolds organisasjon Utdanningsforbundet.

Hun forventer harde forhandlinger, særlig etter å ha sett industrien sitte nesten et døgn på overtid hos Riksmekleren.

– Jeg tror ikke det blir noe enklere forhandlinger for vår del, men målet må selvsagt være å komme til enighet innen fristen. Jeg er innstilt på at det blir krevende, men mener vi har saklige og rimelige krav. Det er ingen som ønsker at det ender med streik, og det skal vi klare å unngå hvis KS er innstilt på det samme, sier hun.

Les på E24+

Årets lønnsoppgjør: 150 kroner ekstra å handle for hver måned

Publisert:
Gå til e24.no