Det viktigste de skal gjøre nå, er å tippe hvor mye den enkelte sjef gir i ekstra lønn

De avtalte lønnstilleggene er ikke det viktigste i oppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Det er mye viktigere hva partene tipper om lokale tillegg ute i bedriftene.

Det såkalte frontfaget er i gang med å forhandle om lønn. Industriansatte i Fellesforbundet og eierne i næringsorganisasjonen Norsk Industri forhandler først.

Torsdag justerte Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslaget for prisveksten i år opp fra 2,6 til 3,3 prosent. I fjor var prisveksten enda høyere, med 3,5 prosent.

Dermed kan oppgjøret starte for alvor. Partene skal forhandle sentrale tillegg i lønnen for alle medlemmene.

Det lokale er mye viktigere

Men det sentrale tillegget er ikke det viktigste. TBUs rapport viser at bare 10–30 prosent av industriarbeiderens årlige lønnsøkning blir avgjort i de sentrale forhandlingene.

– Det meste av industriens lønnsvekst kommer som følge av lokale tillegg, også kalt lønnsglidning. Slik har det vært i mange år. Industriarbeidernes lønnsvekst blir i stor grad bestemt i forhandlinger lokalt i de enkelte bedriftene.

Det sier Geir Axelsen. Han er TBU-leder og adm. direktør i Statistisk sentralbyrå.

I fjor var lønnsveksten 2,7 prosent for ansatte i norsk industri. Denne veksten fordelte seg med med 0,7 prosentenheter i sentralt avtalte tillegg og 2 prosentenheter i lokale tillegg.

Året før sto lokale tillegg for hele 90 prosent av deres lønnsvekst. Også i andre deler av næringslivet betyr lokale tillegg mest.

I offentlig sektor er det motsatt. Lokale tillegg betyr lite for lønnsveksten. Det meste skjer sentralt.

Det viktigste er rammen

Det viktigste som skjer i industriens oppgjør, er at partene blir enige om en ramme for industriens samlede lønnsvekst. Et eget dokument blir satt opp om rammen.

Denne består av tre deler:

• Det såkalte overhenget. Det er effekten på lønnsveksten av at tillegg gitt på våren og sommeren i foregående år, vil virke i hele forhandlingsåret. Det er ferdig beregnet av TBU og godtatt av alle.
• De sentrale tilleggene er forhandlet ferdig og kjent.
• Så kommer det viktigste og mest usikre: Partene spår om de lokale tilleggene for å lage et tall for samlet lønnsvekst. Her går det an å bomme.

Denne «rammen» er som en jernlov for forhandlingene som følger senere. Den skal holdes for å sikre industriens konkurranseevne. Særlig deler av fagorganiserte i offentlig sektor prøver på frigjøre seg fra rammen.

Lønnsomheten spriker

Forskningen viser at lønnsomheten er viktig for lønnsveksten i industrien. TBU deler den konkurranseutsatte industrien på fastlandet i tre deler.

– Tallene viser at utviklingen i overskuddene i de tre delene av industrien spriker mer enn på lenge, sier Axelsen.

Så hvordan løser industrien det store spriket i lønnsomhet innad i næringen? Svar: Ved å bestemme det aller meste av lønnstilleggene lokalt på de enkelte bedriftene.

Konkurranseutsatt industri på fastlandet hadde i fjor 213.000 ansatte.

Noe går mye bedre

I det TBU kaller «ressursbasert industri» steg driftsoverskuddet fra 13 milliarder kroner i 2020 til nesten 21 milliarder kroner i fjor. Lønnsomheten ble kraftig forbedret.

Fra 2019 til i fjor doblet overskuddet seg.

Matindustrien, trelast og aluminium er de store næringene. I alt jobber det 77.000 i ressursbasert industri.

Noe går dårligere eller veldig dårlig

I «ikke-stedbunden industri» gikk det motsatt vei. Overskuddet sank fra 15 milliarder kroner i 2020 til 10 milliarder kroner i fjor.

Det TBU kaller «produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner» er den desidert største enkeltnæringen blant de ikke-stedbundne. I alt var det 97.000 ansatte i «ikke-stedbunden industri» i fjor.

Den tredje delen av industrien er «leverandørvirksomhet». Den har gått med underskudd i mange år og doblet i fjor underskuddet til 4,3 milliarder kroner. Det var 39.000 ansatte her i fjor. Verft, transportmidler og reparasjon av maskiner er inkludert her.

Store sprik i lønnsomhetens utvikling kan gi store sprik i de lokale tilleggene. Slik bevares konkurranseevnen.