FHI anbefaler endring i vaksinestrategien – vil skjevfordele vaksiner

Folkehelseinstituttet anbefaler regjeringen å gå inn for en skjevfordeling av vaksiner basert på høyt smittetrykk over tid. Det bør skje raskt, mener de.

Til nå har Norge hatt en vaksinestrategi som ikke har vært basert på hvor i landet smitten er konsentrert.

Gisle Oddstad
  • Oda Ording
  • Line Fausko
  • Martha C. S. Holmes
Publisert:

Anbefalingen er blant annet basert på modelleringer av vaksinestrategier, som viser konsekvenser og effekten ved ulike prioriteringer.

Folkehelseinstituttet (FHI) har i flere uker jobbet med å gå gjennom dagens vaksinestrategi og vurdere behovet for å endre kurs. Nå mener de altså at behovet er til stede.

– I sum mener vi at det er flere argumenter som taler for en geografisk målretting av fordeling av vaksiner for en periode, og Folkehelseinstituttet anbefaler derfor en endring av vaksinestrategien som reflekterer dette, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg i anbefalingen som ble publisert klokken 12 tirsdag.

Det er opp til regjeringen å bestemme om vaksinestrategien endres. Du kan følge pressekonferansen med helseminister Bent Høie på VGTV klokken 14.

En prioritering av dem med størst risiko for å bli smittet, i områder med høyt smittetrykk, vil gi dem som er mest utsatt for smitte bedre beskyttelse, konkluderer FHI med.

De mener også at landet sannsynligvis vil ha størst gevinst av å realisere geografisk skjevfordeling raskt, fordi de fleste over 65 år vil ha fått sin første dose innen midten av april. Denne gruppen har høy risiko for innleggelse og økt risiko for død ved smitte.

Sjekk selv: Hvor står du i vaksinekøen?

«Vil føre til flere sparte liv»

Frem til nå har vaksinene blitt jevnt fordelt over hele landet.

FHI har hele veien sagt at skjevfordeling kan bli mer aktuelt når man har vaksinert de aller eldste. I tillegg er det en forutsetning at det er store regionale forskjeller i smittetrykk.

Både matematisk modellering på fylkesnivå og enklere beregninger på kommunenivå viser at en geografisk skjevfordeling til områder med høyt smittetrykk over tid, sannsynligvis kan gi netto helsegevinster i form av å redusere:

  • Antall infeksjoner
  • Sykehusinnleggelser
  • Dødsfall nasjonalt

Slik det ligger an nå, har Oslo-området langt høyere smitte enn nasjonalt.

Det har vært innført strenge tiltak i Oslo over tid, og målrettede tiltak i de berørte bydelene i Oslo. Disse har hatt effekt, men mindre enn ønsket. Et høyt smittetrykk i Oslo påvirker også epidemien i resten av landet.

«Våre matematiske modeller peker på at en geografisk skjevfordeling av vaksiner til Oslo vil føre til flere sparte liv på nasjonalt nivå; dvs. at antall sparte liv i Oslo (på grunn av ekstra tilførte vaksinedoser) vil være flere enn antall tapte liv i kommunene utenfor Oslo (på grunn av tap av vaksinedoser)», heter det i rapporten fra FHI.

I rapporten de har levert til regjeringen har de regnet på og vurdert flere former for skjevfordeling, blant annet til Oslo. De mener det de beskriver som «en beskjeden skjevfordeling» kan være en løsning. Det innebærer:

Å fordele 20 prosent ekstra til områdene som bør få mer, og fordele reduksjonen best mulig på øvrige kommuner slik at mange kommuner får litt mindre, mens noen får med vedvarende høyt smittetrykk og innleggelser får mer.

Les også: Raymond Johansen etter vaksinenyhet: – Jeg er lettet

Slik foreslår de å fordele

Med en beskjeden skjevfordeling, som er alternativet FHI foreslår, skriver FHI at man fordeler flere vaksinedoser til de kommunene som går over en satt terskelverdi. Hvis terskelverdien for eksempel er flere enn 50 innleggelser per 100.000 innbyggere i ukene 34 til 4, vil det gi et økt antall vaksinedoser til:

Oslo-bydelene Stovner, Grorud, Bjerke, Alna, Gamle Oslo
og Søndre Nordstrand og kommunene Lørenskog, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss.

De skriver at de kan detaljere en slik løsning videre hvis regjeringen bestemmer at det skal innføres.

Så langt har det blitt satt 490.000 enkeltvaksinedoser i Norge, mens 160.000 personer er fullvaksinerte. Følg utviklingen i VGs vaksinespesial.

FHI kommer med tre ulike alternativer for hvordan vaksinene kan fordeles med en vaksinestrategi basert på skjevfordeling.

De har tatt utgangspunkt i at det forventes opp til 663.000 doser i mars, og Oslo med nåværende fordeling får 9,2 prosent av dosene.

  1. En betydelig skjevfordeling - Oslo får mer basert på å ta 20 prosent «fra resten av Norge» = 120.400 ekstra doser
  2. En beskjeden skjevfordeling - Områder med mer smitte får 20 prosent mer enn de får etter dagens fordelingsnøkkel = 12.200 ekstra doser til Oslo.
  3. En endring i fordelingsmåten - Oslo og andre kommuner med en yngre befolkning får mer basert på folketall (12,9 prosent), totalt = cirka 85.500 doser, som utgjør 24.500 ekstra doser for Oslo.

FHI har gjort en rekke analyser, blant annet ved hjelp av matematiske modelleringer. Når disse resultatene ble klare, har FHI tolket resultatene, og gjort andre analyser på toppen av det.

Derfor er R-tallet viktig for valg av strategi

VG har tidligere skrevet om hvordan reproduksjonstallet (R-tallet) er viktig for å vurdere effekten av en geografisk skjevfordeling basert på smittetrykk.

Tallet forteller oss hvor mange en smittet person smitter videre.

Disse eksemplene viser hvorfor R-tallet har betydning:

  • Hvis R-tallet i en region er på 1,5 og det bringes ned til 1,1 med skjevfordeling, får det neppe effekt på dødeligheten i Norge fordi smitten fremdeles vil spres i regionen.
  • Hvis R-tallet er på 0,5, og vaksinering kan bringe tallet ned til 0,1, gjør det at smitten nærmer seg null. Da vil denne regionens bidrag til reduserte tapte leveår kunne bli så stor at det kanskje vil gi en nasjonal effekt.

I modelleringene gjør FHI ulike antakelser om vaksineeffekt, opptak, epidemiologiske forhold og vaksineforsyning. Sammen med opplysninger om demografi i fylker og kommuner belyser de den forventede effekten ved ulike vaksinasjonsstrategier.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Folkehelseinstituttet
  2. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Regjeringen følger FHIs vaksineanbefaling – går inn for «beskjeden skjevfordeling»

  2. Gode vaksinenyheter: Kan åpne opp 1–3 uker før

  3. Helsedirektoratet og FHI: Gjenåpningen av Norge kan starte

  4. Moderna-vaksinen kommer til Norge i morgen – alt går til Oslo

  5. FHI: Begynner å se effekten av vaksineringen blant eldre