Sjeføkonom mener priskrigen i dagligvarebransjen «tok presset av» Norges Bank

Da matvareprisene økte i februar, var det én av kjedene som nektet å bli med. Det kan ha tatt presset av for Norges Bank, mener Kjetil Olsen.

Fredag tikket SSB-tallene på prisveksten (KPI) inn til 6,3 prosent i februar, sammenlignet med februar i fjor. På forhånd hadde økonomene ventet at veksten skulle være på 6,8 prosent.

De dempede tallene forklares blant annet av priskrigen på matvarer, som har rast i februar. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets går så langt som å si at Kiwi har tatt presset av Norges Bank.

– Det er mange underliggende poster når vi ser på prisveksten. Den er fortsatt høy, men vi kom oss litt ned på grunn av Kiwi. Hadde det ikke vært for dem hadde tallet vært veldig mye høyere, sier Olsen.

Det var ventet at matvareprisene skulle stige mye i februar, som følge av den faste forhandlingsdatoen mellom leverandører og dagligvarekjedene.

1. februar hadde prisene på en del varer steget til dels mye, viste E24 og VGs pristest. Men noen dager senere var de nede igjen på gammelt nivå.

– De fikk Rema 1000 og de andre til å snu og gå tilbake på prisene, sier Olsen om Kiwi.

Ifølge SSB endte stigningen på matvareprisene på 1,6 prosent fra januar til februar i år. Det er betydelig mindre enn samme periode i fjor, da disse prisene økte med 4,5 prosent.

– Men jeg tror nok det ligger et underliggende press om økte priser i den bransjen. De klarer nok å sno seg rundt det. Men akkurat i februar ble oppgangen mindre enn mange i den bransjen ønsket.

I årene 2015 til 2022 har matprisene i snitt steget 2,6 prosent i februar, ifølge SSB.

Vanskeligere for dagligvarekjedene å sette opp prisene

Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets påpeker at fallet i matvareprisene i februar er hovedårsaken til at konsumprisindeksen kom inn lavere enn ventet.

Hun peker blant annet på nyhetstrøkket og det politiske presset i forkant av den forventede priskorrigeringen som forklaring.

– Tydeligvis førte det til noen endringer i prisingsstrategiene, som har fått helt konkret utslag i at matvareprisene har økt betydelig mindre enn vanlig, sier Haugland.

– Tror du dette var et engangstilfelle, og at dagligvarekjedene vil øke prisene sine de kommende månedene?

– Det er nok helt sikkert et ønske om å øke prisene, fordi kostnadene har økt. Men vi og Norges Bank tror at bedrifter vil merke i konkurransesituasjonen seg imellom at forbrukerne er mer tilbakeholdne. Og at flere nå setter tæring etter næring, sier Haugland.

Derfor har Haugland følgende beskjed til dagligvarekjedene:

– Det vil være vanskeligere for dagligvarekjedene å heve prisene nå, om de tenker å ta det igjen senere, sier Haugland.

NHO svært spent på fortsettelsen

Direktør for Handel i NHO Service og Handel, Linda Vist, sier at dagens ferske tall viser at butikkene har strukket seg langt.

– Det er dyrt å drive butikk i dag. I dagligvare er situasjon nå så tøff for enkelte aktører, at fortsettelsen kan bli mer spennende enn vi ønsker, sier Vist.

– Prisvekst der den skal være

Også et prisfall på energivarer trakk prisveksten ned, ifølge de ferske tallene fra SSB. De største bidragene til nedgangen kom fra kraftforsyning og naturgass.

– Det var litt lavere enn vi og konsensus så for oss, men på linje med Norges Banks forventninger, så det tar noe av presset av for Norges Bank i forhold til hva som var satt opp av utsikter i forkant, sier Olsen om tallene.

– Nå ligger prisveksten der Norges Bank sa den skulle være. Før i dag var alle nyheter og parametere som går inn i Norges Banks vurderinger høyere enn ventet. Resten er fortsatt opp, så det er høyere utsikter. Men noe av presset ble tatt av for Norges Bank nå, sier han.

Han ramser opp postene som bør tilsi høyere prisvekst også fremover.

• Høyere lønnsvekst i fjor, og ser ut til å bli det også i år.
• Den norske kronen er mye svakere enn Norges Bank har lagt til grunn, som igjen vil gi prisvekst lenger frem.
• Rentene hos Norges handelspartnere har steget siden desember, som også forklarer den svake kronen.

– Men noe av presset ble tatt av for Norges Bank nå.

Ved et vendepunkt

I sin pressemelding om konjunkturtendensene for Norge og utlandet, som også kom fredag, skriver SSB at norsk økonomi er ved et vendepunkt. Det er Olsen naturlig nok enig i.

– Ja, den er nok ved et vendepunkt, og det er også poenget – det skal komme.

– Vi sitter bare og venter på det, at det skal gå mye svakere. Sånn sett skal vi forvente å se at ledigheten tikker gradvis oppover. Nå har den sklidd litt i høst, men bare helt marginalt. På den måten står vi ved et vendepunkt, ja.