Støre på vei til klimatoppmøtet: Varsler milliard-satsing

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) varsler nå at Norge vil legge store penger på bordet på FNs klimakonferanse i Glasgow. Støres regjering vil doble norsk klimafinansiering til utviklingsland innen fem år – fra sju til 14 milliarder kroner årlig.

– Med denne beslutningen om dobling innen 2026, vil bekjempelse av klimaendringer bli en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk i årene fremover, sier Støre i dette intervjuet med VG.

Støre varsler også en ambisjon om at oljefondet - Statens Pensjonsfond Utland - skal være «det ledende fondet i verden til å håndtere klimarisiko».

Den nyvalgte statsministeren reiser til Glasgow i løpet av helgen, sammen med den nye klima og miljøministeren Espen Barth Eide (Ap).

Mandag og tirsdag i neste uke er en lang rekke stats- og regjeringssjefer til stede. Støre har fått tildelt taletid tirsdag, på den åpne delen av konferansen.

– Jeg vil ta med meg til Glasgow et klart budskap om at Norge vil gjøre det vi kan for at 1,5 graders målet skal være mulig, legger Støre til.

– Norge har meldt inn en ambisjon om 50 til 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030. Vi sier 55 prosent, i tråd med regjeringsplattformen. Vi vil bidra på de områdene som er avgjørende for å få fremskritt på klimatoppmøtet, lover Støre.

Mer fornybar

Men den ferske regjeringssjefen kommer ikke med noen nye signaler om den norske produksjonen av olje og gass, der hvor Norge oftest plasseres i skammekroken av de mest utålmodige klimakritikerne:

– Vårt signal er at vi skal nå våre klimaforpliktelser. Vi vil sikre overgangen til fornybare energikilder gjennom å styrke etterspørselssiden slik at det er fornybar energi å etterspørre. Den jobben er ikke gjort. Det må utvikles mer vindkraft, utvinnes hydrogen fra fornybare kilder, og fra gass forutsatt lagring av CO2. Norge vil være kraftfullt til stede for å fremme fornybar kraftproduksjon, som er der hvor etterspørselen vil øke, sier Støre til VG, fire dager før klimatoppmøtet COP 26 starter i Skottland.

Gjentar Ernas løfte

Doblingen av det norske bidraget til klimafinansiering er helt i tråd med hva Støres forgjenger Erna Solberg (H) hadde med til New York og FN i september - men som hun måtte stryke fra sitt manus som en følge av valgnederlaget to uker tidligere.

Det er tidligere antydet at 100 milliarder dollar hvert eneste år må overføres fra rike til fattige land for å sikre finansiering av klimatiltak og fornybar energi for land som ikke makter å ta denne regningen selv.

Fange CO2

Støre går langt i å argumentere for at den norske satsingen på karbonfangst og lagring er nødt til å lykkes for å nå 1,5 graders målet:

– Det finnes ingen globale klimaregnskaper som går opp eller som treffer målet på maks 1,5 eller to grader global oppvarming, uten karbonfangst og lagring. Vi må lykkes teknologisk, og det må bli økonomisk lønnsomt. Denne industrielle overgangen er et av de viktigste bidragene som Norge kan gi. Vi må komme ut ut av kull, og motvirke at fattige land investerer i nye kullkraftverk, sier Støre.

Oljefondet skal lede an

Derfor blir klimafinansiering nå viktig, tror Støre:

– Norge har verdens største pensjonsfond, investert i 9000 selskaper. Denne regjeringen fastholder at fondet skal være høyest mulig avkastning med moderat risiko. Finansiell klimarisiko må håndteres innenfor dette målet, og derfor vil vi at fondet tar en lederrolle i håndtering av klimarisiko. Også fondet er tjent med en verden som når målene i Parisavtalen, sier han.

– Hvordan skal dette skje i praksis, uten at selskapene skal bli politisk styrt?

– Selskapene vil oppleve at fondet forvaltes av profesjonelle forvaltere. Det har vi mer enn 20 års erfaring for. Fondet kan gjennom sitt eierskap uttrykke forventninger, at selskapene har langriktige mål om netto null utslipp, og at selskaper investerer og betaler utbytter i tråd med dette. Fondet kan tydelig uttrykke slike forventningen, og stress-teste selskapenes strategier. Så kan det i noen tilfeller bli aktuelt å selge seg ut, sier Støre.

Han varsler at Stortinget vil få en sak om håndtering av klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter, når den årlige meldingen om fondet legges fram våren 2022.

Vektlegge risiko

– Er det aktuelt å varsle noe om å ikke lete etter olje og gass i nye områder?

– Vi har ikke tatt noen beslutning i regjeringen om 26. konsesjonsrunde. Det vi har sagt, er i tråd med signalene fra selskapene, at de ønsker å arbeide videre i modne områder, i nærheten av der de har infrastrukturen tilgjengelig, sier Støre.

Og legger til:

– Men når vi tar beslutningen, vil vi i økende grad legge både finansiell risiko og klimarisiko til grunn.