Næringslivets overskudd sank 15 prosent i fjor. «Forbausende gode tall», sier NHO.

Pandemien rammet næringslivet i Fastlands-Norge skjevt. Varehandelen økte overskuddet med 65 prosent. Luftfart og kraft var taperne.

2020 ble et supert år for varehandelen. Tre store kjeder dominerer markedet for dagligvarer.
  • Sigurd Bjørnestad (Aftenposten)
Publisert: Publisert:

Årsresultatet for næringslivet på fastlandet sank fra 584 milliarder kroner i 2019 til 499 milliarder i fjor. Tallet omfatter alle aksjeselskapene, men eksklusive finanssektoren.

Det er et fall på 15 prosent.

– Tatt i betraktning at fjoråret ga det største tilbakeslaget i et enkeltår i nyere tid, er dette forbausende gode tall, sier sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Men bak samletallet er det store endringer begge veier i de ulike næringene. Tallene ble lagt frem av Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag.

Rammet skjevt

Pandemien rammet næringslivet svært skjevt i fjor. Tjenestenæringene tapte stort, mens varehandelen og de som lager varer fikk en opptur under pandemien.

Reiseliv, hotell og restaurant er blant de næringene som ble aller hardest rammet av pandemien, målt ved oppsigelser og fall i omsetning.

Men været spilte også inn. Kraftnæringen fikk den verste nedgangen i overskuddet i fjor. Næringen ble rammet av historisk lave kraftpriser. Årsresultatet sank fra 73 til 31 milliarder kroner.

SSB-tallene viser at transportsektoren (les: luftfart) hadde det nest største fallet i årsresultatet i fjor. Det var nesten like stort som i kraftnæringen. De to næringenes resultatfall tilsvarer nesten tre fjerdedeler av fallet for fastlandets aksjeselskaper samlet.

I motsatt ende står varehandelen, inklusive bilverksteder: Årsresultatet ble nær 104 milliarder kroner i fjor. Økningen er på hele to tredjedeler fra året før. De fire foregående årene frem til og med 2019 lå årsresultatet i næringen på 62–67 milliarder.

I tråd med gjenåpningen er forholdet mellom varenæringer og tjenestenæringer i ferd med å normalisere seg.

– Men utenlandske turister er ennå ikke tilbake i Norge. Dette preger deler av reiselivet i Norge, sier Dørum.

Sjeføkonom Øystrein Dørum, NHO.

Kuttet kostnader i samme fart

Driftsinntektene i fastlandets aksjeselskaper sank med 370 milliarder kroner i fjor.

SSB-tallene viser at driftskostnadene i alt sank med nøyaktig like mye. Av dette sank lønnskostnadene alene med nesten 100 milliarder kroner.

Dette betyr at bedriftene på fastlandet klarte å ta ned andre driftskostnader i stor stil under pandemien.

Verre under finanskrisen

Det forrige store tilbakeslaget i verdensøkonomien var finanskrisen i 2008–2009. Da gikk det mye, mye hardere utover de norske bedriftenes resultater. Fra 2007 til 2008 sank samlet årsresultat fra 464 milliarder kroner til 74 milliarder. Det er et fall på 85 prosent.

Men nesten alt skyldtes at bedriftenes finansresultat gikk fra pluss 293 milliarder kroner i 2007 til minus 72 milliarder kroner i 2008. Næringslivets finansielle eiendeler som aksjer og omsettelige rentepapirer falt kraftig i verdi i finanskrisen.

Selve driften av fastlandets næringslivet var i liten grad påvirket av finanskrisen 2008–2009, målt ved de store tallene.

Tiltak: 69 mrd.

Under pandemien ble det satt i verk omfattende tiltak fra myndighetene. En oversikt i Nasjonalbudsjettet 2022 viser at de særskilte pandemitiltakene overfor næringslivet var 69 milliarder kroner i fjor.

Det betyr at halvparten av de samlede økonomiske pandemitiltakene i fjor gikk til næringslivet.

– Staten overtok mye av at det økonomiske ansvaret for de permitterte. I tillegg kom kontantstøtteordningen som dekket deler av de faste kostnadene. Uten disse og andre tiltak ville økonomien i næringslivet vært dårligere i fjor, sier Dørum.

Støtten kom mange til gode, mener NHO.

– Dette tjente også leverandører og kreditorer til de rammede bedriftene godt, sier Dørum.

Les også

Halvparten av bedriftene som fikk pandemi-støtte gjorde det bedre i 2020 enn året før

Les på E24+

«Restaurantkonge» mangler fagfolk: – Hentet kokk i Italia

Kontantstøtte ga overskudd

Blant tiltakene var kontantstøtteordningen til bedrifter med fall i omsetningen. E24 har innhentet regnskapstall for 2020 for knapt 25.000 aksjeselskaper som fikk i alt 6,6 milliarder kroner i kontantstøtte i fjor.

Tallene viser at halvparten av disse bedriftene fikk bedre årsresultat i fjor enn i 2019. Over halvparten kunne betalt tilbake hele støttebeløpet og fortsatt unngått tap. De kunne betalt tilbake 1,7 milliarder kroner i alt.

I tillegg har E24 sett på bedrifter som kunne betalt tilbake en del av støtten, slik at de ville gått i null i fjor. Da stiger den samlede mulige tilbakebetalingen til 2,1 milliarder kroner.

Les også

Oslo Sportslager snudde til pluss i coronaåret

Les på E24+

Kongeparken med rekordår etter å ha fått 12 millioner i koronastøtte: – Tar seg ikke bra ut

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Koronaviruset
  2. Varehandel
  3. Luftfart
  4. NHO

Flere artikler

  1. Sterk gjeninnhenting styrker troen på renteheving før jul

  2. Halvparten av bedriftene som fikk pandemi-støtte gjorde det bedre i 2020 enn året før

  3. Bedriftene gjør bare det de er til for

  4. Veksten i økonomien fortsetter for femte måned på rad

  5. Coronastøtten: Bedriftene tok ut mer utbytte i kriseåret enn året før