GJELDSKRISE I EUROPA: Jobber gratis for å redde Hellas
En av euroens grunnlegere trår til for Hellas.
Lovordene hagler når den tidligere italienske finansministeren og internasjonalt anerkjente økonomen Tommaso Padoa-Schioppa nå skal jobbe gratis for å hjelpe Hellas - og dermed resten av Europa - ut av sitt økonomiske uføre.
- Statsminister George Papandreou har gjort et meget klokt valg. Hellas kan nå høste av Tommasos rike erfaring og klokskap innenfor finans- og banknæringen, sier sjefen for WTO Pascal Lemy til nyhetsbyrået til Bloomberg.
- Hellas er på vei mot konkurs. Å få inn Padoa-Schioppa vil hjelpe, sier tidligere sjeføkonom i Det internasjonale pengefondet og nåværende professor i økonomi ved MIT, Simon Johnson, mens hans tidligere kollega fra IMF Renato Filosa sier:
- Hans pågangsmot vil bidra til at Hellas klarer å gjennomføre de tiltakene landet har vedtatt i samråd med EU og IMF.
Sentral rådgiver
Padoa-Schioppa får en betydelig del av æren for at Italia kom seg ut av sitt uføre på 70- og 80-tallet, da landet slet med en enorm statsgjeld det så vidt klarte å betjene. Hver uke kjempet Italia for å finne investorer til å kjøpe statskasseveksler, som var helt avgjørende for å holde motorene i gang.
Videre var Padoa-Schioppa visesentralbanksjef i Italia i siste halvdel av 1980-tallet.
Italieneren var også en fødselshjelper for euroen, i kraft av sin stilling som rådgiver for daværende leder av EU-kommisjonen Jaques Delores. Under hans periode kom det indre marked i stand, og euroen ble lagt i støpeskjeen (selv om den ikke ble innført i form av mynter før i 2002).
- Jeg er mer en bruker av økonomisk teori, enn en økonom. Men jeg er vant til å lete etter den gode veien som fører abstrakte økonomiske teorier til nytte i konkrete eksempler, sier Padoa-Schioppa til Bloomberg.
På konkursens rand
Hellas lever for tiden primært på lån fra EU og IMF, men statsminister Papandreou har uttalt at man håper å kunne utstede nye vanlige statsobligasjoner til neste år. Her vil Padoa-Schioppas erfaringer fra den italienske krisen komme til nytte.
EU og IMF stilte i mai 110 milliarder euro til rådighet for Hellas, mot at landet forpliktet seg til å redusere de eksepsjonelt høye budsjettunderskuddene, som i 2009 løp opp i 13,9 prosent av bruttonasjonalprodukt.
For å sikre seg lånegivere må Hellas betale opp mot 10 prosents rente på sine statsobligasjoner, noe som er 8 prosentpoeng høyere enn Tyskland, som er det landet i Europa som betaler minst til sine lånegivere.
Skaket euroen
Padoa-Schioppa kan ha et annet motiv enn bare ønsket om å hjelpe Hellas.
Ferienasjonen sørøst i Europa rystet euroen gjennom sin absurde gjeld, og var en vesentlig bidragsyter til at det i våres ble stilt spørsmål om euroens overlevelsesevne. Den frykten lurer fortsatt i bakhodet til politikere og investorer i Europa.
Krisen i Hellas skled videre til Spania, Portugal og Irland, og til en viss grad også Italia (Pigs eller Piigs).
Som en av "euro-fedrene" brenner han for den felles myntenheten.
Tidligere IMF-topp og nevnte Renato Filato sier det slik:
- Han har vist seg å være en sann europeer. Han trosbekjennelse er et sterkt Europa.
