Brexit utsatt til 31. oktober
EU og Storbritannia er enige om å utsette brexit til 31. oktober. Men britene må betale en pris.
27 EU-lederne ble under onsdagens krisetoppmøte i Brussel blitt enige om å utsette britenes skilsmisse med unionen på nytt.
Den endelige enigheten ble klar natt til torsdag.
«Det er tider der du må gi tida tid», tvitret EUs president Donald Tusk før onsdagens krisetoppmøte i Brussel.
Han snakket om brexit. Men han kunne like godt ha snakket om toppmøtet i seg selv.
Stats- og regjeringssjefene måtte nemlig diskutere til nærmere klokka 2 om natta før de ble enige.
Trump ut mot EU etter ny brexit-utsettelse
Utsatt til halloween
Enden på visa er at EU nok en gang går med på å utsette skilsmissen.
Den nye datoen er 31. oktober – det vil si halloween. Det er et kompromiss som sammenfaller med sluttdatoen for den sittende EU-kommisjonens mandat.
– Dette betyr at Storbritannia får seks ekstra måneder på seg til å finne den beste løsningen, skriver Tusk.
Datoen sammenfaller med sluttdatoen for den sittende EU-kommisjonens mandatperiode.
Theresa May holdt pressekonferanse natt til torsdag, der hun sa hun er fornøyd med at hun nå er blitt enig med EU om at utsettelsen kan kanselleres dersom Storbritannia blir enige om en avtale tidligere enn 31. oktober.
Det betyr at landet i teorien fortsatt kan forlate EU i slutten av mai slik May ønsker. May hadde på forhånd bedt om utsettelse til 30. juni, for å unngå en hard brexit uten en avtale.
30. juni er en avtale også Frankrikes president Emmanuel Macron har stått på.
Brexit har allerede blitt utsatt én gang, fra 29. mars til 12. april.
Hadde EU sagt nei til å utsette datoen, ville Storbritannia krasjet ut av unionen allerede nå på fredag, den første flyttede brexit-datoen.
May ble grillet
Underveis på møtet skal det til tider ha gått hardt for seg.
Det begynte med en grilling av May. Den varte i én time og seks minutter.
Stats- og regjeringssjefene var spesielt opptatt av hva May kunne fortelle om samtalene hun har satt i gang med Labour for å forsøke å nå fram til et tverrpolitisk forlik om brexit.
Dette er reelle samtaler, skal May ha bedyret.
Men slikt tverrpolitisk samarbeid er uvanlig i et topartisystem som det britiske. Derfor trengs det tid.
Krangel med Macron
Så ble May kastet på dør, mens de øvrige stats- og regjeringssjefene diskuterte videre uten henne.
Det begynte som en langdryg og nokså generell samtale over middag, får NTB opplyst.
Men til slutt tok temperaturen seg opp.
Frankrikes president Emmanuel Macron ventet nemlig helt til slutt med å ta ordet. Han sto knallhardt på 30. juni som sluttdato og formidlet ifølge diplomater at han ikke hadde hørt noen overbevisende argumenter for en senere dato enn dette.
Men franskmannen var fullstendig isolert og skal ha fått irriterte kommentarer tilbake om at hele diskusjonen nå bare handlet om Macrons personlige behov for å framstå tøff på hjemmebane.
Denne grensen har blitt sentral i brexitforhandlingene: Mener den har blitt et symbol på ydmykelsen fra EU
Må delta i EU-valget
Toppmøtet trakk ut i nærmere åtte timer før enigheten kom på plass.
Kompromisset ble en fleksibel utsettelse. Det betyr at britene kan forlate EU tidligere enn 31. oktober hvis de godkjenner utmeldingsavtalen EU og Storbritannia har forhandlet fram.
Men det stilles også tydelige krav til britene.
Hovedkravet er at Storbritannia må velge nye representanter til EU-parlamentet. Det er noe britene ser svært lite lystig på.
– Det kan kanskje virke litt rart, men regler er regler, sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker etter møtet.
Valget holdes i slutten av mai. Velger britene ikke å delta, må de forlate EU den 31. mai.
Krav om god oppførsel
Et annet krav er at Storbritannia må «opptre konstruktivt og ansvarlig» og avstå fra handlinger som kan true EUs evne til å oppnå sine mål.
Dette kravet har bakgrunn i en frykt for at britene skal misbruke sine siste måneder som medlemsland til å sabotere EU-politikk de ikke liker.
Men bekymringen avvises tvert på britisk side.
– Vi har oppført oss veldig godt, insisterer en britisk diplomatkilde og viser til at britene i praksis har sluttet å delta aktivt i diskusjoner om framtidig EU-politikk.