Dette er de viktigste endringene i statsbudsjettet 2016

Det endelige forslaget til neste års statsbudsjett er omsider landet. Her kan du lese om de viktigste endringene.

Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har kommet til enighet om statsbudsjettet med de borgerlige støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti.

Klokken 19 ble avtalen presentert i vandrehallen på Stortinget.

Forhandlingene var langt på overtid da man endelig hadde en avtale som man kunne anbefale for sine respektive stortingsgrupper.

Den borgerlige budsjettavtalen innebærer endringer på 5,9 milliarder kroner. Mer enn 17 milliarder kroner omdisponeres, når alle endringer tas med.

Det viktigste i statsbudsjettet for 2016:

• Mer bistand. Det opprinnelige bistandskuttet til regjeringen blir 2,5 milliarder kroner mindre.

• Mer grønne inntekter. Nesten to milliarder kroner hentes inn ved å øke grønne avgifter som avgifter på flyreiser, strøm og bil.
  
• Økte utbytter fra statlige selskaper. Nesten fem milliarder kroner hentes inn ved reduserte utgifter og økte utbytter fra statlige selskaper. Selskapene det er snakk om er NSB, Posten, Argentum, Flytoget, Mesta og Statkraft.
• Bruken av oljepenger økes ikke. De borgerlige partiene er enige om å ikke øke bruken av penger fra Oljefondet.
  

Dette er de fire viktigste områdene som tiltrekker seg oppmerksomhet i statsbudsjettet for 2016. Videre går det frem at enigheten til de borgerlige partiene innebærer følgende viktige justeringer:

Avgifter og skatt

• Opprinnelig var denne satsen foreslått til 0,8 prosent. Innslagspunktet i trinn 1 økes med 1000 kroner til 159.000 kroner.
• Det innføres en ny avgift på flyreiser. Avgiften tilsvarer 80 kroner per reise. Flyruter der det offentlige har innkjøpsavtaler vil bli kompensert.
• Engangsavgiften for nye biler legges om. Effektavgiften skal fases ut over to år og alle satser halveres fra 2016. Vektkomponenten får et bunnfradrag og reduseres noe i alle trinn, samtidig som det legges mer vekt på CO2-komponenten.
• Skattefri sats for kilometergodtgjørelse tjenestereiser settes ned til 3,80 kr per km for alle personbiler. Denne satsen er i år på 4,10 på inntil 10.000 km.I den nye trinnskatt-systemet reduseres satsen i trinn 1 til 0,44 prosent.

Kollektivransport

• Bevilgningene til kollektivtransport økes med nesten 750 millioner kroner og 100 millioner kroner mer til sykkelveier.

• Måneds- og årskort med NSB blir 20 prosent billigere.

Pensjon

• Avkortningen av pensjon for gifte og samboende pensjonister blir redusert. Det gjør at omlag 650.000 pensjonister får økt pensjon.
• 4000 kroner i økt pensjon for enslige alderspensjonister med minstepensjon fra 1. september 2016.

(Saken fortsetter under bildet.)

Utdanning

• Det skal innføres 11 måneders studiestøtte gradvis over de neste fire årene. Det skal legges til en ekstra uke i studiestøtten hvert år fra 2017 frem til 2020.
• Det er satt av 18,2 millioner kroner ekstra til 250 nye masterstudieplasser, 36,6 millioner kroner til 94 nye stipendiat- eller rekrutteringsstillinger og 15,3 millioner kroner ekstra til 300 bachelorplasser.
• 320 millioner kroner til flere lærere i småskolen fra 1. august 2016. Målet er at det blir to lærere i alle klasser i 1. til 4. trinn.
• Ordningen med gratis kjernetid for lavinntektsfamilier utvides til å omfatte treåringene.
• 100 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten og 100 nye stillinger på helsestasjonene.

– Kan ikke gi det ståkarakter

Satsingen innenfor klima og miljø lyder på over 1,3 milliarder kroner.

– Venstres mål med budsjettet var en styrking av klimaforliket. Det målet har vi nådd, sa Venstre-forhandler Terje Breivik i Vandrehallen.

Rasmus Hansson (MDG) omtaler flyseteavgiften som «spenstig», men han savner de store miljøgrepene i det nye budsjettet.

– Det er tydelig at KrF og Venstre har sloss hardt og lenge i forhandlingene, og de har fått til noe, men dette er ikke et budsjett som vil redusere norske klimagassutslipp. Derfor kan vi heller ikke gi det ståkarakter, sier Hansson til VG.

Ap: – For lite for å møte arbeidsledigheten

Ap er bekymret over pengebruken i de borgerlige partienes budsjett og over det partiet mener er manglende tiltak mot den økende arbeidsløsheten.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen roser Venstre og KrF for å ha sørget for mer penger til lærere, kjernetid i barnehagen, kollektivtransport og klima, men mener budsjettet har en alvorlig mangel.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Til tross for at de bruker rekordmange penger, så har de ikke vært opptatt av å møte den ganske dramatiske ledighetssituasjonen vi nå ser i norsk økonomi, sier hun til NTB.

Hun mener budsjettet mangler retning, og at pengene klattes utover på veldig mange formål. Hun er også overrasket over at Venstre og KrF ikke har klart å få ned den rekordstore oljepengebruken.

– Til tross for at alle opposisjonspartier har lagt fram alternative budsjetter hvor de har sagt at de mener at regjeringen har brukt for mye penger, har de ikke gjort noe med dette, påpeker hun.

Marthinsen mener også det er en svært dårlig idé å ta økt utbytte fra statlig eide selskaper.

– I en tid hvor vi trenger flere arbeidsplasser og økte investeringer, er dette rett og slett kontraproduktivt, sier hun.