Havnet på Robek-lista etter Thon-smell: Kan juble for kraftig inntektsvekst

Inntektene øker og stadig flere kommuner river seg løs fra Robek-listen. KS mener at tallene ikke er riktig så gode som de virker ved første øyekast. Sjekk inntektsveksten i din kommune.

SMELL: Hole kommuner mistet store skatteinntekter da Olav Thon restrukturerte formuen i 2013, forteller ordfører Per Ragnvald Berger (H).

SMELL: Hole kommuner mistet store skatteinntekter da Olav Thon restrukturerte formuen i 2013, forteller ordfører Per Ragnvald Berger (H).

Foto: Terje Bringedal VG
Publisert:

Norske kommuner har hatt en positiv økonomisk utvikling etter forrige kommunevalg i 2015.

Inntektene vokser mer enn det prisveksten rekker å spise opp.

Antall kommuner på Robek-listen har falt fra 48 i 2015, til 17 ved utgangen av 2018.

Blant kommunene som har sterkest prosentvis vekst i frie inntekter, er Hole kommune i Buskerud.

Med en økning på 19,7 prosent er kommunen bare overgått av Lavangen i Troms, som kan vise til en vekst på 22,4 prosent de siste fire årene.

Årsaken til den sterke veksten i Hole er ifølge ordføreren fra at de er tilbake på et mer normalt nivå, etter at de mistet store summer etter at Olav Thon restrukturerte formuen - noe som gjorde at Hole, som Thons skattekommune, trakk svarteper.

– Inntektene fra Olav Thon utgjorde 15 prosent av inntektsgrunnlaget vårt. Vi har gjort store sparetiltak de siste årene, der vi blant annet reduserte fra 600 til 550 ansatte, sier ordfører i kommunen, Per Ragnvald Berger (H).

Annonsørinnhold

– Det ga oss overskudd fire år på rad, hvorav mesteparten har blitt brukt på å betale oss ut av Robek, hvor vi havnet som følge av at vi mistet inntektene fra Olav Thon, sier han.

Rekordliten Robek-liste

I årene 2016 til 2018 har kommuner og fylkeskommuner til sammen fått 15 milliarder kroner mer i skatteinntekter enn det som opprinnelig var anslått.

– 2019 blir det femte året på rad hvor skatteinntektene ble høyere enn hva som var anslått ved inngangen av året. Dette har gitt svært gode driftsresultater i sektoren i denne perioden, og ført til et rekordlavt antall kommuner i Robek som resultat, sier Rune Bye, som er avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.

Han løfter også frem at inntektene fra Havbruksfondet har blitt høyere enn antatt, noe som har kommet mange kystkommuner til gode.

–Dette førte til at mange kommuner med få innbyggere fikk et godt regnskapsresultat i 2018, sier Bye.

For flere av kommunene i oversikten er utviklingen i frie inntekter misvisende, da effekter, som uttak fra fond og engangsinntekter, kan dra inntektene opp i enkeltår. Den underliggende utviklingen vil da ikke komme frem i oversikten.

Kommuner som er slått sammen i perioden har ikke verdi for endring i frie inntekter da det ikke finnes sammenligningsgrunnlag.

Les også

Enorme forskjeller i kommuneøkonomien

Thon-smell i Hole

Etter å ha gått med et driftsoverskudd på over syv prosent i 2016 og 2017, hadde Hole kommune et overskudd på 2,1 prosent i fjor. En del overskuddet kommer av at kommunen innførte eiendomsskatt.

– Etter at vi kom ut av Robek-listen i fjor, har kommunestyret valgt å avvikle eiendomsskatten, sier Berger.

Hole er langt fra den eneste kommunene som har forlatt Robek-listen de siste årene. Etter å ha ligget stabilt på rundt 50 kommuner, har antall kommuner på Robek-listen falt klart de siste tre årene (se faktaboks).

Ikke siden ordningen ble innført i 2001, har det vært færre kommuner hvor fylkeskommunen har tatt over deler av økonomistyringen til kommunene.

Selv om det er færre kommuner på ROBEK-listen, så var det cirka 270 kommuner som hadde svakere resultat enn i 2017, viser tall fra KS.

– Ser man litt mer bak regnskapstallene var det kommuner fra 5.000-20.000 som hadde de svakeste driftsresultatene. Det var også større spredning enn året før, sier Bye.

Les på E24+ (for abonnenter)

Siv Jensens kjempeseier kan gi deg høyere eiendomsskatt

Utgiftsvekst

Inntektsveksten har vært sterkest i de største kommunene, med en snittøkning på 12,2 prosent fra 2015 til 2018, viser tall fra SSB, som har delt kommunene etter KOSTRA-gruppene.

Små og mellomstore kommuner har en litt svakere utvikling, med en gjennomsnittlig økning på 10,5 prosent, som likevel er godt over konsumprisveksten på 8,4 prosent i samme periode.

Det har også vært en ganske stor vekst i driftsutgiftene til kommunesektoren de siste årene, der veksten har vært særlig stor for helse- og omsorgstjenestene. KS viser her til at endringen fra 2017 til 2018 var på nesten 8 prosent.

– Det er nok også den viktigste enkeltfaktoren som kan forklare hvorfor de økonomiske rammene i mange enkeltkommuner – store som små – er mer presset enn de gode tallene i makro bærer preg av, sier Bye.

Finansminister Siv Jensen (Frp) har kritisert kommuner som går med overskudd og likevel krever inn eiendomsskatt. KS mener at det er positivt at kommunene har gått fra å ha knappe 30 milliarder på bok til overkant av 50 milliarder fra 2015 til 2018.

– Oppbygging av reserver utover ren likviditetsmessig balansering gjør videre at kommuner og fylkeskommuner kan unngå at uforutsette eller kortsiktige negative svingninger i økonomien får umiddelbare konsekvenser for tjenestetilbudet, sier Bye.

Annonsørinnhold