Kalles «haukene i nord»: – Skiller seg fra resten av verden

Sentralbankene i Norge og Sverige skiller seg fra andre sentralbanker med sine rentehevinger, påpeker HSBC. Men storbanken tror det blir stopp for norske og svenske rentehevinger neste år.

MOT STRØMMEN: Sentralbanksjef Stefan Ingves (t.v.) i Sverige og Øystein Olsen i Norge er blant de få som hever renten eller signaliserer rentehevinger i den vestlige verden.

Riksbanken / Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

Det kommer frem i et HSBC-notat med tittelen «Hauker i nord», en hentydning til uttrykket «hauk» som brukes om sentralbanker som vil ha høyere rente, i motsetning til «duer» som vil ha lavere rente.

– Sverige ser ut til å være klar for en renteøkning, skriver HSBC-analytiker James Pomeroy i notatet.

Riksbanken går i så fall i Norges Banks fotspor, som en av svært få sentralbanker som hever renten i 2019.

– Det betyr at paret skiller seg fra resten av verden, skriver HSBC-analytikeren.

Den svenske Riksbanken ble med i en eksklusiv klubb i oktober, nemlig klubben av «haukete» sentralbanker i utviklede land, påpeker HSBC-analytikeren. Han ventet tidligere at Stefan Ingves og resten av styret i Sveriges sentralbank ville øke renten tilbake til null tidlig neste år, men Riksbanken varslet en tidligere heving enn ventet.

– Løftet om å heve renten i desember 2019 sjokkerte markedet, og vi ser ingen grunn til at sentralbanken ikke skal oppfylle dette nå, skriver Pomeroy.

Riksbanken har lenge signalisert en heving, men inntil løftet på oktobermøtet trodde veldig få analytikere på dette.

GÅR MOTSTRØMS: Norges Bank og Sveriges Riksbank er blant de få bankene som har hevet renten siden desember, da USA avsluttet en periode med rentehevinger. Riksbanken har lovet en ny heving i desember.

HSBC
Les også

Sentralbanksjefen om urolige markeder og Halloween-brexit: – Norsk økonomi er godt rustet

Derfor går de motstrøms

HSBC-analytikeren påpeker at norsk og svensk økonomi er mer robuste enn det meste av verden ellers, og at de har vært nødt til å ta mer hensyn til faktorer som høye boligpriser og høy gjeld enn det kollegene deres i resten av Europa må.

– Renten i begge land var ekstremt lav i 2018 (negativ i Sverige), og sentralbankene i begge land har tilsynelatende endret sine reaksjonsfunksjoner for å fokusere mer på hensyn til finansiell stabilitet enn inflasjon og svakere vekst, skriver Pomeroy.

Riksbanken har hatt negativ rente siden februar 2016, men hevet renten fra minus 0,5 til minus 0,25 prosent i desember 2018. Pomeroy peker på at den lave renten er upopulær blant dem som har penger i banken. Den svakeste kronen på over 20 år har også økt presset mot sentralbanken for å endre kurs, ifølge Pomeroy.

HSBC-analytikeren venter at den norske sentralbanken er ferdig med hevingene for denne gang, og at Riksbanken klarer seg med én heving i desember.

– Etter å ha beveget seg bort fra resten av verden i 2019 kan skandinaviske sentralbanker godt bli med i gjengen igjen, ved å holde rentene i ro, skriver han.

Sentralbanker endrer renteplaner: Største snuoperasjon siden 2009

Norsk gjeldsbekymring

Norges Bank hadde rekordlav rente på 0,5 prosent fra 2016 til 2018, men har hevet fire ganger det siste året til 1,5 prosent.

– Det er viktig å huske at bankens tredoble mandat med vekst, inflasjon og finansiell stabilitet gjør at den legger mindre vekt på ting mange sentralbanker rundt omkring i verden bekymrer seg for: endringer i valutakurs og risiko for deflasjon, skriver Pomeroy.

Han påpeker at sentralbanksjef Øystein Olsen ofte påpeker husholdningenes høye gjeld i sine taler.

– Det er viktig i Norge, hvor oppgangen i husholdningsgjelden det siste tiåret bare er slått av Kina, men er på et nivå som er dobbelt så høyt (som andel av BNP, journ.anm.), skriver Pomeroy.

– Norges Bank tar dette veldig alvorlig, og derfor trengs det høyere renter for å begrense låneveksten og redusere noen av bekymringene for finansiell stabilitet, skriver han.

Svenske husholdninger nærmer seg 200 prosent av inntekten i gjeld i snitt, mens norske husholdninger ligger godt over det nivået igjen. Kostnadene ved å betjene gjelden vil øke hvis renten heves mer.

– Utfordringen er å stramme inn nok til å dempe incentivene til å låne, men ikke så mye at man skviser husholdningene mer og forårsaker en rask brems i økonomien, skriver Pomeroy.

Les også

Kronen nådde ny bunn mot euro og på viktig indeks

HSBC-analytiker James Pomeroy.

HSBC

Fra hevinger til kutt

Den siste tiden har vestlige sentralbanker gått fra en periode med hevinger, ledet av USAs sentralbank, til at pengepolitikken peker tydelig i retning av ytterligere kutt.

– Begge sentralbankene skiller seg ut i den utviklede verden som de eneste to som har hevet renten siden Federal Reserve avsluttet sin syklus med rentehevinger i desember 2018, skriver Pomeroy.

Riktignok har den tsjekkiske sentralbanken hevet én gang i år, men ellers har de fleste kuttet eller holdt renten i ro i år, ifølge en oversikt fra Bank for International Settlements over renten i et utvalg på 38 sentralbanker.

USAs sentralbank hevet altså styringsrenten for hittil siste gang i desember 2018, og banken har kuttet renten i juli i år og nok en gang i september. Mange venter et nytt kutt fra Federal Reserve onsdag denne uken.

Australia har kuttet to ganger i år, det samme har Brasil. Danmark kuttet i september, Sør-Korea kuttet i juli, Mexico har kuttet to ganger, mens Canada, Japan og Polen har holdt renten uendret.

HØY GJELD: Norge og Kina er ifølge HSBC blant landene med høyest gjeldsvekst det siste tiåret, i prosent av brutto nasjonalprodukt. Norge er også et av landene med høyest husholdningsgjeld som andel av brutto nasjonalprodukt i storbankens utvalg.

HSBC
Les også

DNB tror ikke svak krone betyr ny renteheving: – Kan slå tilbake