Draghis tiltak for å forhindre inflasjonen

ESB kutter i styringsrentene og varsler nye tiltak i ettermiddag.

HER VARSLET HAN TILTAK: Sentralbanksjef Mario Draghi under pressekonferansen 8. mai hvor han langt på vei varslet at det ville komme nye tiltak mot den lave inflasjonen på junimøtet.
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

Den europeiske sentralbanken (ESB) varsler torsdag at den viktigste styringsrenten blir kuttet fra 0,25 prosent til 0,15 prosent.

Samtidig blir bankenes innskuddsrenten i sentralbanken redusert fra null til minus 0,1 prosent. Det er første gang ESB har negativ innskuddsrente.

Dette betyr at når bankene setter penger i ESB, så må de betale penger for det.

Under en pressekonferanse som startet klokken 14.30, sier Draghi at han vil bruke enda flere tiltak for å få bukt på den lave inflasjonen.

Les også

Draghi bruker flere tiltak

Pressekonferansen og reaksjoner på kuttet kan du følge i E24s direktestudio.

Presse penger til utlån

Hensikten med dette er å motivere bankene til å gi lån til lånekunder i stedet for å plassere pengene trygt i sentralbanken. Dette gjøres for å bidra til høyere økonomisk aktivitet.

I tillegg blir renten på lån bankene tar i sentralbanken fra en dag til en annen redusert fra 0,75 til 0,4 prosent.

ESB varlser også at de visende ut en pressemelding om «ytterligere pengepolitiske tiltak» klokken 15.30 torsdag ettermiddag.l

Dette kan bety at ESB kommer med såkalte «kvantitative lettelser» (se faktaboks) som i langt større grad vil øke pengemengden i banksystemet enn ordinære rentekutt klarer å oppnå.

Les også

Derfor er dagens møte så viktig

Lav inflasjon

En sterk eurokurs og generell svak prisvekst i eurosonen har ført til at inflasjonen det siste året har falt langt under ESBs inflasjonsmål på oppunder to prosent.

Den fallende inflasjonen har ført til frykt for en vedvarende lav inflasjon eller til og med deflasjon.

Les også

Euroinflasjonen faller kraftig

Deflasjon innebærer langvarig fall i priser og etterspørsel.

Når prisene faller, fører det gjerne til at innkjøp utsettes i påvente av lavere priser noe som i seg selv fører til lavere økonomisk vekst eller til og med ny resesjon.

Deflasjon kan drepe vekst

I tillegg øker verdien av gjeld slik at gjeld blir enda tyngre å betjene.

Noe tilsvarende kan skje selv uten deflasjon, men om inflasjonen holder seg svært lav over tid og skaper en vedvarende frykt for deflasjon.

En slik utvikling er det ingen som ønsker for eurosonen der den økonomiske veksten fortsatt er lav og arbeidsledigheten rekordhøy.

Da inflasjonen i mars falt til 0,5 prosent på årsbasis, bortforklarte ESB inflasjonsfallet med at det lå midlertidige effekter bak.

Men etter å ha tatt seg opp igjen, viser de første prognosene fra EUs statistikkbyrå Eurostat at inflasjonen i mai har falt tilbake til 0,5 prosent igjen.

Og underlagsmaterialet forteller at ESB ikke kan bruke de samme argumenter for å bortforklare fallet.

Frykt for Japan-felle

Flere og flere økonomer har pekt på at eurosonen kan få en tilsvarende utvikling som den Japan fikk på slutten av 1990-tallet.

Mange mener sentralbanken i Japan undervurderte faren for deflasjon på 1990-tallet og dermed bidrog til en over ti år lang periode med økonomisk stagnasjon og tilbakegang.

Der undervurderte den japanske sentralbanken så sent som i januar 1998 faren for deflasjon og kom på sent på banen med tiltak for å forhindre at lav prisstigning tippet over til deflasjon.

Les også

Europa risikerer å gå i japansk deflasjons-felle

I løpet av seks måneder begynte den japanske konsumprisindeksen, utenom mat, å falle. Det markerte starten på en dyster periode for den japanske økonomien som har vart i nesten 15 år.

Resultatet er at Japans samlede verdiskapning i dag er 10 prosent lavere enn i 1997. Nikkei-indeksen på Tokyo-børsen er på under halvparten av hva den var på toppen i 1989 og statsgjelden er over 200 prosent av landets verdiskapning.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Kan ha «brukt» 4.600 milliarder kroner

  2. Euroinflasjonen faller kraftig

  3. - Euroinflasjonen kan bli så lav som 0,4 prosent

  4. Her er grensen for hva Draghi kan tåle

  5. - Ingen økonomisk vekst er vel også en kostnad?