Strateg tror ikke på kroneløft: – Slåss mot en giftig cocktail

Kronen skulle egentlig ha vært sterkere enn den er nå. Men flere potensielle farer truer i horisonten, og holder kronen i sjakk, mener valutaekspert.

Til tross for en høy oljepris og en norsk økonomi i god fart, tror ikke analytikerstanden at det vil sendte kronekursen særlig mye sterkere.

Én av dem som ikke tror på et snarlig krone-«comeback» er valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

«Legger man solide fundamentale drivere til side, slåss kronen mot en giftig cocktail», skriver han i et analysenotat tidligere denne måneden, og trekker frem:

** Avtagende global vekst

** Nedkjøling i Kina

** Stigende handelsspenninger

** Økende geopolitisk risiko

** Høyere rentenivå i USA

** Nervøse markeder i fremvoksende økonomier

Les også: (+) Hyperinflasjon er vanskelig å forstå, og enda vanskeligere å tolerere

– Mindre klamt

Kronen har i september hentet seg litt inn, men vaker fortsatt på historisk svært svake nivåer.

Én euro koster i skrivende stund 9,56 kroner.

– I det siste har vi sett at den klamme hånden om kronen ikke lenger er like klam, men vi legger til grunn videre eskalering av handelskrigen, og legger til grunn at dette skal få realøkonomiske konsekvenser. Vi mener det blir ruglete fremover, sier Østnor til E24.

– Dette vil tilta og avta i styrke. Vi tror ikke at dette skal være en konstant uforandret tilstand, men at det kommer i bølger, sier han.

Kronebykset som aldri kom

Argumentene fra analytikerstanden om hvorfor 2018 skulle bli året da kronen gikk sterkere, var mange.

Norsk økonomi skulle hente seg ytterligere inn etter oljebremsen, og oljeprisen skulle stige til høyere nivåer. Tirsdag stiger for øvrig oljeprisen til over 82 dollar fatet, noe som er det høyeste siden 11. november 2014.

Selv om «alt» ser ut til å gå veien for norsk økonomi, har kronen flakset på svært svake nivåer gjennom hele året.

– Det blir balanse på kronevekten, sier Østnor, og forklarer:

– Risikofaktorene oppveier for det vi mener er sterke fundamentale forhold, og ikke minst er Norges Bank i gang med å heve styringsrenten. Vi ser en markedsutvikling som ikke er positiv, men som ikke er like samstemt negativ som i sommer, da mange ting pekte i retning av et svakere risikosentiment og en svakere krone.

Les også: Første gang på syv år: Olsen hever renten

Få spår kroneløft

Analytikerstanden er varsom med å spå en sterkere krone de neste månedene. Ifølge konsensusestimater innhentet av nyhetsbyrået Reuters ventes det at en euro koster 9,47 kroner i fjerde kvartal.

Neste år ventes det at en euro vil koste 9,30 kroner i første kvartal neste år, 9,25 kroner i andre kvartal neste år og 9,15 i tredje kvartal, ifølge Reuters.

«Vi kan alle være enige om at kronen burde vært sterkere gitt oljepris og rentedifferanse, men hvis du ikke har kjøpt det argumentet før, er det liten grunn til å gjøre det nå».

Det skriver rente- og valutastrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets i makroteamets morgenrapport tirsdag.

«En høyere oljepris kan selvsagt gi støtte til kronen, men det er lenge til neste renteøkning i mars og Norges Bank varsler en forsiktig renteoppgang ... dog en renteoppgang. Det er hovedgrunnen til at vi venter en sterkere krone på litt sikt, men for de neste par månedene kan fraværet av nyheter gi en mer sideveis bevegelse i kroner mot euro rundt 9,50-nivået, skriver han.