80 eksport-milliarder havner i Rogaland. Gir æren til EØS-avtalen

En fersk Menon-rapport viser at eksporten i 2020 la grunnlag for 80 milliarder kroner i Rogaland. NHO gir æren for Europa-eksporten til EØS. Pollestad (Sp) mener avtalen svekker handlingsrommet.

Menon-rapporten viser at Rogaland er landets fjerde største eksportfylke. Målt etter eksport per sysselsatte er fylket landets tredje største. Dette er uten eksport av olje og gass. For Rogaland er det maritim- og offshorenæringen som står for den største eksporten. De står for 36 prosent.

En av bedriftene som de senere år har slått seg stort opp i det europeiske markedet, er Nordic Unmanned. Droneselskapet fra Sandnes ledes av gründer Knut Roar Wiig. Han har tidligere uttalt at 90 prosent av omsetningen deres kommer utenfor Norge.

– Uten eksport er jeg ikke sikker på om vi ville klart å skape selskapet i det hele tatt. Eksport handler om både det du eksporterer, men også om markedet. Du kan ha ganske stor eksport uten å ha en veldig stor markedsandel fordi markedet er større. Vi selger til Europa, som er et stort marked, men vår markedsandel er ikke kjempestor. Det norske markedet hadde aldri vært stort nok for oss, sier Wiig.

– Avhengig av EØS-avtalen

Selskapet har den siste måneden forsterket sitt nærvær på kontinentet. I juli ble det klart at Nordic Unmanned hadde kjøpt opp det tyske droneselskapet AirRobot. Sandnes-selskapet overtok da deres tretti ansatte og fester et grep om det tyske markedet.

– Det å ha lokal tilstedeværelse der er avgjørende for oss. De er en av Europas eldste droneselskap. De har utviklet egne droner og kjenner markedet godt. De har den tyske hæren som hovedkunde i dag. Dette gir oss tilgang til både utviklings- og produsentsiden i det tyske markedet, sier gründeren.

Nordic Unmanned er derfor blant selskapene som har bidratt med eksportmillioner til fylket. Det er EØS-avtalen som muliggjør mye av eksporten som kommer fra landet.

– Vi ser her hvor avhengig folk og kommuner i Rogaland er av EØS-avtalen. Den bidrar med å skape arbeidsplasser. Mange i Rogaland har EU og Europa som sitt største markedet. Folk er også positive til avtalen, slår regiondirektør Tone Grindland i NHO Rogaland fast.

Befolkningsundersøkelsen fra NHO viser nemlig at folk er positive til EØS-avtalen. 60 prosent av de spurte er enten helt eller delvis enig i at Norge bør delta i samarbeidet.

– Dette tror jeg er fordi folk nyter godt av et godt handelsforhold med Europa. Bedriftene vet også at de vil tape om de ikke har like konkurransevilkår med Europeiske aktører, sier hun.

– Det er veldig mange bedrifter som har en høy grad av eksport, deriblant Nordic Unmanned. Når man har nitti prosent, har man ikke mye igjen i Norge. Jeg blir stolt av at bedrifter fra Rogaland har så stor tilstedeværelse i Europa. Dette betyr at de vinner konkurranser og er meget gode, fortsetter Grindland

– Gir forutsigbarhet

Nettopp derfor må ikke avtalen settes i fare som flere foreslår, hevder hun. Hun peker til Storbritannia som et eksempel på hvordan det kan gå om man gjør dette.

– I Storbritannia etter Brexit har man mistet mange av fordelene sine. Når man har en så god og avansert handelsavtale som EØS-avtalen er så begynner man på null om man skal reforhandle. Da må man forhandle om hver centimeter. Resultatet blir aldri like bra, bemerker Grindland.

– Man ville skutt seg i leggen om man trakk seg ut av en så god og fordelaktig avtale, avslutter hun.

Wiig i Nordic Unmanned sier han ikke tenker så mye over handelsavtaler, men slår fast at strømlinjede regelverk i EU er fordelaktig for dem.

– Da tenker jeg særlig på anskaffelsesregelverket. Dette fungerer veldig godt for oss. Det styres av EU og regulerer lovgivning i Norge og andre europeiske land. Dette gir oss bedre forståelse og mulighet til å orientere oss i markedet. Det gir oss forutsigbarhet, slår han fast.

Han stiller seg i utgangspunktet kritisk til handelsforstyrrelser som kan forrykke de ordningene som ligger til grunn i dag.

– Rent hypotetisk, om det skulle vært slik at Norge måtte etablert bilaterale handelsforhold med alle enkeltland i Europa hadde vi mistet mye av den strømlinjeformen vi i dag har. Vi håper selvfølgelig at vi slipper det, noe jeg tror vi gjør. Men da måtte vi sett på om Norge var det riktige landet å ha hovedkontor i, avslutter Wiig.

– Opptrådt som pusekatter

EØS-avtalen er ikke Senterpartiets kjæledegge. Dette poengterer også stortingspolitiker Geir Pollestad overfor Aftenbladet/E24. Hans parti er blant dem som ønsker å reforhandle avtalen som ble vedtatt i Norge i 1992.

– Vi er absolutt positive til frihandel. Det jeg nekter å godta er at vi ikke skal kunne diskutere avtalen. Denne avtalen ble i sin tid inngått for at den skulle vare i to år før man skulle melde seg inn i EU i 1994. Selvfølgelig skal den kunne endres, sier Pollestad.

Han fremsetter to alternative løsninger på det som ligger til grunn i dag. Det ene er å reforhandle avtalen ved å gjøre den mindre politisk bindende. Det andre alternativet er å fremforhandle bilaterale avtaler med enkeltland.

– Det viktigste er at vi får til frihandelsavtaler med globale spilleregler med store land i og utenfor Europa, sier stortingspolitikeren.

Han mener ikke Brexit er en passende sammenligning til Norges situasjon. Selv om han påstår at de har lært av britenes nokså forvirrende EU-exit.

– Brexit var en helt annen historie enn hva vi ønsker. Vi ønsker ikke bare å forlate EØS-avtalen uten et alternativ. EØS-avtalen skulle være en rød løper inn til EU for Norge, men Norge skal ikke inn i EU. Derfor må vi kunne se på avtalen, hevder han.

Han har lite til overs for hvordan Norge opptrer i EU. Han ønsker en mye tøffere tone fra dem som skal beskytte norske bedrifter i Brussel.

– Norge har de siste årene opptrådt som pusekatter i Brussel. De har i for liten grad ivaretatt norske interesser i viktige saker. Vårt mål er at det skal bli lettere for norske bedrifter å eksportere sine varer til både EU og utenfor EU. Vi skal ikke skade eksportbedrifter, det er de vi ønsker å beskytte, avslutter Senterpartipolitikeren.