Folk flest sparte dobbelt så mye i fjor

Norske lommebøker ble tykkere i fjor, til tross for historisk høy ledighet. Staten overførte mer penger og renten sank enda lavere.

Staten tok den økonomiske koronasmellen i fjor og overførte mye penger til næringslivet og husholdningene. Husholdningene, som kan bestå av både én person og en stor familie, brukte ikke pengene. De doblet heller sparingen sin.

Dette er kortversjonen av inntektsendringer og pengebruk i norsk økonomi i fjor.

Onsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem inntektsregnskapet for Norge. Koronaåret 2020 viser store endringer i inntektsstrømmer, forbruk og sparing.

Inntektsvekst for folk flest

Arbeidsledigheten toppet seg rundt 400.000 personer rett etter at koronaen traff Norge i fjor vår. Dette ble blant annet møtt med forbedrede ytelser fra staten for dem som ble ledige.

Til tross for den historisk høye ledigheten økte husholdningenes samlede disponible inntekt fra 1528 milliarder kroner i 2019 til 1577 milliarder kroner i fjor, regnet i løpende kroner. Dette er en vekst på drøyt 3 prosent.

Dette er alle inntekter minus skatter og rentebetalinger. Lønn, pensjoner og aksjeutbytte er de viktigste inntektene. Renten var historisk lav i fjor etter at Norges Bank i mai satte styringsrenten til null.

Folk med trygge jobber og høye lån fikk i pose og sekk.

Penger ble spart

Den disponible inntekten kan brukes på forbruk eller sparing.

Med et delvis stengt Norge og delvis stengte grenser var det mindre å bruke penger på. Utenlandsturer og restaurantbesøk var det dårlig med. Folks forbruk sank med 90 milliarder kroner i fjor, selv om inntektene gikk opp.

Husholdningenes sparing doblet seg derfor fra 127 milliarder kroner i 2019 til 257 milliarder kroner i fjor. SSB kaller det «historisk høye nivåer».

Sparingen kan skje på to måter: Boliginvesteringer eller finansinvesteringer, for eksempel ved å sette penger i banken eller kjøpe aksjefond.

Boliginvesteringene var netto litt lavere i 2020, sammenlignet med året før. Men finansinvesteringene økte fra drøyt 27 milliarder kroner i 2019 til 166 milliarder kroner i fjor. Mye ble satt i banken.

Dermed har norske husholdninger store oppsparte beløp klart til bruk når samfunnet åpner opp i takt med at koronaen forhåpentlig snart er bekjempet.

Staten brukte mer penger

For staten og resten av offentlig forvaltning gikk det motsatt vei. Her var det ikke snakk om å sette av penger til senere bruk. Inntektene sviktet på grunn av lav oljepris og lavere oljeskatter. Utgiftene økte på grunn av alle tiltakene mot koronaen.

– Offentlige finanser fikk et underskudd i 2020, for første gang siden 1993. Staten har båret mye av nedgangen i nasjonalinntekten og skjermet privat sektor, sier seksjonssjef Pål Sletten i SSB.

Bruken av ekstra oljepenger på statsbudsjett er uttrykk for dette. I det siste anslaget fra Finansdepartementet var ekstra oljepengebruk i 2020 som følge av koronaen anslått til 131 milliarder kroner.