Slik kan Oljefondet endres

Til våren vurderer Stortinget de største strategiske endringene i Oljefondet på syv år. Men kjøp av infrastruktur og flere aksjer kan også øke fondets risiko.

NESTE FASE: I 2017 skal Stortinget vurdere om Oljefondet skal få investere i infrastruktur, som vindkraftverk eller veier. Dette er den britiske havvindparken Burbo Bank i Irskesjøen, syv kilometer fra Liverpool. Danske Dong Energy har solgt 50 prosent av neste fase i dette prosjektet til et dansk pensjonsfond og Kirkbi, som eier leketøysprodusenten Lego.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Denne våren skal Stortinget bli enig om hvor stor risiko Oljefondet bør ta.

De folkevalgte skal vurdere om fondet skal få lov til å investere i infrastruktur som veier, jernbaner og kraftanlegg, og hvor mye aksjer det skal få lov til å eie.

Denne debatten kan lede til de mest dyptgripende endringene i fondet siden 2010, da Stortinget vedtok at det skulle få investere opp til 5 prosent av sin verdi i eiendom, i tillegg til å handle med aksjer og obligasjoner.

– Det er veldig omfattende endringer som diskuteres, sier Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg til E24.

– Det har vært behagelige år. Den nye diskusjonen krever mer av Stortinget, spesielt innen risiko. Både innen infrastruktur og aksjeandel kan risikoen øke. Diskusjonen om hvor mye risiko vi kan tåle blir veldig viktig, sier han.

Med økt risiko kan man også få økt avkastning. Ifølge det statlige Mork-utvalget vil man kunne tjene opptil 30 milliarder mer hvert år ved å øke aksjeandelen til 70 prosent fra dagens 60 prosent, selv om fondet også kan komme til å svinge mer i verdi.

Også kjøp av infrastruktur kan øke fondets risiko.

– Jeg vil ikke avvise noe av dette, sier Svein Flåtten, Høyres fraksjonsleder i finanskomiteen, til E24.

Han påpeker likevel at fondet har flere mål enn bare å tjene penger.

– Hovedformålet er ikke bare best mulig avkastning, men også at det skal ta moderat risiko, sier han.

Les også

Siv om bruken av oljepenger: Derfor må Norge bremse

En ny tid

Bakteppet for at Stortinget nå vurderer dyptgripende endringer i fondet er blant annet lavere forventninger til avkastningen.

De siste årene har fondet vokst kraftig målt i norske kroner fordi regjeringen har satt inn friske penger, mens avkastningen har vært høy og kronen har svekket seg. Men regjeringen venter lavere avkastning fremover.

Samtidig har statens bruk av oljepenger økt kraftig, til et nivå som trolig ikke kan økes særlig mye mer uten at man begynner å tære på fondet.

Hver syvende krone i offentlige budsjetter neste år kommer fra Oljefondet.

Da det ble satt et tak på bruken av oljepenger i 2001, – den såkalte handlingsregelen – trodde Stortinget på fire prosent årlig avkastning. Mork-utvalget tror derimot bare på 2,3 prosent årlig avkastning de neste tiårene, gitt dagens aksjeandel.

– En ny virkelighet

Etter at oljepengebruken har skutt til værs til rundt 200 milliarder, mer enn en firedobling på ti år, er det enighet på Stortinget om at bruken av oljepenger ikke kan økes mye mer uten å tære på fondets verdi.

– Man må rigge fondet for en tid der man ikke kan belage seg på å få inn hundrevis av milliarder i oljeinntekter hvert år. Man må rigge hele strukturen for en ny virkelighet der man blir mer avhengig av avkastningen, sier Torstein Tvedt Solberg.

Fondet har opplevd store svingninger tidligere. Etter finanskrisen i 2008 raste aksjemarkedet, noe som bidro til at fondet falt en fjerdedel i verdi, eller 633 milliarder kroner.

Året etter snudde likevel børsene. Da la fondet på seg 613 milliarder og tok igjen mye av det tapte.

GRADVIS ENDRING: Denne oversikten viser hvordan Oljefondet har vokst i verdi, og når en rekke viktige endringer ble gjort. Stortinget har tradisjon for å endre strategien gradvis, og etter grundige ekspertvurderinger.

– Stor sannsynlighet

Det har skjedd mange endringer i Oljefondet siden de første overføringene fra regjeringen i 1996.

Pengene ble først utelukkende investert i statspapirer, men to år senere fikk fondet plassere opptil 40 prosent av verdiene sine i aksjer. Med årene er fondet blitt en sofistikert investor med eierskap i over 9.000 selskaper i over 60 land. I 2011 kjøpte det sin første eiendom i London.

Samtidig har fondets verdi økt fra null kroner til over 7.500 milliarder kroner, inkludert 1,3 prosent av alle børsnoterte aksjer i verden. Forvalterne har uttrykt behov for å spre pengene og risikoen ut over enda flere typer eiendeler.

Det mest aktuelle nå er infrastruktur. Det er ti år siden fondet først bad om å få kjøpe seg inn i denne typen eiendeler, og Venstres nestleder Terje Breivik tror det kan skje i 2017.

Les også

Trump en av årsakene: Oljefondet har steget med 400 milliarder på 77 dager

– Det mener jeg det er stor sannsynlighet for. Det var vi egentlig enige om i fjor, sier Breivik til E24.

Regjeringen har vært skeptisk til investeringer i infrastruktur, blant annet på grunn av den politiske risikoen som er knyttet til viktig infrastruktur.

– Da får man eierskap til ting som kan være kilde til konflikter i land og regioner, og man kan bli part i vanskelige politiske saker, sier Flåtten.

Dette ønsker fondet

I et brev til regjeringen sier Oljefondet at det gjerne vil kjøpe infrastruktur i utviklede land, og gjerne i samarbeid med regionale utviklingsbanker eller nasjonale infrastrukturbanker.

– Risikoen ved unoterte infrastrukturinvesteringer kan begrenses ved å investere i infrastruktur i energi, kommunikasjon og transport i utviklede land i Europa og Nord-Amerika. Det kan stilles krav til samarbeid med partnere og settes begrensninger på fondets eierandel, skriver fondet.

Mens fondet har et mandat til å investere opp til fem prosent av sin verdi i eiendom ønsker det et løsere mål på null til fem prosent innen infrastruktur. Fondet anerkjenner også risikoen ved slike kjøp.

– I utviklings- og utbyggingsfasen kan det blant annet være risiko knyttet til løyver, rettigheter og kontraktsforhandlinger i tillegg til konstruksjonsrisiko og generell usikkerhet om etterspørselen etter den aktuelle tjenesten, skriver fondet.

Ønsker mer aksjer

Fondets aksjeandel blir en viktig del av vårens behandling av fondets strategier.

– Endringene (som skal diskuteres) er store og viktige, sier Flåtten.

– I og med det lavrentenivået som finnes over hele verden får man nærmest ingen avkastning på obligasjoner lenger. Da må man se på noe annet. Utvidelse av aksjeandelen er noe man vil se nærmere på. Det er en vei å gå, sier Flåtten.

Fondet selv ønsker en andel på 75 prosent aksjer, mot 60 prosent i dag. Det regjeringsoppnevnte Mork-utvalget foreslo i høst en andel på 70 prosent.

Lederen for utvalget, Knut Anton Mork, ville heller ned til 50 prosent aksjer, for å unngå risikoen for store svingninger i fondets verdi, som kan påvirke hvor mye regjeringen kan bruke i de årlige budsjettene.

Les også

Utvalg tror Oljefondets avkastning kan halveres

– Det er den type vurdering Stortinget må gjøre, å finne balansen mellom potensialet for meravkastning og en akseptabel risiko, sier Venstres Terje Breivik.

Han sier at diskusjonen om aksjer også vil påvirkes av om fondet skal gå bort fra å drive med aktiv forvaltning og bare drive indeksforvaltning, noe som også skal diskuteres i 2017.

Svarer til våren

Mork-utvalgets rapport om aksjeandelen i Oljefondet er på høring til 2. januar. Om noen måneder kommer regjeringen med sine råd til Stortinget.

– Regjeringen kommer med sin vurdering av aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland (Oljefondet, journ.anm.) når den årlige meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond legges frem til våren, sier statssekretær Tore Vamraak (H) i Finansdepartementet til E24.

– Der vil vi også gi en vurdering av spørsmålet om å tillate investeringer i unotert infrastruktur, sier han.

Stortinget kommer med sin konklusjon til sommeren.

Les også

Trump en av årsakene: Oljefondet har steget med 400 milliarder på 77 dager

Les også

Norges Bank vil ha langt mer aksjer i Oljefondet

Les også

Utvalg tror Oljefondets avkastning kan halveres

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljefondet
  2. Arbeiderpartiet (Ap)
  3. Finanskrisen
  4. Høyre (H)
  5. Venstre (V)

Flere artikler

  1. Håper Siv oppfyller Oljefondets ønske

  2. Vil ikke la Oljefondet kjøpe infrastruktur

  3. Venstre vil ha mer fleksibel regel for oljefondet

  4. – Ny virkelighet for oljepengebruken i 2017

  5. Oljefondet kan få kjøpe infrastruktur: – Sjansene bør være store