NHH-professor langer ut mot Siv Jensens oljepengebruk: – Rart de ikke har hatt guarden oppe

Økonomene etterlyste lavere skatter, mindre oljepengebruk og mer utdanning i sine innspill på Perspektivmelding-seminaret på NHH. Finansministeren mener oljepengebruken er forsvarlig. 

Tirsdag samlet finansminister Siv Jensen flere ledende økonomer fra NHH-miljøet, samt aktører fra det vestlandske næringsliv, til å snakke om hvordan norsk økonomi skal møte en lavere oljepris.

Samlingen var i forbindelse med arbeidet med Perspektivmeldingen 2017, som skal legges frem rett over nyttår. Hvert fjerde år utarbeides en slik melding som gis ut i forkant av valget.

Blant innlederne som formidlet sine tanker til ministeren var professor og samfunnsøkonom Øystein Thøgersen.

– Hvis man fortsetter å øke oljepengebruken i samme takt som nå må vi ha en negativ impuls, altså bruke mindre oljepenger enn året før, allerede om fem-seks år. Hvis vi ikke må vi tære på selve fondet, sier Thøgersen til E24.

Han er overrasket over at regjeringen, når de først skal bruke så mye penger i møte med oljeprisfallet, har hatt så stort trykk på å øke de offentlige utgiftene, og så svakt trykk på skatteletter.

– Overraskende

– Det er litt overraskende fra en blåblå regjering at en såpass stor finanspolitisk impuls består av så mye økte utgifter, mens de er litt blodfattige på skattesiden. Det er rart de ikke har guarden oppe for utviklingen i offentlige utgifter, sier Thøgersen.

På grunn av den demografiske utviklingen er ikke dagens offentlige tjenester bærekraftige på lang sikt, mener han.

Thøgersen savner et større fokus på dette, slik som incentiver i ulike trygdeordninger, og lignende.

– Det mangler noen som løfter frem de langsiktige demografiske effektene. Dette er ikke bare en liten konjunkturdump vi skal ut av, da hadde kanskje resonnementet vært greit. Men vi skal inn på en strukturelt sett ny bane også. Dermed er problemene dypere enn bare en lavkonjunktur man kan helle penger på til den forsvinner, sier Thøgersen.

– I et slikt perspektiv er (regjeringens jour.anm.) avveining mellom skatteletter og utgifter noe overraskende, sier han.

Thøgersens råd er politikk som bidrar til å stimulere innsats , risikotagning og entreprenørskap i næringslivet. Han nevner formuesskatten og selskapsskatten, samt personskatten med sine topptrinn.

– Man har forsøkt å skru på disse skattene, men har ikke klart all verden, sier Thøgersen.

Jensen ikke bekymret for oljepengebruk

Finansminister Siv Jensen mener regjeringen får til både kortsiktige tiltak og strukturtiltak, og deler ikke Thøgersens bekymring for økende oljepengebruk.

– Vi har fått en meget krevende økonomisk situasjon gjennom oljeprisfallet. Mange bedrifter har fått store utfordringer på sør og vestlandet, og det har vært behov for kortsiktige tiltak for å demme opp for den økende arbeidsledigheten. Det er klart at hadde vi hatt «smooth sailing» siden vi tok over høsten 2013 og frem til nå hadde vi hatt mer rom for å jobbe med strukturtiltak, sier Siv Jensen til E24.

Mindretallsregjering

Hun trekker frem skattereformen som et av de viktigste strukturtiltakene regjeringen har gjort, med endringer i formuesskatten og selskapsskatten.

– Men Thøgersen mener dette ikke er særlig store grep?

– Det kan han godt mene, men det er nå en gang slik at denne regjeringen er en mindretallsregjering, som ikke kommer lenger enn det vi får flertall for i Stortinget. Jeg er glad for at vi har et så bredt flertall bak skattereformen, det betyr at den vil stå seg.

– Fem år til med dagens veksttakt i oljepengebruk vil føre til at man enten må begynne å tære på selve fondet, eller ha en negativ impuls og altså begynne å bruke mindre oljepenger enn man gjorde året før. Er du bekymret for denne utviklingen?

– Nei. Vi fører en ansvarlig økonomisk politikk Vi følger handlingsregelen, vi faser inn oljepenger i tråd med den. Vi er rentenister og bruker ikke av hovedstolen, sier Jensen.

– Men det er nesten ingen økonomer som tror på en fire prosents avkastning av fondet fremover, slik regelen tilsier?

– I hvert fall på kort sikt, men det er det jo ikke så mye å gjøre med. Det har blant annet å gjøre med at fondet er investert med nesten 40 prosent i obligasjonsmarkedet, der renten er nær null på verdensmarkedet. Derfor har vi nå satt i gang en utredning hvor vi skal se på andelen aksjer og om vi skal gjøre endringer i vektingen.

Kritikk

Jensen retter heller kritikken om å ikke bruke nok av oljepengene på strukturelle og vekstfremmende tiltak mot sine forgjengere i regjeringslokalene.

– Tidligere regjeringer har ikke brukt pengene i tråd med forutsetningene. Målsettingen da handlingsregelen kom i 2001 var at økt oljepengebruk skulle gå til vekstfremmende tiltak, slik som skattereduksjoner, samferdselsinvesteringer, og forskning og utvikling. Tidligere regjeringer har ikke vært nevneverdig opptatt av det, men vi har gjort dette fra dag en, sier Jensen.

Anbefaler strukturtiltak

I sitt foredrag for finansministeren fortalte Thøgersen at oljeprisfallet har gitt tydelige regionale effekter, med direkte virkning i Rogaland og særlig på steder som Stavanger og Sandnes. Ringvirkningene, og spredningen til andre sektorer, har så langt vært moderat.

Den ekspansive politikken som skal svare på nedgangen treffer til gjengjeld hele økonomien, også de områdene som knapt har merket noe til oljeprisnedgangen.

– Slik sett kan man si at andrerundeeffektene av oljeprisfallet blir at man blåser opp potensielle bobler og skaper større i boligmarkedet, sier Thøgersen.

Han tegner et skille mellom å prøve å detaljstyre denne utviklingen, eller å prøve å håndtere de underliggende årsakene.

– En mulighet er å gå ned i detaljene, der en for eksempel kan bestemme hvordan bankene skal gjøre sine kredittvurderinger, og sette et tak på hvor mange som kan få lån uten egenkapital. Eller vi kan lage reguleringer for Oslo og omegn spesifikt.

– Alternativet er å gå etter de underliggende årsakene, slik som at bolig favoriseres som et spareobjekt. Faglig sett er det å likestille skatteincentivene for å investere i bolig og andre formuesobjekter er det som peker seg ut som det beste rådet.

Han mener økt detaljregulering er en smak av reguleringsiveren vi hadde i Norge på 70- og 80-tallet, og ikke minst troen på at en ikke vil kunne omgå det,

– Erfaringen fra 80-tallet er at folk etter hvert klarer å omgå mange av de spesifikke reguleringer. Det pipler rundt, sier Thøgersen.

– Ingen arbeidsplasser på kort sikt

Også Thore Johnsen, professor i finans på NHH, manet Regjeringen til å se lengre fremover enn han mener de har gjort så langt.

– Mitt råd er å heve blikket. Når man blir spurt om hvor mange arbeidsplasser du har tenkt å skape burde man svare: på kort sikt, ingen!, sier Johnsen til E24.

Han er forbauset over hvor mye man er opptatt av de kortsiktige effektene også av skatteletter.

– Nå lider folk under økende arbeidsløshet, og det å gi skatteletter til de rike i en sånn situasjon synes nærmest uhørt. Men det er de rikes investeringer som fører til nyskapning. Vi må leve med det for å sikre fremtidige arbeidsplasser, sier Johnsen, og kommer med en klar og ikke ukjent beskjed:

– Formuesskatt i sin nåværende utforming er uheldig for innovasjon i små foretak. Det er det vi skal leve av om ti år, det som skapes utenfor børsen, sier Johnsen.