Staten håver inn milliarder på strømkrisen: – Mange føler seg snytt

Staten tjener store summer på de høye strømprisene. Men hva skal pengene brukes på? Det har flere politikere svaret på.

STRØMKRISEN: Stortingsrepresentant Sofie Marhaug i Rødt har flere forslag til hva statens strøminntektene bør brukes på.
Publisert: Publisert:

– I utgangspunktet ønsker jeg ikke at staten skal tjene så mye penger som de gjør nå, for det går på bekostning av vanlige folk, sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug i Rødt.

VGs regnestykke viser at staten så langt i år har tjent 37 milliarder kroner i merinntekter på grunn av de høye strømprisene.

«Dersom regjeringen er opptatt av sosial utjevning», mener Marhaug at regjeringen nå bør smi mens pengekassen er varm.

– Jeg tror mange føler seg snytt fordi vår felles eide kraftproduksjon selger strømmen til markedspris uten at fellesskapet får noe tilbake, eller at det gir seg utslag i velferdsreformer, sier Marhaug.

Hun trekker frem gratis tannhelse som et eksempel på hva staten har råd til med merinntektene.

KRAFTKAMERATER: Energiminister Terje Aasland (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Høyre advarer

Også Arbeiderpartiets Marianne Sivertsen Næss, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ønsker at de ekstra inntektene skal komme samfunnet til gode i form av velferdsordninger i tillegg til strømstøtteordninger for både private og bedrifter.

Hun nevner blant annet billigere barnehager som et eksempel, men mener også at pengene kan gå til skoleverket.

– Det må være noe som tar hensyn til vanlige folks økonomi og mulighet til å betale regningene. Det må komme fellesskapet til gode.

Energipolitisk talsmann for Høyre, Nicolai Astrup, advarer derimot mot å selge skinnet før bjørnen er skutt. Han viser til at Statkraft gikk med underskudd i andre kvartal i år, og at man ennå ikke vet hvordan resultatene til kraftselskapene faktisk blir.

– Vi må også sørge for at vi nå, når det er et sterkt inflasjonspress allerede, ikke pøser for mye penger inn i økonomien. Det kan føre til at renten går opp. Det er noe folk virkelig vil merke, og kan i verste fall føre til en boligkrise på toppen av det hele, sier Astrup.

ENERGIPOLITISK TALSMANN: Nicolai Astrup i Høyre.

Mener folk bør være glade for Ap

Høyre-mannen er mest opptatt av at regjeringen nå får på plass en støtteordning til små- og mellomstore bedrifter, og ser frem til hva de vil presentere for Stortinget 19. september.

– Hvor mye den vil koste avhenger av hvordan man innretter den, men mange vil trenge hjelp, så det kan være at det blir en del milliarder der, sier Astrup.

Han ønsker seg også en støtteordning for bedrifter som ønsker å legge solcellepanel på takene på bygg de eier.

– Nå bruker de jo alle pengene på å betale strømregninger i stedet for det som normalt ville vært et lønnsomt tiltak og som ville fått opp kraftproduksjonen.

Sivertsen Næss i Ap mener folk flest bør være glade for at det er hennes parti og ikke Astrups som nå sitter i regjering.

– Jeg vil at folk skal være trygg på at disse ekstra inntektene ikke går tilbake til private eiere. Folk skal være glad for at Ap har kjempet mot salg av for eksempel Statkraft til det private.

STORTINGSREPRESENTANT: Marianne Sivertsen Næss (Ap) leder Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Ønsker makspris

Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) mener staten bør gi pengene de har tjent på strømmen tilbake dit de kom fra i form av strømstøtte.

– Regjeringen må i hvert fall komme med ordninger som gjør at merinntektene kommer forbruker og næringsliv til gode, sier han til VG.

Halleland trekker frem at partiets ønske om en makspris på 50 øre og 100 prosent kompensasjon utover dette.

MER STRØMSTØTTE: Pengene må gå tilbake til dem de kom fra, sier FrP-politiker Terje Halleland om statens strømoverskudd.

Rødt mener på sin side at pengene bør gå til energieffektivisering, som å la folk installere varmepumper, og oppgradere eksisterende kraftverk.

De vil heller sette et tak på hvor mye strømmen kan selges for, enn først å tjene store penger for så å sende det tilbake som strømstøtte, sier Marhaug.

– Vi vil begrense hvor dyrt strømmen kan selges for – at man ikke kan selge den for mer enn tre ganger konsesjonsprisen.

– Det er dette som er det store paradokset: I Norge er det veldig billig å produsere strøm, likevel følger prisene det europeiske strømmarkedet, sier Rødt-politikeren

VGs utregninger viser kun inntektene staten får, ikke utgiftene. Krisen har også gitt staten nye utgifter.

Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ble konfrontert med VGs regnestykke viste han til at staten så langt i år har brukt 41 milliarder kroner på ulike strømtiltak og støtte.

Fredag fortalte Vedum og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at de gir inntil ti milliarder kroner til nettselskapene for å unngå en kraftig økning i nettleien.

Bøndene vil ha en bit av kaken

Lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener bøndene bør få en andel av inntektene, for å øke strømstøtten og kompensasjonsordningene.

– Nå får vi meldinger fra grønnsakprodusenter som sier de må pløye ned avlingene. I og med at strømprisene er så høye har de ikke råd til å lagre dem for salg i butikker, sier Kjersti Hoff.

Særlig grønnsaks- og veksthusnæringen er hardt presset i disse dager, sier Hoff.

Jordbruks- og veksthusnæringen er noen av få næringer som i dag får strømstøtte av regjeringen.

Kompensasjonen dekker strømpris som overstiger 70 øre per kWh. For jordbruket er det satt et tak på 20.000 kWh per måned, mens det for veksthusnæringen ikke er satt noen øvre grense.

– En ser nå at en ikke tok høyde for de økte kostnadene rundt lagring og løk som skal tørkes.

Innhøstingen av avlingene foregår i september og inn i oktober. Nå mener hun det haster for regjeringen å presentere tiltak for å sikre norsk mat gjennom hele året.

– I likhet med coronapandemien bør de samfunnskritiske oppgavene prioriteres. Matproduksjon er en kritisk oppgave i den situasjonen vi står i nå, sier Hoff.

PRESSET: Lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff tar til orde for å øke strømstøtten til bøndene.

Hun mener taket for strømstøtte til jordbruksnæringen må økes, men ønsker ikke å oppgi en nøyaktig grense.

Noe av statens merinntekter bør gå til omstilling av landbruket, mener bondelederen.

– Mange bønder har gode forutsetninger for å ha solceller på takene sine. Det er såpass trangt for den enkelte bonde nå at det må mer alternativ energi til for å gjøre bøndene mindre sårbar for variasjoner i strømprisen, sier hun.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om