Visste om Dubai-eiere – ba ikke om skatteinfo på flere år

I flere år har Skatteetaten visst at nordmenn er registrert med verdifulle eiendommer i Dubai, uten å føre det i skattemeldingen. Tidligere hemmeligholdte tall viser at Skatteetaten har latt være å be om informasjon fra Emiratene som kunne avslørt dem.

Bare 12 ganger de siste seks årene, og ingen ganger i 2021 og 2022, har Skatteetaten bedt om opplysninger fra De forente arabiske emirater, om hvilke verdier og inntekter norske skattebetalere har i landet.

Det kommer frem i et svar til Stortinget fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), på et spørsmål fra SVs Cato Brunvand Ellingsen.

Ellingsens spørsmål kom etter at E24 i høst avslørte hvordan personer som er siktet, tiltalt, dømt eller etterlyst for kriminelle forhold i Norge, er registrert med eiendom for over 180 millioner kroner i Dubai, ifølge en lekkasje av eiendomsdata fra begynnelsen av 2020.

Dubai er et populært feriested i De forente arabiske emirater, men også en velkjent destinasjon for illegale pengestrømmer.

I mai 2022 avslørte E24 at bare et fåtall av 214 norske skattebetalere som var registrert med eiendom i Dubai i lekkasjen, førte opp eiendommen på skattemeldingen til norske myndigheter.

Både eiendom og inntekter i utlandet er skattepliktig til Norge.

Kjent i flere år

At nordmenn er oppført med langt flere eiendommer i Dubai enn det som blir rapportert til myndighetene, er velkjent i Skatteetaten.

I januar 2019 ble det avslørt at over 70 nordmenn var registrert med eiendom i emiratet, mens bare et fåtall meldte fra til norske skattemyndigheter i tråd med loven.

Daværende skattedirektør Hans Christian Holte varslet at de ville jobbe med å finne formuer i utlandet og sa til Dagbladet at «det er mye bedre at de kommer til oss, enn at vi finner dem, for deres egen del».

Finansministerens ferske svar til Stortinget viser at Skatteetaten det året sendte kun fem anmodninger om bistand for å innhente informasjon om formuer og inntekter i Emiratene. Neste år sank antallet til tre anmodninger. Deretter til null.

– Hvorfor har ikke Skatteetaten bedt om informasjon fra emiratene oftere?

– Vi kan på grunn av taushetsplikten ikke kommentere samarbeidet med enkeltland. Skatteetaten er i henhold til avtalene pliktig til å utnytte alle interne kilder før det bes om opplysninger fra utlandet, skriver Erik Nilsen, avdelingsdirektør for skattekrim i Skatteetaten, i en e-post til E24.

Ingen anmodninger i 2022

I forbindelsen med undersøkelsene av Dubai-lekkasjen, sendte E24 våren 2022 en innsynsbegjæring til Skatteetaten, der E24 ba om en avklaring av skatteplikt for over 270 personer.

Etter den første avsløringen i mai, har E24 blant annet skrevet om flere av de navngitte listede eiere med kriminell bakgrunn. Skattelistene viser at flere av dem har rapportert svært lave skattbare inntekter og formuer i en årrekke.

Oversikten Vedum fremla for Stortinget 19. desember viser at det ikke ble sendt noen anmodninger om bistand for å få informasjon om norske skattebetaleres inntekter og formuer i Emiratene i 2022.

Har nektet innsyn i tallene

To avtaler gjør at Skatteetaten kan be lokale myndigheter i Emiratene sende over opplysninger om norske skattebetaleres lokale inntekter og formuer i landet, for å sikre at de betaler rett skatt til Norge.

– I mange tilfeller blir sakene belyst ved bruk av andre kilder og i dialog med
de skattepliktige. Avtalene brukes i de tilfellene vi finner dette
nødvendig for å avklare saken/faktum», skriver skattekrimsjef Erik Nilsen i en e-post.

Skatteetaten har tidligere nektet å opplyse til E24 hvor mange ganger de har bedt om informasjon gjennom avtalene med Emiratene, med henvisning til at det kan skade Norges utenrikspolitiske interesser.

«Skattedirektoratet har gitt avslag på E24 sin innsynsbegjæring i
henhold til gjeldende praksis i slike saker. Vi har ingen kommentar
til finansministerens svar til Stortinget, skriver Lene Marie Ringså, seksjonssjef i Skatteetaten, i en e-post.

SV: – Underlig

E24 har bedt Skatteetaten om en oversikt over hvor mange ganger Emiratene faktisk har gitt opplysningene det er bedt om. Skattekrim-sjef Erik Nilsen sier at de på grunn av taushetsplikt ikke kan kommentere samarbeidet med enkeltland.

E24 har bedt Finansdepartementet om den samme informasjonen. Innsynsbegjæringen er under behandling.

Cato Brunvand Ellingsen i SV sier at han mener informasjonen hører hjemme i offentligheten.

– Jeg kan ikke se at det er noen sterk grunn til å ikke gi ut den type opplysninger. Det vil ikke gi info om enkeltpersoner, eller enkeltborgeres skatteforhold, så jeg synes det er litt underlig, sier Ellingsen.

– Gir ingen mening

– Man skulle jo trodd at Skatteetaten, i takt med at det har kommet lekkasjer som Panama Papers og Dubai Uncovered, og godt dokumenterte avsløringer i full offentlighet, skulle gjøre en ekstra innsats, sier daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Norge til E24.

Organisasjonen jobber for mer åpenhet om kapitalstrømmer verden rundt.

– Opplysningene fra finansministeren viser jo at anmodninger om bistand fra Emiratene blir lite brukt, og faktisk mindre og mindre brukt. Samtidig er det en økning i lekkasjer og kjent informasjon om formuer i lukkede skatteparadis. Dette gir ingen mening, sier Klæbo.

– Skatteetaten må nå svare på om avtalene med Emiratene fungerer etter hensikten og hva slags informasjon de faktisk mottar. Om det viser seg at avtalene ikke fungerer, så må det kommet et tydelig svar på politisk nivå fra norske myndigheter, sier Klæbo.

I vinter besluttet EU å sette Emiratene på sin liste over land med høy risiko for hvitvasking, et grep som vil få store konsekvenser.

Finanspolitiker Markus Ferber (EPP) i Europaparlamentet sa følgende til E24 om avgjørelsen:

– Dubai Uncovered-lekkasjen har vist at det er alvorlige mangler i De forente arabiske emiraters rammeverk for anti-hvitvasking.

Ferber er en av politikerne som gikk ut etter Dubai-avsløringene i mai og krevde svartelisting.

– Siden Dubai er et viktig finanssenter med betydelig tilknytning til EU, er det en substansiell risiko at Emiratenes manglende beskyttelse mot hvitvasking vil ramme EUs finansielle system, fortsetter han.

Skatteetaten trapper opp i 2023

I svaret til Stortinget skriver Vedum at skattemyndighetene bare kan be om informasjon knyttet til en «pågående skattesak».

«Regjeringen jobber aktivt for økt åpenhet og administrativt samarbeid på tvers av landegrensene. Internasjonalt samarbeid er viktig for å sikre at skattemyndighetene har nødvendig verktøy for å fastsette riktig skatt og håndheve nasjonal skattelovgivning», skriver Vedum i svaret.

Erik Nilsen, sjef for skattekrim i Skatteetaten, bekreftet nylig at deres arbeid med skjulte inntekter og formue i utlandet, trappes opp i 2023. Han sa også at de har satt i gang egne undersøkelser etter Dubai-avsløringene.

– Det er for tidlig for oss å kunne si noe mer om hvor mange saker som eventuelt vil opprettes i kjølvannet av lekkasjen, eller å skulle kommentere på anslag over formuesverdier og eventuell inntekt som ikke har blitt rapportert til norske myndigheter, sa Nilsen.

E24 har flere ganger det siste året bedt om et intervju med Emiratiske myndigheter om lekkasjen.

I en uttalelse fra regjeringen i Dubai, sendt via Emiratenes ambassade i Oslo våren 2022, skriver de:

«Påstandene som fremsettes om eierskap av eiendom i Dubai er faktuelt unøyaktige. De forente arabiske emirater har et tydelig regulatorisk rammeverk, i tråd med internasjonale standarder og lovverk for å bekjempe økonomisk kriminalitet», og fortsetter:

«Dubai Land Departement (det offentlige organet som har ansvar for eiendomssektoren i Dubai journ.anm.) med dets aktiviteter og prosesser, er en hjørnestein i dette arbeidet».