SSB ser litt lysere på utsiktene, men spår fortsatt dyp coronakrise

Statistisk sentralbyrå venter at rentene vil holde seg rekordlave i lang tid fremover, ifølge ferske prognoser. Ikke før i 2022 tror byrået det vil komme en forsiktig renteoppgang.

NYE PROGNOSER: SSB presenterer fredag utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Bildet viser SSB-forsker Thomas von Brasch, med kollega Roger Hammersland i bakgrunnen.

Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
  • Camilla Knudsen
Publisert:,

Statistisk sentralbyrå (SSB) oppjusterer sitt vekstanslag for 2020, men venter likevel et fall på 3,9 prosent i fastlandsøkonomien. Det kommer fram i byråets ferske prognoser.

– Norsk økonomi er i en dyp krise, men utsiktene har bedret seg de siste ukene. Siden våre forrige prognoser fra april har vi oppjustert veksten for 2020 med hele 1,4 prosentpoeng, sier SSB forsker Thomas von Brasch.

I april ventet SSB at fastlands-BNP ville falle 5,5 prosent i år, fra en vekst på 2,3 prosent i fjor.

Det er likevel fortsatt duket for et historisk høyt fall, og mer markant enn nedgangen på 1,8 prosent i finanskriseåret 2009.

Det er ny informasjon om utviklingen i smitteforløp, ulike tiltak og den økonomiske aktiviteten som ligger bak oppjusteringen. Det er også tegn til en raskere gjeninnhenting i den økonomiske aktiviteten enn hva det så ut til i slutten av april.

– Selv om det ser ut til at oppgangen kommer tidligere, er situasjonen fremdeles alvorlig i norsk økonomi. Lavere internasjonal etterspørsel og lav oljepris vil prege den økonomiske utviklingen i flere år fremover selv om smitten her hjemme holdes nede, sier von Brasch.

BNP løftes av høyere varekonsum

SSB slapp også ferske BNP-tall for april fredag, der det kom frem at fastlandsøkonomien krympet med 4,7 prosent fra mars til april og var dermed 11,3 prosent lavere i april enn i februar.

– Det har vært en uvanlig skarp nedgang i BNP Fastlands-Norge i mars og april. Når fallet ble noe mindre i april enn i mars, skyldes det særlig at varekonsumet tok seg litt opp, sier sjef for nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.

I løpet av mars alene falt fastlandsøkonomien 14 prosent. Det ga et fall for første kvartal på 1,9 prosent, som er den svakeste starten på et år noensinne.

SSB har oppjustert prognosen for privat forbruk med nesten fire prosentpoeng og venter nå et fall på 6,0 prosent i år. Samtidig senkes forventningene til husholdningenes sparerate om lag like mye til 12,5 prosent, som likevel er en solid oppgang fra i fjor.

– Etter hvert som smitteverntiltakene lettes tror vi at utviklingen i konsumet vil bedre seg ytterligere. Deler av den økte sparingen som har skjedd siden mars vil trolig brukes på konsum de neste månedene, sier von Brasch.

Detaljhandelen overrasket i april med en solid vekst på 4,8 prosent, mens de fleste ventet fall.

Les også

Les også: Coronakrisen stopper ikke norsk pengebruk: – Fortsatt bra trykk

Stor usikkerhet når renten er på null

– Renta ventes å være rekordlav lenge, men vi tror på en forsiktig renteoppgang fra 2022, sier SSB-forskeren. Ved utgangen av 2023 venter SSB at styringsrenten er på 0,75 prosent.

Norges Bank har kuttet renten fra 1,50 prosent til ny historisk bunn på null prosent etter hvert som effekten av coronaviruset ble tydeligere. Det er også varslet at rentene vil holdes rekordlave i lang tid fremover.

SSB regner med at styringsrenten nå har nådd en nedre grense. Det betyr at renten, som normalt er det viktigste botemiddelet mot tilbakeslag, ikke vil kunne avlaste situasjonen hvis utsiktene forverrer seg. Dette bidrar til at det er stor usikkerhet rundt det videre forløpet i norsk økonomi, skriver SSB.

– I prognosene har vi lagt til grunn at smitten holdes nede med få aktive smitteverntiltak, men det er risiko for at smitten igjen kan tilta, både nasjonalt og internasjonalt. I så fall vil lavkonjunkturen kunne bli både dypere og atskillig mer langvarig enn det vi nå ser for oss, sier Thomas von Brasch.

Ser mindre boligprisfall

De rekordlave rentene er trolig mye av årsaken til at boligprisene i mai overrasket med en oppgang på 1,9 prosent – den høyeste mai-veksten noensinne.

Fremover spår SSB at utlånsrentene (snitt for rammelån) vil falle til 2,4 prosent i år og videre til 1,9 prosent neste år.

Selv om rentene er lave, tror SSB at utsikter til lavere lønnsvekst og noe lavere befolkningsvekst kombinert med usikkerhet om den økonomiske utviklingen, vil gi et moderat fall i boligprisene gjennom deler av 2020.

I snitt lyder prognosen på 1,0 prosent fall. Det er halvparten så stort fall som SSB spådde i slutten av april. I 2021 spås det en vekst på 1,0 prosent.

– I 2022 og 2023 vil aktivitetsutviklingen i norsk økonomi normaliseres samtidig som renten fremdeles ventes å være på et lavt nivå. Dette bidrar til en vekst i boligprisene på rundt 3 prosent i disse årene, sier von Brasch.

Hvordan arbeidsledigheten utvikler seg, vil også være viktig for boligmarkedet fremover.

Les på E24+ (for abonnenter)

Les også: (+) Gjett og tegn grafen: Hva har vi brukt tid og penger på under koronakrisen?

Fall i reallønn neste år

SSB tror lønnsveksten faller til 2,2 prosent i år og 2,0 prosent neste år, fra 3,5 prosent i fjor.

Dermed øker reallønnen i 2020, mens noe høyere inflasjon neste år betyr et reallønnsfall i 2021 på linje med økningen i 2020.

Samtidig spås arbeidsledigheten målt ved AKU (SSBs arbeidskraftsundersøkelse) å stige til 5,1 prosent i 2020 fra 3,7 prosent i 2019. De neste tre årene vil ledigheten trolig reduseres gradvis, men fortsatt ligge over fire prosent.

Fra 10. mars til 31. mars økte antall registrert arbeidsledige (helt ledige) hos NAV, fra om lag 65.000 til 300 000. Antallet har deretter avtatt gradvis.

– Vi venter at bedringen i arbeidsmarkedet vil fortsette den kommende tiden.

Lavere oljeinvesteringer

Det bratte fallet i oljeprisen har ført til at de fleste oljeselskapene på norsk sokkel har varslet betydelige investeringskutt. Ifølge SSB ligger det nå an til et fall i disse investeringene på 3,5 prosent i år og 10,5 prosent neste år.

Selv om det skulle bli justeringer i regjeringens forslag til skattetiltakspakke, vil trolig petroleumsinvesteringene falle fram til 2023, skriver SSB.

I 2019 bidro olje- og gassvirksomheten til å løfte fastlands-BNP 0,4 prosentpoeng. Nå ser det ut til at petroleumsinvesteringene i snitt vil trekke veksten i fastlandsøkonomien ned med 0,1 prosentpoeng i årene fram mot 2023.

Meldingen fra SSB ser du her

Her kan du lese mer om

  1. SSB
  2. BNP
  3. Statistisk sentralbyrå
  4. Norges Bank
  5. Coronaviruset
  6. Arbeidsledighet
  7. Boligpriser

Flere artikler

  1. SSB tror norsk lavkonjunktur vil vare i flere år: – Det er bråstopp

  2. Tiden etter corona: Vinnerne er dem med jobb og høy gjeld

  3. Lønn, prisstigning, rente og ledighet: Slik blir din private koronaøkonomi frem til 2023

  4. Annonsørinnhold

  5. Norges Bank snur om boligmarkedet: – Boligprisveksten har vært langt sterkere enn ventet

  6. Handelsbanken spår snarlig rentekutt og nullrente i overskuelig fremtid