Denne banken mener Finanstilsynets forslag er bra
Mens banknæringen i hovedsak er skeptisk til Finanstilsynets forslag til strammere utlånsregler, møtes eventuelle innstramminger med applaus hos BN Bank.
– Jeg applauderer Finanstilsynets forslag, og er fullt og helt enig i innstrammingene. Det skriver administrerende direktør i BN Bank, Gunnar Hovland, til VG/E24.
Direktøren kan fortelle at hans bank – lenge før 15-prosentkravet for egenkapital kom – har praktisert denne regelen.
Banken har også en maksimal belåningsgrad på 60 prosent for fleksilån, slik Finanstilsynet torsdag foreslår i et brev til Finansdepartementet.
– Det har bidratt til at våre kunder betjener lånene sine. Både i fjor, og hittil i år hvor vi har en boliglånsvekst på opp mot 15 prosent, har vi nesten ikke tap på utlån. Hittil i år er tapsprosenten under 0,01 prosent, oppgir Hovland.
Finanstilsynet ber Siv stramme inn boliglånsreglene
Advarer mot å fjerne fleksibilitet
Finanstilsynets innstrammingsforslag har ikke akkurat blitt møtt med stående ovasjoner i det øvrige Bank-Norge.
Og det er særlig ett punkt som blir møtt med kritikk fra banknæringen, nemlig tilsynets forslag om å fjerne – eller stramme kraftig inn på – bankenes mulighet til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling.
I dag kan bankene gjøre skjønnsmessige unntak for 10 prosent av lånene.
– Det mener vi er uklokt, sier informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi.
– Med dette forslaget fratar man bankene muligheten til å utøve godt skjønn og godt bankhåndverk, tilføyer Staavi.
Han påpeker videre at det allerede i dag er relativt få som opplever nytten av denne fleksibiliteten, men at for de få det gjelder, kan forslaget få dramatiske konsekvenser.
– Tar vekk handlingsrom til å hjelpe
Nordea er heller ikke fornøyd med at Finanstilsynet foreslår å fjerne fleksibiliteten ytterligere.
– Vi mener dette er strengt og tar vekk handlingsrommet for bankene til å hjelpe kunder. Nordea har forholdt seg til boliglånsforskriften har vært godt innenfor 10 prosent avvik fra forskriften til nå, skriver Snorre Storset, adm. dir i Nordea Norge i en e-post til E24.
Både Storset og Staavi påpeker at kunder som kan bli rammet, dersom Finansdepartementet bestemmer seg for å følge tilsynets anbefalinger, er de som i kortere periode trenger økt likviditet, for eksempel ved skilsmisse eller arbeidsledighet.
– Det kan også ramme konkurransen mellom bankene fordi det gjør det vanskeligere for kunder å flytte lånet, hvis de i dag har fått lån basert på tidligere forskrift, sier Storset.
Seniorøkonom om tilsynets nye låneforslag: – Vil nok gjøre boligkjøp vanskeligere for noen
Vestlandsbank skuffet
Sparebanken Vest er en annen bank som er lite begeistret for tilsynets innstrammingsforslag. I motsetning til Nordea, er det imidlertid ikke forslaget om å avskaffe bankenes handlingsrom som banken reagerer på, men at tilsynet ikke skåner områdene med svak boligprisutvikling.
Administrerende direktør Jan Erik Kjerpeseth var på forhånd ute og advarte myndighetene mot å kneble et allerede «ekstremt tregt»boligmarked i oljekriserammede Stavanger.
Nå sier Kjerpeseth at han er skuffet.
– Vi har tatt til orde for at man må skille mellom ulike regioner. Det er skuffende at Finanstilsynet avviser dette, som allerede er gjennomført i Danmark, sier han til E24.
I torsdagens redegjørelse nøyer Finanstilsynet seg med å fastslå at de har vurdert ulike utlånskrav i ulike regioner, men at det er noe de ikke anbefaler.
De ulike innstrammingene – blant annet en ny maksgrense for lån i forhold til inntekt, og avskaffing av bankenes fleksibilitet – foreslås dermed for hele landet.
Kaller grepene «feilmedisinering»
– La oss si du har et ungt par i et tettsted på Vestlandet, i stabilt forhold, nyansatte i faste jobber med greie inntekter. De vil kjøpe et moderat rekkehus til et par millioner. Så skal ikke vi kunne gi dem lån hvis de ikke kan legge 300.000 kroner på bordet? Det gir ingen mening at folk i Førde skal straffes fordi boligmarkedet på Frogner er overopphetet, sier Kjerpeseth.
– Dette er medisin for Oslo-gryta og fortsatt feilmedisinering av store deler av landet. Det er som å si at en stor dose antibiotika er riktig medisin uansett hva som feiler deg, eller om det feiler deg noe i det hele tatt, skisserer Kjerpeseth.
Han poengterer at selv om boligprisene i Oslo har steget rundt femti prosent i Oslo på fem år, er det nær uendret i Stavanger i samme periode.
– Det er ekstremt forskjellige markeder.