Fregatten forvekslet tankskipet med terminal

Besetningen på KNM Helge Ingstad ble forvirret av lysene og forvekslet tankskipet med Stureterminalen på land, mener Havarikommisjonen.

HAVARERTE: Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad ved Øygarden i Hordaland.

Foto: Marit Hommedal NTB scanpix
Publisert:

Kommisjonens foreløpige analyse er at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til fregattulykken. Den skyldes flere faktorer og omstendigheter. En av faktorene var misforståelsen som oppsto på broen på Helge Ingstad da de oppdaget lysene fra tankeren.

– Tankskipet lå først til kai. Fordi det forberedte avgang, var det vanskelig å skille mellom lyset fra skipet og terminalen. I tillegg var det ingen bevegelse. Dette har bidratt til at besetningen på fregatten tidlig fikk inntrykk av at lyset tilhørte et stasjonært objekt, sa fagleder Ingvild Ytrehus ved Statens Havarikommisjon.

Misforståelse

Denne forståelsen av situasjonen fortsatte også etter vaktskiftet, som skjedde cirka seks minutter før skipene traff hverandre. Dekkslyset på tankskipet ble stående på, også under sammenstøtet, ifølge kommisjonen.

– Tankskipets bruk av dekkslys førte til at besetningen på Helge Ingstad ikke så navigasjonslanternene på Sola TS, sa Ytrehus.

Spørsmålet om ikke KNM Helge Ingstad, som var i kjent farvann, burde ha oppfattet at tankskip som Sola TS lå til kai med dekkslys, kan direktør William J. Bertheussen i Havarikommisjonen ikke gi noe fyllestgjørende svar på.

– Det er et naturlig spørsmål å stille, men jeg kan ikke uttale meg ytterligere om det. Det er noe vi må se på i de videre undersøkelsene, sier han.

PÅ ULYKKESSTEDET: Kranbåten Rambiz jobber ved den havarerte KNM "Helge Ingstad".

Foto: Marit Hommedal NTB scanpix

Trodde de kommuniserte med andre

Da fregatten ble kalt opp over kommunikasjonssambandet, meldte de at de ikke kunne svinge styrbord, basert på misforståelsen om at lysene var stasjonære.

– De trodde dessuten at de kommuniserte med et av de tre nordgående fartøyene som de fulgte på radaren. Det var først like etter dette at besetningen på KNM Helge Ingstad ble klar over at de var på kollisjonskurs, og det var da ikke mulig å unngå kollisjonen, heter det i den foreløpige rapporten.

Like før ulykken slo tankskipet «full bakk», mens fregatten i siste liten prøvde på en unnamanøver.

Konstruksjonsfeil

Misforståelsen i forkant av ulykken fikk ekstra dramatiske konsekvenser ved en konstruksjonsfeil i fregattens indre. Store vannmasser flommet inn i Helge Ingstad og fylte rom etter rom under dekk. Skipet tapte stabilitet, men vurderingen var at det kunne la seg redde. Fregatten grunnstøtte i fjæresteinene ti minutter etter sammenstøtet.

– Havarikommisjonen har gjort et sikkerhetskritisk funn i tilknytning til fartøyets vanntette inndeling. Dette må antas å gjelde de fire øvrige fartøyene i Nansen-klasse fregatt, skriver Havarikommisjonen i et vedlegg til rapporten som ble presentert.

De skriver at forholdet umiddelbart må rettes opp. Sjøforsvaret har fire andre fregatter i samme klasse som Helge Ingstad. Det utelukkes heller ikke andre skip fra samme leverandør, det spanske verftet Navantia, også kan ha samme kritiske svakhet.

Innfridde ikke krav

Kommisjonen skriver at denne oppdagelsen neppe er i overensstemmelse med de kriterier om stabilitet etter skade som lå til grunn for å konstruksjonen av Nansen-klassen.

I sin foreløpige rapport konstaterer Havarikommisjonen at det i tillegg er funnet et sikkerhetskritisk funn relatert til fregattens vanntette inndeling.

Feilen innebærer at fartøyet ble fylt med mer vann enn det skulle basert på at skipet er utstyrt med vanntette skotter.

Funn viser at de hule propellakslingene førte vann fra ett vanntett område av fregatten til girrommet som raskt ble fylt opp. Vannskottene var med andre ord ikke vanntette, ifølge Kristian Haugnes i Statens Havarikommisjon for Forsvaret.

Les også

Ikke avklart hvem som skal ta fregattregningen

Les også

Kranbåter framme ved Helge Ingstad

Les også

DN: Berging av «Helge Ingstad» kan koste opptil 300.000 kroner per dag