Dette er økonomenes forventninger til statsbudsjettet

Økonomene er uenige om hvorvidt Siv Jensen bør stramme inn på pengebruken i neste års statsbudsjett.

STATSBUDSJETTET: Finansminister Siv Jensen fra Fremskrittspartiet legger frem regjeringens forslag til budsjett på mandag. Her forlater hun Statsministerens kontor.

Stian Lysberg Solum
Publisert:,

På mandag legges forslaget til statsbudsjettet for 2020 frem. Tradisjonen tro har det kommet en rekke lekkasjer fra regjeringen på forhånd, blant annet om reduksjon i eiendomsskatten, økt barnetrygd og 7 milliarder kroner til klimatiltak.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener den økonomiske utviklingen tilsier at budsjettet burde være stramt eller nøytralt.

– Men vi har fire partier med veldig forskjellige prioriteringer, så det er sannsynlig at konflikter løses ved at de er litt mer slepphendte med pengesekken, sier han til E24.

Les også

Regjeringen setter bremsen på: Reduserer oljepengebruken

Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets

Cicilie S. Andersen, E24

Flere forventer nøytralt budsjett

Sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, Kari Due-Andresen, venter at den samlede pengebruken skal være omtrent nøytral i forhold til norsk økonomi.

– Det vi har sagt er at regjeringen er nødt til å stramme inn mer, for regelen på tre prosent er på ingen måte like romslig som fireprosentregelen var. Når det går bra i norsk økonomi bør finanspolitikken være mer nøytral, eller kanskje til og med være på den stramme siden.

Due-Andresen sier at de venter en vesentlig brems i norsk økonomi.

– Likevel er ikke statsbudsjettet noe vi bruker mye tid på, vi ser på den overordnede makroeffekten på norsk økonomi og fokuserer ikke på det politiske.

– Vi ser også på bruken av oljepenger. Den er nødt til å være relativt begrenset etter treprosentregelen, som ikke gir rom for store utgiftsøkninger.

Les også

Solberg-regjeringen holder på vekstanslag

Kari Due-Andresen, Handelsbanken

Cicilie S. Andersen

Uenig i innstramming

Heller ikke kredittstrateg Øystein Børsum i Swedbank tror pengebruken i statsbudsjettet vil gi gass eller bremse økonomien i særlig grad.

Men han er uenig med dem som krever innstramming i pengebruken.

– Jeg tenker at dette ikke er tidspunktet for å stramme inn. Realiteten er at 2020 kommer til å bli svakere, sier Børsum.

Han venter at veksten i norsk økonomi vil bremse, og viser blant annet til en dempet utvikling i norsk detaljhandel det siste året samt svak utvikling for fastlandseksporten. Samtidig kommer det stadig dystre løypemeldinger fra industribedriftene globalt.

Øystein Børsum, sjeføkonom i Swedbank

Cicilie S. Andersen, E24

Swedbank-strategen mener det vil være bedre å møte det han tror blir en gradvis svekkelse av økonomien med finanspolitikken, altså offentlig pengebruk, enn med rentepolitikken.

– Å sette ned renten vil ikke gi en bra politikkmiks fordi vi fortsatt har veldig lave renter. Vi tenker at det riktige for norsk økonomi er å bruke finanspolitikken for å avlaste rentevåpenet, sier Børsum.

Han tar til orde for å legge pengebruken på et nivå som gir en impuls til økonomien på rundt en halv prosent av brutto nasjonalprodukt, helst gjennom investeringer som kan øke vekstpotensialet i økonomien.

Han fremholder også at økningen i oljefondets verdi gjør at pengebruken ligger «langt under» grensen på tre prosent av fondets verdi, selv om en betydelig del av verdiøkningen i kroner skyldes svekkelsen i den norske valutaen.

– Da klarer ikke jeg å føye meg inn i hylekoret om at det brukes for mye, sier han.

Børsum mener innstramminger ville vært den rette politikken for et år siden, da utsiktene for norsk økonomi var veldig gode.

– Det hadde vært riktig å være påholden i 2019. Så var man ikke det, men gjort er gjort. Man må prøve å se fremover.

Les også

Statsansatte gruer seg til statsbudsjettet

Vanskelig å holde igjen oljepengebruk

Fra det reviderte budsjettet som ble offentliggjort i mai i år, varslet regjeringen en økning i oljepengebruken med 6,9 milliarder kroner fra året før. I 2019 er oljepengebruken beregnet til å ende på 2,9 prosent av oljefondet. Beregningen økte fra 2,7 prosent i det opprinnelige anslaget fra statsbudsjettet i fjor.

Aamdal sier at det også kan være vanskelig å finne løsninger som gir rom for å holde igjen oljepengebruken når budsjettet skal forhandles i Stortinget.

– Ut fra dette ender vi med å tro at det vil være nøytralt til litt ekspansivt, sier han.

DNB Markets tror at regjeringen vil bruke en mindre andel oljepenger i dette budsjettet.

– Vi tror andelen går fra 2,9 i år til 2,7 i 2020, sier Aamdal.

Bemerkelsesverdig lite bruk av oljepenger

Bruken av oljepenger i 2019 har vært overraskende stor, men ligger fortsatt under handlingsregelen, som er på 3 prosent. Årsaken til at uttaket kan være stort, er veksten i petroleumsfondet.

– Det har vært en fagøkonomisk debatt om regelen burde endres, og ta hensyn til flere og mer langsiktige faktorer, men det er denne regelen Stortinget har blitt enige om. Selv om denne regjeringen har brukt mye oljepenger, er det ikke åpenbart at andre ville brukt mindre, sier Aamdal.

I revidert budsjett i vår la regjeringen opp til en oljepengebruk (strukturelt, oljekorrigert underskudd) på 238 milliarder i 2019.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets tror regjeringen vil legge seg på en oljepengebruk på rundt 250 milliarder kroner neste år. 

Det er «en mil under» de rundt 290 milliardene regjeringen har til disposisjon hvis handlingsregelen skulle vært fulgt slavisk, påpeker Andreassen.

– Handlingsregelen gir nå så mye fordi fondet har steget mye i verdi fordi kronen har falt og aksjekursene har steget. Ingen ved sine fulle fem vil si at det skal vi legge til grunn i budsjettet for neste år. Det er det ingen som gjør heller, sier han.

Sjeføkonomen mener bruken av oljepenger er fornuftig. 

– Selv om budsjettet bidrar til å øke aktiviteten litt neste år, er det bemerkelsesverdige sett utenfra hvor lav pengebruken er i forhold til handlingsregelen, med god grunn.

– Jeg mener ting kunne vært gjort bedre, men i det store og hele er det bemerkelsesverdig hvor lite av oljepengene man har brukt, sier han.