Torskegründere hentet inn 105 millioner på én time

Etter å ha ligget i dvale i drøye ti år, har oppdrettstorsken på ny blitt en snakkis i norsk sjømatnæring.

FREMTIDSHÅPET: Den bærer store ambisjoner på små skuldre, yngelen i femte generasjon avl av tam torsk.

Lars-Åke Andersen/Nofima
  • Erik Jenssen
Publisert:

Torskeoppdrett var sjømatnæringas store boble etter millenniumsskiftet.

Det ble brukt store offentlige og private forsknings- og utviklingsmidler på å knekke koden for marint oppdrett, slik at det ble mulig å bringe frem settefisk av både kveite, steinbit og torsk.

Men kommersialiseringen var vanskelig, ikke minst for torsken.

Fisken oppførte seg som sine ville slektninger, den var sær i kosten og rømte i en skala som med rette ga torsken tilnavnet «Houdini-fisken».

Lyset gikk

Optimismen var likevel enorm, og det ble bygget opp en stor settefisk-kapasitet, samtidig som mange posisjonerte seg med konsesjoner for torskeoppdrett.

Mange kom også godt i gang, men med stor fiskedødelighet, rømming, sykdom og andre tekniske problemer slet bransjen med lønnsomheten.

Da kvotene på villfisken steg, samtidig som torskeprisen sank, sluknet optimismen for torskeoppdrett rundt 2008/09, og næringa ble lagt på is.

Men selv om de mistet kundene sine, fortsatte to av avlsprogrammene for torsk sitt arbeid.

Det ene i regi av INC Invest-eide Havlandet Marin Yngel AS i Florø, det andre i statlig regi hos Nofima i Tromsø.

I dag avler miljøet i Florø på sjette generasjon stamfisk, mens Nofima har kommet til femte generasjon. Begge avlsprogrammene melder det samme:
Torsken har blitt et husdyr med vesentlig forbedret vekst, og har ikke lenger rømming eller spising av lillebror som øverste prioritet.

AVLSANSVARLIG: Øyvind J. Hansen leder det statlige avlsprogrammet for torsk som gjennomføres i regi av Nofima i Tromsø.

Audun Iversen/Nofima

Har fisk i havet

Det gjør at troen på kommersielt lønnsomt torskeoppdrett har fått nytt liv. Selskapet Norcod AS satte sammen med samarbeidspartneren Namdal Settefisk AS i januar ut 200.000 torskeyngel på en lokalitet i Trøndelag, og har planer om ytterligere av 1,8 millioner torsk i havet i juni.

Utslakting kan planlegges 15- 18 måneder senere, når fisken har nådd rundt 4,5 kilos slaktevekt.

- Vi har et helt annet biologisk utgangspunkt nå enn forrige gang. Også for laksens del var det rundt sjette generasjon det begynte å løsne, og det er der vi er nå, sier daglig leder for Norcod AS, Rune Eriksen.

- Og det fantastiske i denne runden er at vi har markedsapparatet på plass gjennom eierne våre fra dag en. Vi har seksti selgere stående klare til å selge oppdrettstorsk, og det er en meget viktig faktor å ha på plass.

- Det hadde kanskje ikke næringa sist gang?

- Jeg skal ikke skjære alle over én kam, men det var nok mange som ikke hadde tenkt på at fisken også skulle selges etter den var slaktet, sier Eriksen.

Fullskala test

Det Trondheims-baserte selskapet har det siste året arbeidet målrettet mot kommersielt torskeoppdrett, og inngikk i høst en allianse med selskapet Namdal Settefisk AS.

Namdal-miljøet gjennomførte sammen med Statt Torsk AS fra 2016 til 2017 oppdrett av det første partiet kommersiell oppdrettstorsk siden den forrige kollapsen.

180.000 torsk fra Nofima ble satt i sjø og man endte med en samlet slaktevekt rundt 750 tonn voksen fisk mellom fire og fem kilo.

Resultatene under vekstfasen var svært positive, med lav dødelighet og god tilvekst. Og ved å holde fisken i live utover høsten, da det er lite tilgang på villfisk oppnådde man også en pris godt over 60 kroner kiloen.

Det var en pris helt på høyde med eksportprisen for hel oppdrettslaks samme høst, mens villtorsken ble eksportert for rundt 35 kroner kiloen. Også det en svært god pris på den det tidspunktet.

Flaskehalser

Nå er torske-aktørene klare til å gå videre. Norcod AS samarbeider med Namdal Settefisk AS om en plan for å skalere opp produksjonen til 9 000 tonn 2021, og hele 30 000 tonn i 2025 etter utvidelser med nye fasiliteter.

For å komme dit er det flere flaskehalser som må fjernes. En av de mest opplagte er at settefiskproduksjonen må opp og stå igjen. Mange av anleggene fra forrige torskeboom er sanert eller bygget om til andre formål, for eksempel rensefiskproduksjon for laksenæringa.

AVL: Nofima har kjørt statens avlsprogram for torsk siden 2003.

Foto: Erik Jenssen

- Det finnes noen få anlegg i dag som kan ta kapasiteten på kort sikt, men vi vil på litt lengre sikt være avhengig av å øke denne kapasiteten. Mye av dette ønsker vi å gjøre i egen regi, sier Rune Eriksen i Norcod.

Selskapets største eier, danske Sirena Group, inviterte i slutten av januar til en rettet emisjon med en ukes frist. Emisjonen var ifølge Norcod fulltegnet på bare én time, og resulterte i 105 millioner fra i alt 13 nye investorer i både Danmark og Norge.

Foreløpig legger ikke daglig leder Rune Eriksen frem noen liste, men sier flere av de norske har rot i både Trondheims- og Oslo-miljøet, og at de representerer miljøer som både er innenfor og utenfor sjømatnæringa.

- Det er aktører som allerede er involvert i akvakultur, noe som borger for solid lokal støtte, og det betyr også at bransjeeksperter har tro på prosjektet. Dette er en stor suksess for Norcod, og svært oppmuntrende, siden det er helt nødvendig å ha en sterk ryggrad av investorer som anerkjenner verdien av vår virksomhet og innsats, sier Eriksen.

- Var som å holde en elg i fjøset

Lederen for Nasjonalt avlsprogram for torsk, Øyvind J. Hansen ser tilbake på den forrige torskeboomen med både alvor og glimt i øyet.

- Fisken som ble brukt i forrige runde med torskeoppdrett var stort sett villfisk. Det blir som å fange en elg, og forsøke å sette den i fjøsen. Det går ikke, det blir en del praktiske problemer av det, ler Hansen, mens vi lar bildet av ikke bare én elg - men en hel flokk på fjøsen synke litt inn.

For i tillegg til å avle frem en fisk med raskere vekst og økt sykdomsresistens har torsken gjennom avl nå blitt et husdyr og er tilpasset et liv i oppdrett.

- Gjennom fem generasjoner avl ser vi nå domestiseringseffekter. Fisken tåler håndtering, den har sluttet å vise rømningsatferd, størrelsen er også mye jevnere enn før, og kannibalismen er ikke lengre et problem, sier Hansen.

Han mener oppdrettstorsken har bedre muligheter for å lykkes enn noen gang.

- I forrige runde var ikke de teoretiske anslagene for tilveksten i merd realistiske. Dette gjorde at torsk måtte selges samtidig som det var høysesong for villtorsk (januar /februar) eller at oppdretterne måtte holde torsken gjennom kjønnsmodning, dette bidro til store tap. 

- I tillegg hadde enkelte selskaper opp mot 50 prosent uregistrert svinn i merd, og grunnen til det var at de arbeidet med fisk som ikke var tilpasset et liv i oppdrett, samt manglende kunnskap om hvordan en produserer torskeyngel av god kvalitet. Samtidig som alle disse praktiske problemene forelå, var torskekvotene rekordstore og prisen på torsk stupte.

Har lært av feilene

- Alt dette har vi friskt i minne, og har gått gjennom det systematisk. Bransjen er nå samlet i et nettverk som jevnlig møtes for å utveksle erfaringer slik at vi ikke skal gjenta de samme feilene på nytt.

TANKEN FULL: Settefisk av torsk stimer i tankene hos settefiskselskapet Njord Salmon på Tjeldbergodden, der Norcod har leid kapasitet i påvekstfasen.

Foto: Norcod

Hansen peker også på at næringa i dag har en helt annen hånd om markedsarbeidet enn i forrige runde. At aktører med lang erfaring fra markedssiden nå er aktive innen torskeoppdrett, gir ifølge Hansen langt bedre forutsetninger for at oppdrettstorsken kan ta posisjon som premiumprodukt til en høyere pris enn sine villfangede slektninger.

- Så i den grad planetene sto i feil posisjon sist, så har de innrettet seg på linje nå?

- Ja, det vil jeg si. Både biologien, den finansielle situasjonen, markedet og flere ting er nå mer på plass enn i forrige runde.

Stø kurs

Det er staten ved Næringsdepartementet som eier avlsprogrammet, som har vært i drift siden 2003. Ifølge Nofima har arbeidet kostet staten rundt 30 millioner i året.

- Det er mye penger, men når de regner på lønnsomheten for avlsprogrammet for laks, så kjører de femtigangen. Det er veldig imponerende at avlsprogrammet ble opprettholdt, og at staten har holdt stø kurs gjennom disse årene med tanke på at dette kunne bli ei næring igjen, mener Hansen.

- Nasjonalt avlsprogram for torsk er et langsiktig pionerarbeid som får internasjonal oppmerksomhet og gir muligheter for kunnskapsoverføring til andre arter.

- Det tar tid å utvikle en ny art. Det er for eksempel først nå vi har fått et lønnsomt kveiteoppdrett. Samtidig er det viktig å ha med seg at det er forskning og industriell satsing på marint oppdrett som har gitt næringa kapasitet og kompetanse på oppdrett av rensefisk til oppdrettsnæringa, sier Hansen.

Han peker på at man på grunn av kompetansen og infrastrukturen som er bygget opp gjennom å drive avl på torsk, og har kunnet gjøre forsøk som har levert unik kunnskap om hvordan torsk reagerer på miljøforurensning av ulik art, som havforsuring, mikroplast osv.

- I år kjører vi for eksempel et forsøk på å utsette stor fisk for råolje, for å se om det påvirker fiskens forplantningsevne og andre funksjoner. Kunnskapen fra Nasjonalt avlsprogram for torsk kan brukes på mange områder, men hovedmålet er å avle fram en torsk som er lønnsom i oppdrett, understreker han.

TITTEI: Torsken har blitt et tamdyr som finner seg til rette i fangenskap

Foto: Erik Jenssen

Her kan du lese mer om

  1. Fisk
  2. Laks
  3. Torsken
  4. Forskning

Flere artikler

  1. Tror torsken slår laks på landbasert oppdrett: Avler opp fisk på 25 kilo uten trøbbel

  2. LO tok ikke stilling til lakseskatt

  3. Intern strid i LO om lakseskatten

  4. Annonsørinnhold

  5. Kommentar: Ei sak regjeringa helst vil halde kjeft om

  6. Regjeringen vil innføre produksjonsavgift på laks