SSB rapporterer data som bekrefter at innvandrere i Norge faktisk er aktive som gründere.

Shutterstock

Slik kan vi øke antall innvandrere som bidrar til norske startups

Hindrer UDI-regler innvandrere fra å etablere oppstartselskaper?

  • Ejiro Iluore
    Ejiro Iluore
    Gründer i Inter-Nationals, en teknologibedrift som jobber for å aksellere integreringen av innvandrere i norsk næringsliv
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Entreprenørskap blant innvandrere er et tema det er forsket mye på.

Det er mer sannsynlig at en innvandrere starter en virksomhet, enten fordi de ser forretningsmuligheter i det nye landet (mulighetsentreprenører) eller fordi de ikke får en vanlig jobb og blir tvunget til å starte en bedrift som en måte å overleve på (nødvendighetsentreprenører).

SSB rapporterer data som bekrefter at innvandrere i Norge faktisk er aktive som gründere.

Den norske oppstarts-scenen sprudler for tiden av aktiviteter. Dette kombinert med fleksibel arbeidstid, gjør oppstartselskaper til et godt økosystem for profesjonell og sosial integrasjon for dyktige innvandrere.

UDI krever at søkere om permanent opphold (PO) skal ha tjent minimum 246.246 kroner i løpet av de 12 månedene før innsendt søknad.

Les denne også: Krisen gir oss muligheter til å skape et inkluderende arbeidsliv

Dette er imidlertid en trussel for innvandrernes deltakelse i oppstartsbedrifter, enten som grunnleggere, ansatte eller praktikanter.

Tanken bak denne UDI-ordningen er ikke pengene i seg selv, men for å sikre at innvandrere er aktive borgere og ikke er avhengige av velferdsstaten. Dette er grunnen til at PO-søkere som er studenter, og ikke har mottatt sosialstønad, er fritatt for dette minimumsinntektskravet.

Presset for å oppfylle UDIs krav om inntjening er en viktig årsak til at utdannede internasjonale personer unngår å ta risikoen i å bli med i oppstartsbedrifter i Norge.

«Bootstrapping» er et velkjent ord i oppstart-scenen fordi det ofte tar tid å sette en innovativ idé ut i live, til å generere salgs- eller investeringsfinansiering som er tilstrekkelig til å betale en anstendig lønn. Aksjer, som er en vanlig form for kompensasjon i nystartede selskaper, kan være mye verdt i fremtiden, men er vanligvis lite verdt når du først mottar den.

Les også: Vil ha dugnad for å kartlegge etisk mangfold i arbeidslivet

Å vente på å søke om oppholdstillatelse er ofte ikke et alternativ for mange på grunn av en stadig strengere innvandringspolitikk, og fordi (permanent) oppholdstillatelse er en form for sikkerhet som skaper en følelse av å tilhørighet. For eksempel, som et resultat av brexit, så man et økende antall briter som bor i andre EU-land søke om lokale tillatelser. Det samme gjaldt EU-borgere i Storbritannia.

Mange vellykkede gründere som Evan Spiegel fra Snapchat og Smith-brødrene til Qualtrics International Inc. var avhengig av personlige støttespillere i de tidlige fasene, slik at de kunne fokusere på ideene sine i stedet for å bekymre seg for å overleve. I disse tider med økonomisk nedgang trenger vi alle innovative hender om bord, og jeg tror at ved å gi unntak til gründere og ansatte i nystartede selskaper fra dette minimumsinntektskravet - mens vi beholder sosialvelferdsordningene, vil øke antall innvandrere som tiltrekkes til og bidrar til utviklingen av det norske startup-økosystemet.

Spørsmålet blir selvfølgelig hva UDI skal godta som et bevis på aktiv involvering i en oppstartsbedrift, men det er et tema for en annen dag.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oppstartsbedrift
  2. Evan Spiegel
  3. Startups
  4. Entreprenørskap

Flere artikler

  1. Hvordan skape et inkluderende arbeidsliv

  2. Stadig flere gründere med landbakgrunn utenfor Norge: – Et lyspunkt

  3. Rekordhøy bedriftsdød blant oppstartsselskaper

  4. Hjelper høyt kvalifiserte flyktninger og migranter ut i arbeidslivet

  5. Tredoblet pengestøtten til norske gründere i fjor