Her er gjelden størst per innbygger

Kommunenes gjeld fortsetter å øke til tross for gode tider. Nå frykter KS at de gode tidene kan ta slutt, og at ubehagelige innsparingstiltak venter. Her kan du sjekke gjeldsutviklingen i din kommune.

INNEHAR GJELDSTOPPEN: Berlevåg i Finnmark med 900 innbyggere bygger ny skole og nytt svømmebasseng. Det øker kommunegjelden. Bildet viser Norway Seafoods sitt anlegg i kommunen.

INNEHAR GJELDSTOPPEN: Berlevåg i Finnmark med 900 innbyggere bygger ny skole og nytt svømmebasseng. Det øker kommunegjelden. Bildet viser Norway Seafoods sitt anlegg i kommunen.

Foto: Bjørn Jørgensen NN / Samfoto
Publisert:

Kommune-Norge har mye å bruke penger på, og det bidrar til at gjelden øker.

Investeringene i kommunene økte med betydelige 9,4 prosent i fjor, og økningen er særlig stor innen eldreomsorg, vann og avløp og skole, skrev Kommunalbanken i et notat i sommer.

Den statseide banken har lånt ut over 300 milliarder kroner til norske kommuner, og kjenner derfor sektoren godt.

«Den sterke gjeldsveksten er bekymringsfull», skrev kommunenes organisasjon KS i et notat i sommer.

Kommunenes gjeld er ifølge KS på 366 milliarder kroner (målt ved korrigert netto lånegjeld, som trekker fra fremtidige pensjonsforpliktelser, videreutlån og ubrukte lånemidler).

– Gjelden har gått opp, både i reelle beløp og som andel av kommunenes driftsinntekter, sier sjeføkonom Torbjørn Eika i KS til E24.

(saken fortsetter under figuren)

Merk at statistikken over lånegjeld per innbygger ikke gir et fullstendig bilde av hver kommunes økonomiske situasjon. Statistikken tar for eksempel ikke hensyn til om kommunen har høye eller lave inntekter fra driften, og mye eller lite penger på bok.

41 kommuner sliter

Sjeføkonomen mener likevel at kommuneøkonomien i Norge generelt er god, blant annet fordi skatteinngangen har vært bedre enn ventet de siste årene. Trolig har kommunene også blitt noe overkompensert for utgifter knyttet til befolkningsvekst. Denne har vært lavere enn ventet.

Ifølge KS hadde 41 av landets kommuner lite økonomisk handlingsrom ved inngangen til 2019. Det er ni flere kommuner enn året før. Disse kommunene har blant annet gjeld over gjennomsnittet og lite penger på lur til å dekke uforutsette utgifter.

Annonsørinnhold

– Det er et relativt lite antall, men det har vært en økning i de to siste årene. Antallet var imidlertid klart høyere hvis vi går fire-fem år tilbake i tid. Antallet kommuner på Robek-listen er også redusert til ti, et rekordlavt tall, sier Eika.

Derfor har Berlevåg høy gjeld

Blant kommunene med høyest gjeld per innbygger er Berlevåg på Varangerhalvøya i Øst-Finnmark, hvor det bor litt over 900 mennesker. I fjor var gjelden i Berlevåg på drøye 232.000 kroner per innbygger, ifølge Kostra-tall.

– Det er investeringene våre som gjør dette. Vi har bygd ny skole til over 100 millioner, og bygger nytt svømmebasseng til 66 millioner kroner, sier ordfører Rolf Laupstad (Ap) i Berlevåg kommune til E24.

Han sier på at kommunen har tatt høyde for renteøkninger i sin fireårige økonomiplan, og har tro på at det går bra. Ordførerens største bekymring er at innbyggertallet skal falle mye.

– Det er nok høy gjeldsbelastning, men ikke uoverkommelig, sier Laupstad.

Kommunen håper at teknologi skal bli en ny drivkraft og lokke folk dit: Varanger Kraft og Sintef har fått 50 millioner kroner fra EUs Horisont 2020-program for å forske på produksjon av utslippsfritt hydrogen i Berlevåg ved å ta i bruk innestengt kraft fra den svært effektive Raggovidda vindpark.

– Vi legger til rette med ny skole og svømmebasseng og utvikling av arbeidsplasser for eksempel innen hydrogenproduksjon og oppdrett på land. Vi har landets nest billigste SFO, og satser på familier, sier Laupstad.

HØYERE GJELD: Norske kommuner bruker mye penger, blant annet for å investere i skoler, vann og avløp og eldreomsorg. Det gjør også at gjelden fortsetter å øke. Illustrasjonsbilde fra en barneskole i Trondheim.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Kommunene har høyest gjeldsvekst

De siste 30 årene har kommunene i snitt vært den sektoren med høyest gjeldsvekst. Ifølge Kommunalbanken har kommunenes gjeld årlig økt med 7,7 prosent i snitt i denne perioden, mens husholdningenes gjeld i snitt har økt med 6,8 prosent.

De ferskeste tallene viser at denne trenden fortsetter. I juli var kommunenes gjeldsvekst opp syv prosent de siste 12 månedene, mens husholdningenes gjeld «bare» steg med 5,3 prosent.

Gjeldsgraden i kommunene er også på vei oppover. I snitt har netto lånegjeld i kommunene økt fra 78 prosent av driftsinntektene i 2015 til 82 prosent i 2018, ifølge Kommunalbankens tall.

Styringsrenten i Norge har også økt den siste tiden. Høyere rentebelastning vil kunne føre til at de mest renteeksponerte kommunene må prioritere hardere fremover, advarte Kommunalbanken i et notat i sommer.

– Kan bli for høy

Også KS er bekymret for at de gode tidene skal ta slutt for kommunene, etter fem år på rad med bedre skatteinngang enn det regjeringen hadde forventet.

– Gjelden i enkelte kommuner kan bli for høy og rentekostnadene vanskelig å bære. Det kan lede til ubehagelige innsparingstiltak. Flere kan havne på Robek-listen som innebærer store begrensninger i handlefriheten, blant annet ved at departementet må godkjenne låneopptak, sier Eika.

– En annen grunn til å være bekymret er at det har vært mange år med overraskende god inntektsutvikling, og en kan ikke regne med at det vil fortsette. Man kan venne seg til å tro at skatteinngangen alltid vil bli bedre enn lagt til grunn av regjeringen. Budsjettdisiplinen kan bli redusert, sier Eika.

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold