Latvias pengemarked kollapser
Aktørene flykter fra Latvias valuta av frykt for devaluering, og pengemarkedsrenten skyter i været.
Onsdag noteres pengemarkedsrenten i Latvia til skyhøye 24 prosent, opp fra 12,50 prosent dagens før.
Frykt for en nært foreliggende devaluering har nærmest satt markedet ut av spill, ettersom ingen vil risikere å sitte igjen med den kriserammede valutaen når verdien nedskrives.
- Markedet har forsvunnet fullstendig, sier Lars Christensen, sjefanalytiker for fremvoksende markeder i Danske Bank, til E24.
- I løpet av natten har renten skutt opp til mellom 50 og 60 prosent. Ingen vil holde de baltiske valutaene. Hva pengemarkedsrenten ligger på nå er nesten umulig å si, da det nesten ikke handles lenger.
Velbegrunnet frykt
Frykten for devaluering er velbegrunnet, tror Christensen.
- Presset på sentralbanken er ekstremt stort nå, og det vokser seg større og større fra time til time. Én ting er helt klart, og det er at det ikke kan fortsette som nå, fastslår han.
Han ser for seg to mulige veier videre for den kriserammede økonomien.
Den første er at det internasjonale pengefondet - IMF - trår støttende til. Problemet med dette er at regjeringen allerede har store problemer med å kutte de offentlige utgiftene tilstrekkelig, slik at betingelsene i redningspakken på 7,5 milliarder euro landet fikk i fjor høst tilfredsstilles.
Den andre mulige utviklingen, som ifølge Christensen er svært sannsynlig, er en devaluering.
Han får støtte av ING Groep IV, som i en fersk rapport onsdag anslår sannsynligheten for at Latvia vil devaluere valutaen "lat" i løpet av de neste tre månedene til rundt 30 prosent. Devaluering er rundt 50 prosent sannsynlig i løpet av det kommende året.
Venter devaluering
Presset har i tillegg økt ytterligere etter at Bengt Dennis, tidligere sentralbanksjef i Sverige og nåværende rådgiver for den latviske regjeringen, tirsdag uttalte at Latvia vil bli nødt til å devaluere valutaen i den nærmeste fremtid.
- Ingen vet om det vil komme en devaluering i morgen eller om noen måneder, tidsrammen for dette er svært usikker. Men vi har kommet forbi spørsmålet om hvorvidt det blir en devaluering eller ikke, nå må vi heller fokusere på hvordan det skal gjennomføres, sa Dennis til svenske SVT tidligere denne uken.
Les også: Latvias valutaforsvar slår sprekker
Tynger svenske banker
Særlig svenske banker ventes å tape betydelige beløp på problemene i de baltiske landene.
Sveriges fire største banker kan tape rundt 170 milliarder svenske kroner på utlån i 2009 og 2010. Av dette stammer vil nesten 40 prosent av tapene komme på utlån til de baltiske landene.
- Svensk økonomi vil merke dette gjennom finanssektoren, og den baltiske nedturen får således langt mer alvorlige følger her enn i Norge og Danmark, sier Christensen.
Men også finsk økonomi ventes å merke følgene.
- Finsk økonomi påvirkes ikke gjennom banksektoren, men mer direkte gjennom bedriftene som eksporterer til disse landene, forklarer sjefanalytikeren.
