Olsen blir stadig mer pessimistisk. Men Oljefondet leverer stadig større gevinst.
Sentralbanksjef Øystein Olsen har siden 2012 halvert sitt anslag for ventet avkastning i Oljefondet. Samtidig har fondet gått stadig bedre.
I sin årstale i 2012 og i år jekket sentralbanksjef Øystein Olsen ned forventet realavkastning i Oljefondet. Over disse årene har han halvert denne forventede årlige avkastningen fra 4 til 2 prosent.
Men den langsiktige trenden har gått motsatt vei: Fondet har fått stadig bedre avkastning. Det viser Oljefondets årsrapport 2020. Den ble lagt frem torsdag.
Forventet realavkastning er viktig fordi den angir årlig bruk av oljepenger på statsbudsjettet.
Realavkastning er den nominelle avkastningen fratrukket prisveksten.
Fondets avkastning svinger mye fra år til år. Finanskrisen 2008–2009 ga ekstreme utsalg i begge retninger.
Historiske gjennomsnitt og trender kan fremstilles på mange måter. Fondet selv har laget en oversikt som viser gjennomsnittlig realavkastning i fem, ti og 15 år bakover i tid, samt siden 1998.
Jo kortere bakover beregningen går, desto bedre er avkastningen. Regnet over perioder på fem år fra fondets start med aksjer rett før 2000 blir realavkastningen stadig bedre.
Det er krise i verdensøkonomien. Men Oljefondet tjente 1000 mrd.
Olsen fra 4 til 3 prosent
I årstalen i 2012 sa Olsen:
«Konklusjonen er at det nå vil være mer robust å basere finanspolitikken på en årlig forventet realavkastning fra oljefondet på 3 prosent.»
Tallfestingen var basert på analyser i fondet. Blant annet ble det nedjusterte anslaget basert på «normal risikopremie på aksjer» og anslått realavkastning på fondets beholdning av omsettelige rentepapirer (obligasjoner).
I 2016 ble analysen og konklusjonene gjentatt i forbindelse med at fondet skulle øke sin aksjeandel. Den gjennomsnittlige realavkastningen hadde da vært 7,74 prosent i årene 2012–2016.
Året etter fulgte regjeringen Olsens råd og nedjusterte handlingsregelen til 3 prosent av fondet.
Olsen fra 3 til 2 prosent
I årets årstale gikk Olsen enda lenger ned. Årsaken er at det internasjonale rentenivået har sunket de siste årene:
«Skulle vi i dag gjenta beregningen fra 2016, ville endringen i rentenivået alene redusert anslaget på forventet realavkastning fra rundt 3 prosent til om lag 2 prosent pr. år.»
Han understreket at anslaget er grunnleggende usikkert, men konkluderte: «Like fullt er dette en usikkerhet vi bør ta innover oss når fremtidige statsbudsjetter skal utformes.»
Realavkastningen hadde da i de ti årene 2011–2020 vært litt over 7 prosent i årlig gjennomsnitt.
Gjentar bønn om forsiktig pengebruk: – En utfordring å få gjennomslag
Varer ikke evig
Oljefondet la allerede 10. januar frem meget gode nøkkeltall for 2020. 2019 var dobbelt så godt. Aftenposten spurte fondets leder Nicolai Tangen om det var grunn til å tro at dette vil fortsette.
– Det jeg kan garantere deg, er at dette ikke kommer til å vare evig, svarte han.
Olsen kan en dag få rett.
Fondet er store i teknologiaksjer
Årsrapporten viser at teknologiaksjer ga den suverent best avkastning i fjor med knapt 42 prosent.
Fondets største investeringer i milliarder kroner er i Apple, Microsoft, Amazon og Alphabet (Googles morselskap). Facebook kommer på sjetteplass.
Disse selskapene er i varierende grad under lupen fra EU og en rekke lands myndigheter. Anklagene går på at de utnytter monopolmakt og at de nesten ikke betaler skatt.
KLP og Storebrand i opprop mot Amazon: – Kan være aktuelt å trekke seg ut
Apple og Amazon bidro mest til Oljefondets avkastning
God avkastning i monopoler
I samtalen med Aftenposten 10. januar ramset Tangen opp en rekke forhold som kan påvirke aksjeavkastningen i årene fremover. Pandemien, renten og økonomiens oppstart er sentrale.
Så vendte han tanken mot Facebook og Google.
– Andre faktorer er i hvilken grad politikerne kommer til å gå etter disse teknologimonopolene eller ikke. Så er det ikke minst ting vi ikke vet noe om.
– Hvis politikerne går etter teknologimonopolene, er det bra eller dårlig for Oljefondet?
– Generelt vil nok det føre til lavere priser for teknologiaksjene.
– Dårligere avkastning altså?
– Det vil jeg tro.
– Så sånn sett er Oljefondet, til en viss grad, i ferd med å dra inn en monopolprofitt?
– He he he he ... det tror jeg ikke jeg skal ha noe å si på.
– Du har ikke noe å si, eller du skal ikke si noe?
– Nei, men det kan jeg nesten ikke si ... nei, det er jo ... den tenker jeg ... jeg skal ikke uttale meg om det er monopol eller ikke.
Slyngstad som «uønsket hendelse»
Oljefondet rapporterer om 246 «uønskede hendelser» i 2020. To av dem ble vurdert som «alvorlige», mens seks hadde «en vesentlig alvorlighetsgrad».
En av de alvorlige hendelsene involverte både Tangen og hans forgjenger Yngve Slyngstad. Tangen overtok som sjef i fondet 1. september i fjor.
Hvorfor er det oppstyr rundt den nye sjefen for oljefondet? Her er en rask oversikt
I november 2019 satte fondets daværende leder Slyngstad seg i Tangens chartrede fly i USA. Så fløy han hjem fra et seminar Tangen arrangerte.
Det fremgår ikke av årsrapporten om flyturen i seg selv var en uønsket hendelse. Men at mediene skrev om det blir i alle fall vurdert som uønsket.
Årsrapportens ord om Slyngstads tur med Tangens fly er slik:
«Den omfattende mediedekningen av daglig leders reise tilbake fra et seminar på fly betalt av arrangøren av seminaret, ble registrert som en alvorlig hendelse av renomméhensyn.»
