Sanner avviser kritikken: Statsbudsjettet fører ikke til økt ulikhet

Finansminister Jan Tore Sanner er lei av kritikken om at statsbudsjettet øker forskjellene. - Inntektsulikheten i Norge øker ikke neste år, sier han og viser til ferske tall fra Finansdepartementet.

- Venstresiden har konkurrert om hvem som kan stemple budsjettet med de største ordene og med den høyeste utestemmen. Så vi tenkte at vi skulle sjekke og hvordan budsjettet og skatteopplegget ville slå ut, sier Sanner.

Departementets økonomer har brukt SSBs modell til å beregne hvordan forslaget til neste års skatteopplegg påvirker inntektsutviklingen i forhold til årets. Svaret: Ulikheten vil holde seg uendret og på et lavt nivå i europeisk sammenheng.

– Det er ikke grunnlag for å hevde at ulikheten øker, sier Sanner, og legger til:

– Jeg er bekymret for at ledigheten skal bite seg fast. Hvis vi ikke lykkes med å få ledigheten ned og inkludere flere i arbeidslivet, så vil ulikhetene øke. Her ligger den store utfordringen som budsjettet svarer på, sier han.

Ulikheten målt ved Gini-indeksen økte litt både under den rødgrønne regjeringen i 2006–2013 og under Solberg-regjeringen.

– Det er helt marginale justeringer. Men under de rødgrønne gikk den opp selv med høy inntektsskatt og selskapsskatt, arveavgift og høy formuesskatt, sier Sanner.

Gini-indeksen brukes til å beregne forskjeller i inntekt eller formue. Forskjellene angis som en tallverdi mellom 0 og 1. Dersom et land har 0, betyr det at alle i landet har akkurat like mye inntekt og formue.

Dersom tallet er 1, betyr det at én enkelt person har all inntekt og formue i landet.

Strid om formuesskatten

Særlig kontroversielt er regjeringens forslag om å redusere formuesskatten med 1,37 milliarder kroner ved å øke rabatten for aksjer og driftsmidler fra 35 til 45 prosent.

Det meste går til aksjeeiere. Rabatten ble innført i 2017 med Aps stemmer for å gjøre det mer lønnsomt å investere i bedrifter i stedet for å kjøpe en annen eller tredje bolig.

Kort fortalt virker ordningen slik: Dine bankinnskudd verdsettes 100 prosent når du skattlegges. Hver eneste krone i banken teller med når skatten ilegges.

Sparer du derimot i fond, aksjer eller eier et selskap, får du 35 prosent rabatt. Det betyr at bare 65 av hver 100 kroner regnes med når skatten ilegges.

• Igår skrev Aftenposten/E24 at Tre av fem eiere av små bedrifter betalte ikke formuesskatt i 2015

– Vil ikke 1,37 milliarder kroner i aksjerabatt og reduksjon i ledighetstrygden til nivået før korona øke ulikheten?

– Vi har sett på hvordan skatteopplegget slår ut, og det viser at det i praksis er ingen forskjell.

– Er virkningen av reduksjonen i formuesskatten med i beregningen?

– Ja. Det er tatt hensyn til endringer i formuesskatten i 2021. Den vil påvirke hvor mye man betaler i skatt og således ha en påvirkning på inntekt.

– Tar beregningen også hensyn til ulikhet i formue?

– Nei, dette går på inntekt. Formuen avhenger av hvordan det går i økonomien: Under finanskrisen gikk ulikheten ned, men ledigheten gikk opp fordi aksjekursen krympet.

– Skal man bekjempe den form for ulikhet, så - satt på spissen- bør man sørge for at det går dårlig i økonomien. Men det er ingen fattige barn eller arbeidsledige som får det bedre av det, slutter Sanner.

– Forventer du nå at opposisjonen slutter med å kritisere regjeringen?

– Nei. Men vi har brukt den målemetoden som det er bred politisk enighet om. Den viser at vi er et samfunn med liten inntektsulikhet, slutter Sanner.

Knapt noe tema skaper så mye politisk og faglig debatt som ulikhet. Bare de siste ukene har det kommet flere rapporter:

• Frischsenteret fant at økt formuesskatt i gjennomsnitt har ført til økt sysselsetting i bedriftene og reduserte uttak av utbytte og eierlønn. Resultatene bestrides av andre økonomer.
• SSB viste at inntektsulikheten er mye større enn statistikk viser. Forklaringen er at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006. - Løgn, forbannet løgn og statistikk, svarte Bettina Banoun, en av Norges fremste skattejurister, i DN.

Ap: 10 prosent rikeste betaler nesten hele formueskatten alene

Aps Hadia Tajik sier at finansministerens tall er «helt uinteressante».

– De sammenligner fra ett år til ett annet. Ap er kritisk til forskjellsutviklingen over tid.

Dernest sier hun at det ikke er noen nyhet å si at folks inntekt er upåvirket av forskjeller i formue.

– Det blir som å be Finansdepartementet å regne på hvor mange sykler du får av å kjøpe ski. Svaret er opplagt. Det blir ingen flere sykler av det.

– Om Norge har lav eller høy ulikhet, avhenger om man ser på forskjeller i formue eller forskjeller i inntekt. Ser man på formue, er det ikke lenger grunnlag for å hevde at Norge er et likhetssamfunn, sier hun.

Tajik viser til at de 10 prosent rikeste betaler nesten hele formuesskatten alene. Kutt i formuesskatten karakteriserer hun som en «pengegave» til de rikeste som øker forskjellene.

– Ifølge OECD lå Norge i 2017 på 6. plass på listen over land med minst ulikhet. Er det grunnlag for å snakke om så store forskjeller?

– Ja. Ulikheten har økt over flere år. Da kan man velge å være som Sanner og bortforklare og avdramatisere med mangelfulle tall. Eller som oss i Ap som ser at dette er en dårlig utvikling og er villig til å ta tak i det, sier Tajik.

I 2017 lå Norge ifølge OECD på 6. plass på listen over landene med minst ulikhet. Norge lå likt med Danmark og hadde noe mindre ulikhet enn Finland og Sverige.