Regjeringen åpner for oversikt over flere typer gjeld i nytt register

Regjeringen utelukker ikke at flere typer gjeld etter hvert kan bli tatt inn i det kommende registeret på forbrukslån.

– Gjeldsregisteret er ikke blitt det vi trenger, sier stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal (Ap) til E24.

For øyeblikket jobber tre aktører, blant annet IT-selskapet Evry, med å utvikle et register over usikret forbruksgjeld blant nordmenn.

Det skal fungere som et verktøy for å hindre at gjeldstyngede personer tar på seg lån de ikke klarer å betale, ved at bankene kan sjekke hvor mye forbruksgjeld en lånesøker har fra før.

Mener all usikret gjeld må med

Registeret omfatter derimot ikke all usikret gjeld, men i hovedsak gjeld fra forbrukslån og kredittkort. Blant annet studielån, bidragsgjeld og skattegjeld er ikke en del av den kommende ordningen.

Det bekymrer Lyngedal, som er medlem av finanskomiteen.

Hun mener forbrukslånsbankene må ha tilgang på hele gjeldsbyrden til lånesøkeren, også fra andre kilder enn søkeren selv.

Nylig sendte Ap-politikeren inn et skriftlig spørsmål til regjeringen:

«Hvordan kan finansministeren bidra til at vi får et register som viser all usikret gjeld slik at forbrukslånsbankene kan ansvarliggjøres og straffes hvis de ikke foretar en forsvarlig kredittvurdering?», skriver Lyngedal.

«Nytt og uprøvd»

Brevet ble besvart av daværende barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) 22. januar. Hun utelukker ikke at det kan være aktuelt å ta inn annen gjeld i ordningen etter hvert, ifølge svaret hun har gitt til Lyngedal.

Ved førstegangs publisering skrev E24 at det var finansminister Siv Jensen (Frp) som svarte på Lyngedals spørsmål - dette ettersom Jensen sto som svarer på Stortingets egne sider. Kommunikasjonsavdelingen på Stortinget har siden gjort oss oppmerksom på at dette var en feilpublisering fra deres side, og at statsråden som egentlig svarte på spørsmålet var daværende barne- og likestillingsminister Helleland.

Helleland forklarer i sitt svar at det er flere årsaker til at kun informasjon om usikret forbrukskreditt er med i første omgang:

«Først og fremst er uheldig opptak av slik gjeld en viktig bidragsyter til gjeldsproblemer i private hushold», skriver Helleland.

Helleland mener det på bakgrunn av dette er best å prioritere forbruksgjeld, og viser også til at formidling av gjeldsopplysninger til bruk ved kredittvurdering er nytt og uprøvd i Norge.

«Og det er ønskelig å høste erfaringer med hvordan ordningen virker i praksis før den eventuelt gjøres mer omfattende. Ordningen vil tross alt medføre at størstedelen av den voksne befolkningen i Norge blir registrert. Vi har derfor valgt å starte med den typen usikret gjeld som det er viktigst at utlånere kjenner til», skriver Helleland.

Frist til i sommer

Stortingsrepresentant Lyngedal i Arbeiderpartiet sier hun ikke er imponert over svaret.

– Det er for svakt. Vi ønsker en ordentlig i kredittvurdering og da må all usikret gjeld med, sier hun.

Forbrukslån har skutt i været blant nordmenn de siste årene, og til sammen utgjør usikret forbruksgjeld nå over 110 milliarder kroner.

Vurderinger fra Finanstilsynet har vist eksempler på forbrukslånsbanker som overvurderer kundenes evne til å betjene gjelden. I tillegg tilbys det høyere lån enn kundene har søkt om.

– Nå kan forbrukslånsbankene unnskylde seg med at de ikke vet hele bildet, mener Lyngedal.

Det kan fortsatt ta en stund før det nye gjeldsregisteret er i drift. Regjeringen har gitt bankene frist til 1. juli med å levere opplysninger registrene trenger.

De første konsesjonene til å drifte gjeldsregister ble i sommer gitt til Evry og Finans Norge, som har etablert selskapene Gjeldsregisteret og Norsk Gjeldsinformasjon.

Les også:

Skal digitalisere Norge: Lover både pisk og gulrot for norske kommuner
Bygger restaurant under vann for 50 millioner kroner
Analytiker om London-børsens interesse: Dette rimer ikke med deres strategi