Mener USAs mektige sentralbanksjef baner vei for Olsens rentehopp
Når USA jekker opp sine renter blir det lettere for Øystein Olsen å henge seg på, mener porteføljeforvalter Olav Chen. I høst kan renten heves for første gang på over syv år.
Norges Bank offentliggjorde ny rentebeslutning torsdag klokken 10.00 - styringsrenten holdes fortsatt på rekordlave 0,5 prosent.
Renten skal opp, men ikke helt enda, har vært Olsens beskjed til norske lånekunder.
Men tidspunktet nærmer seg, sier ekspertene i E24s renteråd.
September er blitt utpekt som måneden der lånekostnaden skal skrus opp et hakk, for første gang på over syv år.
Les også: Norges Bank varsler dyrere boliglån
– Baner vei for Norges Bank
Etter finanskrisen ble rentene liggende på lave nivåer i mange land. Nå har lånekostnadene så smått begynt å stige, ikke minst i verdens største økonomi, den amerikanske.
Der har sentralbanken Federal Reserve allerede høynet sin styringsrente til et intervall på 1,75 til 2 prosent. Sentralbanksjef Jerome Powell har også mer krutt på lager – senest i sommer varslet han at renten skal videre opp.
Les mer: Varsler flere rentehevinger
Det gir rom for at sentralbanksjef Øystein Olsen kan øke styringsrenten her hjemme, ifølge senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand.
Les også: Sjeføkonom: Dette gjør at vi unngår rentesmell
– Hensynet til kronen og internasjonale renter vil alltid være der, men kan ikke alltid være føre var på kronestyrking. Nå har USA hevet renten og varsler flere, med dollarstyrking også. Dette baner vei for at Norges Bank kan henge seg på også, og starte hevingene i september, mener Chen.
En utfordring ved å være tidligere ute med renteøkning enn andre sentralbanker er at valutaen kan styrkes og gi en forverret konkurransesituasjon for eksportbedriftene.
Som Chen er inne på er imidlertid ikke Olsen den eneste med rentehevingsplaner, noe som kan gjøre det lettere å øke renten uten at kronen styrkes for mye.
Les mer: Disse ligger foran deg i løypa, Olsen
– Sterk nok til å tåle høyere renter
De økonomiske forholdene på hjemmebane taler også for at det er riktig å øke renten, mener flertallet i renterådet.
Våren 2016 kom det siste rentekuttet, da Norges Bank kjempet mot oljenedturen.
Nå er økonomien tilbake på føttene igjen.
Arbeidsledigheten har falt, veksten i fastlandsøkonomien er opp, og oljeprisen har steget til over 70 dollar per fat.
Men renten er fortsatt rekordlav.
– Økonomien virker å være sterk nok til å tåle litt høyere renter, og hvis renten ikke settes opp risikerer man at oppbygging av de finansielle ubalansene fortsetter, er vurderingen til DNB Markets-analytiker Jeanette Strøm Fjære.
Hun sikter til nordmenns galopperende gjeldsvekst. Gjelden vokser stadig mer enn folks inntekter, noe som har gitt en rekordhøy gjeld i forhold til inntektene.
– Argumentene for å sette opp renten er at oppturen i norsk økonomi ser ut til å holde seg godt, kronekursen er svak og arbeidsledigheten er om lag på normale nivåer. Renten er lav og gjelden i husholdningene høy, påpeker DNB-analytikeren.
– For lav rente over tid fordrer til økt gjeldsvekst og at husholdningene og bedriftene tilpasser seg deretter, som gjør sårbarheten i fremtiden større også. Med høyere renter i gode tider som tåler dette, får man også mulighet til å kutte renten igjen når dårligere tider igjen inntreffer, mener Chen i Storebrand.
Fjære i DNB Markets tror Norges Bank vil sette opp renten i september, før den heves to ganger i både 2019 og 2020. Det vil gi en styringsrente på 1,75 prosent ved utgangen av 2020, mot dagens 0,5 prosent.
Det synes deles av flertallet i renterådet.
– Norges Banks mantra er «tidligere og saktere» heller enn «senere og raskere» i normaliseringen av rentepolitikken, mener sjefstrateg Erica Blomgren i SEB.
Tror Europa stanser renteplanen
Unntaket er Eika Gruppens sjeføkonom Jan L. Andreassen. Han tror det blir med den ene rentehevingen, fordi rentene i Europa forblir lave:
– Uten renteheving i Den Europeiske Sentralbanken (ESB) må også Norges Bank roe sine ønsker om økte renter. Og ESB kommer neppe til å heve renten neste år, slik verden ser ut nå.
Hos Norges europeiske naboer er det ifølge Andreassen flere faktorer som gjør det vanskelig å heve rentene.
– Veksten i Europa er også på vei ned. Brexit, handelskriger, Tyrkias utfordringer og Italias politiske kaos vil alle bidra til å dempe optimismen i et aldrende Europa, mener sjeføkonomen.
