Brexit skjer fredag: Frykter Norge havner bak i køen

Fredag forlater Storbritannia formelt EU. Da begynner intense forhandlinger om hvordan verden skal bli etter brexit. Det kan bli vanskelig for Norge å hevde seg.

Publisert:,

Storbritannia skal forhandle handelsavtaler med EU, USA og mange flere, før overgangsperioden er slutt 31. desember i år. Det er et tøft selskap for Norge å hevde seg i, både når det gjelder tid og innhold.

– Det er viktig å sørge for at Norge ikke blir nedprioritert når britene skal forhandle med mange samtidig. Regjeringen må forhandle frem en best mulig avtale med Storbritannia , sier direktør for utenlandsavdelingen i NHO, Tore Myhre.

Richard Wood, Storbritannias ambassadør til Norge, er ikke veldig bekymret. Han understreker det positive forholdet og den gjensidige avhengigheten mellom våre land, og gleder seg til forhandlingene er i gang.

OPTIMIST: Britenes ambassadør til Norge, Richard Wood, er optimist foran forhandlingene både med EU og Norge.

Trond Solberg, VG

– Det har vært en vanskelig tid med mye usikkerhet, nå kan kan vi endelig gjennomføre resultatet av folkeavstemningen. Vi har en flertallsregjering, en plan og et godt utgangspunkt for positive forhandlinger, sier Richard Wood til VG.

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/15901

I løpet av overgangsperioden, vil Storbritannia følge EUs regelverk og være en del av det indre marked. Men de vil ikke lenger delta i Europaparlamentet eller andre politiske beslutningsorganer.

FORHANDLER: Atle Leikvoll leder brexit task-force nedsatt av regjeringen. De skal sørge for at Norge får best mulig avtaler.

Hallgeir Vågenes

Statsminister Boris Johnson har vært tydelig på at det er uaktuelt å be om utsettelse av overgangsperioden, mens EU på sin side har sagt at tidsrammen blir ekstremt krevende. I tillegg til handel, er det en en rekke andre områder Storbritannia må reforhandle før 31. desember. Noen av de viktigste er:

  • Politisamarbeid, sikkerhet og data-deling
  • Standarder og sikkerhet i luftfarten
  • Tilgang til fiskerisoner
  • Forsyninger av elektrisitet og gass
  • Lisensiering og regulering av medisiner

MANGE MOT: Mange blir glade når brexit endelig er et faktum, men veldig mange ser også det som nå skjer som en tragedie.

Nina Eirin Rangøy

Hvis en ny avtale ikke er på plass når Storbritannia forlater det indre marked og EUs tollunion, blir det handel med tollbarrièrer, skatter, avgifter og kaos.

Det kan bli svært utfordrende for Norge å sikre sine interesser.

NÅ SKJER DET: Det har vært mange demonstrasjoner i london de siste årene, både av tilhengere og motstandere av brexit.

Klaudia Lech, VG

Bare antall avtaler som skal forhandles, øker voldsomt.

– Før hadde Storbritannia én avtale med 27 land, nå skal de ha 27 avtaler med 27 land. Og hvem skal overvåke og megle når det oppstår uenighet om hvordan avtalene praktiseres, for eksempel fiskerisoner, spør professor Jarle Trondal ved universitetet i Agder og Universitetet i Oslo.

Han påpeker også at de britiske departementene er underbemannet både i antall ansatte og spesialkompetanse, fordi mange av deres oppgaver ble overført til EU og Brussel etter 1973.

– Dette er en historisk forvaltningsreform vi knapt har sett maken til, sier Trondal.

FLERTALL: Etter valget i desember i fjor, har Boris Johnson nå flertall i parlamentet og dermed lettere for å få gjennom saker.

JESSICA TAYLOR / UK PARLIAMENT
Les også

Frykter at brexit kan true norske lokalsamfunn

Et lyspunkt er at Storbritannia i utgangspunktet vil ha frihandel og fortsatt samarbeid.

Men det kan komme krav fra fiskere, bønder, ulike næringer, fra Skottland og fra Brexit-fløyen. Bøndene har blitt vant til EU-subsidier og fiskerne vil ha tilbake fangstkvotene. Dette kan ha ringvirkninger for Norge.

Forhandlingene mellom Norge og Storbritannia blir vanskelige der det er snakk om penger, proteksjonisme og fordelingsspørsmål.

FISH&CHIPS: Norge eksporterer enorme mengder både laks og hvit fisk til nasjonalretten fish and chips.

Janne Moller-Hansen, VG

– Norge har verdens høyeste tollvern for jordbruk, og det passer dårlig inn i Brexit-planene om å bli en forkjemper for frihandel på verdensbasis. For fiskeri kan fordelingen av fangstkvoter bli et mer komplisert trekant-forhold mellom Norge, EU og Storbritannia, påpeker Melchior.

Ambassadør Wood er likevel optimistisk:

– Nå har vi alle samme mål om å få til en best mulig avtale for begge parter. Husk at Norge er den største leverandøren av energi og fisk til Storbritannia, og vi er Norges største handelspartner. Alt ligger til rette for at vi skal bli enige, jeg er veldig optimistisk, sier han.

Så du tror ikke at fiskeriforhandlingene kan bli vanskelige?

– Det har jeg ikke sagt, sier Wood.

Les også

Brexit-mareritt for norsk bedrift: Frykter eksporten vil dø ut

NHO frykter at Norge uansett kommer dårligere ut enn i dag.

– En ny avtale vil ikke sikre like gode handelsvilkår som EØS. Det betyr at det 1. januar 2021 oppstår nye handelshindre i form av grensekontroll, kvalitetskontroller og nye godkjenningsprosedyrer. Det blir nye tollprosedyrer som i verste fall innebærer lange køer og forsinkelser på grensen. Det blir også vanskeligere å hente inn britiske arbeidere, og dette er noe norske bedrifter må forberede seg på, sier Myhre.

Han understreker at faren for en hard brexit langt fra er over , og mener myndighetene også bør sørge for en nødløsningsavtale om fortsatt tollfrihet på varer.