Kommentar: Tangen må gå

Skal vi vedde?

Sentralbank, Oljefond, representantskap, finanskomité.

Du sitrer kanskje ikke av spenning når du hører disse ordene?

Hva med dette: I mai ga bettingselskapet Coolbet oddsen 1,90 på at Nicolai Tangen fortsatt er navnet på Oljefondsjefen ved utgangen av 2020.

Hvordan kunne den nyansatte sjefen for vår nasjonalformue ende som gamblingobjekt?

Det er sjefen for Norges Bank, Øystein Olsen, som er ansvarlig for å ansette Oljefondets leder. Det er et viktig poeng i norsk statsbygging at politikere ikke har noe med denne å gjøre.

Det er faglig dyktighet som skal avgjøre hvem som får jobben, ikke hvem de som til enhver tid sitter med makten foretrekker.

Stortinget har derfor lite de skulle ha sagt rundt denne ansettelsen. Det finnes imidlertid et stortingsutnevnt representantskap bestående av 15 medlemmer, som kontrollerer at regler og prosedyrer rundt Norges Bank overholdes.

Disse har rettet kraftig og tiltagende kritikk mot ansettelsen av Tangen.

Representantskapet reagerer hovedsakelig på tre ting ved ansettelsen.

Den første er at Olsen ikke førte Tangen opp på den offisielle søkerlisten til stillingen. Med det brøt han norsk offentlighetslov.

Den andre er at Tangen har plassert formuen sin, som sist ble målt til 5,5 milliarder, i en rekke skatteparadis.

Hvordan kan Tangen med troverdighet bidra i den internasjonale kampen mot de skadelige skatteparadisene, men samtidig tjene grovt på disse privat?

Og hvordan tar det seg ut når de etiske kravene til Oljefondet, altså våre felles sparepenger, er strengere enn de Tangen praktiserer for sine egne sparepenger?

Det tredje, og klart mest alvorlige problemet ved ansettelsen er imidlertid at Tangen fortsatt eier 43 prosent i sitt hedgefondselskap Ako Capital. Dette selskapet har mange investeringer som blir påvirket av Oljefondets investeringer.

Selskapet er hans livsverk, og han skal tilbake til å drifte det når tiden i Oljefondet er forbi. I mellomtiden er det duket for et hav av interessekonflikter.

• Hvordan kan Tangen være med på å ta beslutninger om Oljefondets investeringer, dersom disse også får konsekvenser for selskaper Ako eier?
• Hva skjer dersom en investering er god for Oljefondet, men dårlig for Tangen?
• Kan man få et akademisk fagmiljø til å evaluere Oljefondets prestasjon under Tangens ledelse, dersom dette fagmiljøet støttes økonomisk av Tangens veldedighetsfond?

Også videre.

Det er ingen som mistenker Tangen for å ha baktanker med å søke seg til Oljefondet. Tvert imot virker Tangen som en smart, engasjert og redelig fyr. Han går også dramatisk ned i lønn med denne jobben – til 6,65 millioner i året.

Likevel: Når det gjelder forvaltningen av vår felles oljeskatt, finnes det ikke rom for tvil.

I rettsstaten og sivilsamfunnet er man uskyldig inntil det motsatte er bevist. Når en person med tunge økonomiske interesser besitter en av landets mektigste jobber, må det være motsatt: Det er Tangen, eller rettere sagt Olsen, sin jobb å overbevise oss om at pengene våre er i de aller beste hender.

Olsen skal forsikre oss om at det aldri vil kunne oppstå situasjoner hvor det som er Oljefondets beste går på akkord med sjefens personlige formue.

Representantskapet er ikke overbevist.

Mandag denne uken kalte Finanskomitéen, som består av representanter fra alle stortingspartiene, inn til en åpen høring. Partiene skal komme med sin innsigelse innen 21. august – vel en uke før Tangen etter planen skal begynne i jobben.

SV, Sp og Rødt har allerede insinuert at de kommer til å rette sterk kritikk mot prosessen. Flere andre partier viste også tydelig skepsis under mandagens høring.

Dersom vesentlige deler av Stortinget ikke er trygg på ansettelsen av Tangen bør Olsen følge ham til døren, og lukke seg selv ut i samme slengen.

Selv om Stortinget ikke har formell makt til å gjøre om ansettelsen, representerer det hele befolkningen – og det er vi som eier Oljefondet.

Det kan virke ironisk å skulle takke nei til en så dyktig forvalter som Tangen. Å styre Oljefondet innebærer imidlertid ikke bare å forvalte penger, men også tillit og omdømme.

En sjef med sterke personlige investeringsinteresser og et nært forhold til skatteparadiser, er ikke nødvendigvis den beste til å lede pensjonsfondet vårt – selv om han har vært flink å gjøre seg selv og andre rike.

Dersom Coolbet åpner for en ny runde med Tangen-veddemål, er det nok færre som tipper at han blir sittende.

Selv kan jeg imidlertid ikke sette penger på at han må gå, samtidig som jeg oppfordrer til det i avisen. Det ville skapt en interessekonflikt hvor dere lesere lurer på om jeg skriver dette for å øke mine egne sjanser til å tjene penger.

En slik usikkerhet kan vi ikke leve med, hverken i pressen eller oljefondsforvaltningen.

Det burde være åpenbart.